Sammendrag
Georgia Burrus Burgess var den første syvendedagsadventistiske misjonæren til det indiske subkontinentet og den første ugifte adventistkvinnen som ble sendt til et ikke-kristent land. Hun ble født i California 19. juli 1866, ble adventist som sekstenåring mot familiens vilje, utdannet seg ved Healdsburg College og Oakland Bible Training School, og seilte som tjueåtteåring alene til India med SS Bengal i desember 1894, og ankom Calcutta 23. januar 1895. I løpet av de neste trettini årene lærte hun bengali, hindustani og khasi; hennes vitnesbyrd førte til de to første dåpene i India (Kheroda Bose og Nanibala); hun giftet seg med Luther J. Burgess i 1902; og sammen med ham var hun pioner i adventistarbeidet i Bengal, ved foten av Himalaya, i Punjab og i Khasi-fjellene i Meghalaya. s sviktende helse tvang dem til å flytte tilbake til California for godt i 1934, og hun døde i National City 25. september 1948.
Fra California til Calcutta (1866–1895)
Ifølge Gordon E. Christos artikkel i Encyclopedia of Seventh-day Adventists ble Georgia Anna Burrus født 19. juli 1866. Til tross for motstand fra familien ble hun medlem av Syvendedagsadventistkirken som sekstenåring, jobbet seg gjennom studiene ved Healdsburg College, underviste ved Bible Training School i Oakland, og ble i 1893 valgt av Generalkonferansen til å bli sendt til India sammen med Myrtle Griffis. Hennes ledsagers sviktende helse hindret Griffis i å reise, men Georgia kom seg selv etter et medisinsk tilbakeslag og tolket bedringen som et tegn på Herrens kall. Hun meldte seg på sykepleierkurset ved St. Helena og et spesialkurs ved Battle Creek for utenlandsk misjonsarbeid, og i desember 1894 seilte hun alene med SS Bengal og ankom Calcutta 23. januar 1895.
Ella May White Robinsons Over My Shoulder beskriver den opprinnelige utnevnelsen i 1894: «I løpet av våren 1894 ble to unge kvinner, Georgia Burrus, en bibelinstruktør som gikk fra hus til hus i California-konferansen, og Myrtle Griffis, fra Oakland City Mission, utnevnt til å reise til India og starte pionerarbeid blant kvinnene» (Over My Shoulder, s. 43, avsnitt 4).
Loughboroughs The Great Second Advent Movement beskriver hennes ankomst og umiddelbare språkarbeid: «I 1895 forlot frøken Georgia Burrus California for å reise til India. Ved ankomsten begynte hun umiddelbart å studere bengalsk, og gikk snart i gang med misjonsarbeidet» (The Great Second Advent Movement, s. 439, avsnitt 1). Samme avsnitt beskriver de første fruktene: «Frem til 1896 hadde flere personer begynt å holde Herrens sabbat gjennom omgang med våre arbeidere» (The Great Second Advent Movement, s. 439, avsnitt 1).
Pionérarbeid i Bengal (1895–1902)
Loughboroughs The Great Second Advent Movement beskriver ankomsten av forsterkninger i 1896: «Arbeiderne i feltet i 1896 var eldste D. A. Robinson og hans kone. Frøken May Taylor og frøken Georgia Burrus var bibelarbeidere» (The Great Second Advent Movement, s. 439, avsnitt 2). Samme avsnitt beskriver sorgen som fulgte: «Både han og eldste D. A. Robinson døde i Karmatar, Bengal, India, i slutten av desember 1899» (The Great Second Advent Movement, s. 439, avsnitt 2).
Ifølge ESDA grunnla Georgia og Martha May Taylor den første adventistskolen i India. Kheroda Bose, som sammen med Georgia underviste ved skolen, ble den første indiske konvertitten som ble døpt i SDA-kirken; Nanibala – en ung bengalsk kvinne som Georgia besøkte regelmessig i hennes hjem – ble den første ikke-kristne konvertitten som ble døpt i India. Begge dåpene var et direkte resultat av Georgias personlige dør-til-dør-arbeid.
General Conference Bulletin fra 1901 dokumenterer den lange isolasjonen av hennes zenana-arbeid: «Se på de millioner av hjemmene i India som kun kan nås gjennom zenana-arbeidet. Det meste av tiden har vi bare søster Burrus til dette arbeidet, som har gått inn og ut blant folket. Hennes arbeid skinner ikke særlig gjennom i statistikken, men hun kjenner til mange hjem hvor beboerne nesten er troende, selv om de er bundet av sosiale lover og kaste, av en særegen form for familieliv» (General Conference Bulletin, 16. april 1901, s. 258, par. 2).
En uke senere rapporterte det samme Bulletin om omfanget av feltet og hennes overføring til Chandernagore: «Blant kvinnene i India, i deres hjem, eller zenanaer, har vi et enormt felt» (General Conference Bulletin, 23. april 1901, s. 435, avsnitt 4).
Ekteskap og tilbake til misjonsfeltet (1902–1906)
Ifølge ESDA giftet Georgia seg i 1902 med Luther J. Burgess, som året før var blitt sendt som sekretær og kasserer for India-misjonen, i en enkel seremoni i adventistkapellet på Free School Street i Calcutta, ledet av J. L. Shaw. Året etter la Luther ned sitt administrative verv, og paret flyttet til Karmatar for å ta ansvaret for skolen og barnehjemmet der. Sviktende helse tvang dem til å returnere til Amerika i midten av 1904; da misjonsstyret manglet midler til deres hjemreise, påtok de seg å selge tjue tusen eksemplarer av magasinet Bible Training School til ti cent stykket for å finansiere sin egen hjemreise, og seilte til slutt tilbake i 1906.
Pionerer i Nord-India (1906–1934)
General Conference Bulletin fra 1909 rapporterer om starten på deres arbeid blant hindustanerne: «Vårt arbeid blant hindustanerne, som teller mer enn åtti millioner mennesker, begynte for litt under fire år siden da bror L. J. Burgess og hans kone vendte tilbake til India» (General Conference Bulletin, 2. juni 1909, s. 273, avsnitt 3).
Samme utgaves hyllest til deres språkopplæring fortsetter i samme avsnitt: «Takket være innsatsen fra eldste Haskell og hans kone samt andre gode venner i Amerika, kunne bror og søster Burgess vie all sin tid til å studere hindi og senere urdu, som er de to grenene av det hindustanske språket. Guds velsignelse har hvilt over disse arbeiderne på en helt bestemt måte mens de stille har arbeidet blant folket» (General Conference Bulletin, 2. juni 1909, s. 273, avsnitt 3).
General Conference Bulletin fra 1913 omtaler Garhwal-håndverksskolen de startet i 1910: «For nesten tre år siden startet bror og søster Burgess en håndverksskole i fjellene i Garhwal. De fant en vakker beliggenhet blant de høye Himalaya-fjellene. Det er reist et skolehus, et misjonshus, to sovesaler og andre små bygninger» (General Conference Bulletin, 28. mai 1913, s. 170, avsnitt 15).
Den samme sesjonen ønsket dem formelt velkommen som veteraner i feltet: «Broder og søster L. J. Burgess, som har vært pionerer blant hinduene i Nord-India de siste syv og et halvt årene, er til stede på denne konferansen» (General Conference Bulletin, 28. mai 1913, s. 170, avsnitt 13).
På den samme konferansen ba fru Burgess frøken Nonibala Burrus – den bengalske konvertitten som hadde tatt sin lærers etternavn – opp på talerstolen og presenterte henne for forsamlingen: «Hun er den første i India som har konvertert fra hedenskap til vår tro. Hun arbeider med medisinsk arbeid i dette landet og forbereder seg på å reise tilbake for å arbeide for sitt eget folk. Hun omfavnet sannheten i 1897» (General Conference Bulletin, 29. mai 1913, s. 187, par. 7).
Ellen Whites personlige oppmuntring (1906)
Ellen Whites brev fra oktober 1906 til W. C. White beskriver den oppmuntringen hun hentet fra Burgess-rapportene: «Vi har mottatt og lest ditt interessante brev, samt vedleggene fra søster Burgess. Takk for at du sendte disse meldingene. Opplevelsene de forteller om, er svært oppmuntrende» (Letters and Manuscripts, bind 21, brev 192, 1906, avsnitt 1).
Et år senere skriver Ellen White det samme i et brev fra oktober 1907: «Jeg sender deg en kopi av et brev jeg nettopp har mottatt fra bror Haskell, der han forteller om bror og søster Burgess’ arbeid i India» (Letters and Manuscripts, bind 22, brev 282, 1907, par. 7).
De siste årene og døden (1914–1948)
Ifølge ESDA tvang Georgias helse henne til en kortvarig retur til California i 1914; tilbake i India ble hun og Luther overført til Calcutta, hvor Luther ble utnevnt til superintendent for Bengal-misjonen og Georgia etablerte en bengalsk jenteskole. I 1919 holdt de evangeliseringsmøter i Shillong i Khasi-fjellene (i en høyde på rundt 1500 meter), tiltrukket dit av Hardinge-familien som Georgia tidligere hadde vunnet i Calcutta. Gjennom 1920-årene bidro de til å åpne Ranchi og Hazaribagh, og bosatte seg deretter i Shillong for å være pionerer for adventistarbeidet blant det khasi-talende folket i Meghalaya. Sviktende helse tvang dem til slutt til å returnere permanent til USA i 1934, hvor de bosatte seg nær Paradise Valley Sanitarium i National City, California. Georgia Burgess døde i National City 25. september 1948, i sitt åttitoende år.
De første omvendelsene i det som i dag er Bangladesh kan spores tilbake til et traktat Georgia delte ut på jernbanestasjonen i Calcutta; Hardinge-familiens omvendelse fulgte hennes vegetariske kokebok; og hennes tiår med tålmodige besøk i zenanaene, språkstudier og skoleundervisning la grunnlaget som Adventistkirken i India, Pakistan, Bangladesh og Meghalaya ble bygget på.