Sammendrag
Frederick Carnes Gilbert (født Cohen) var den pionerende adventistmisjonæren blant det jødiske folk, en russisk-polsk ortodoks jøde som konverterte til Kristus i Boston i 1889, grunnla Adventist Jewish Mission, organiserte den jødiske avdelingen i det nordamerikanske utenriksdepartementet i 1911, tjente som overordnet for det jødiske arbeidet i Syvendedagsadventistkirken i førti år, og ble valgt til en av de første generalfeltssekretærene i Generalkonferansen i 1922. Født av Falk og Miriam Cohen i London, England, 30. september 1867 — flyktninger som hadde flyktet fra antisemittisme i Suwalki, Polen og Tyskland — emigrerte han til Amerika i mai 1886, ble døpt inn i Adventistkirken 16. april 1889 og arbeidet i femtifem år som en av kirkens mest elskede evangelister, forfattere og eldste statsmenn. Ellen White satte uvanlig stor pris på hans arbeid og skrev i 1904 at «Vi trenger hundre slike menn der vi nå har én» (19LtMs, Lt 391, 1904, par. 10). Han døde i Takoma Park, Maryland, 31. august 1946.
Fra Suwalki til South Lancaster (1867–1894)
Ifølge Benjamin Bakers artikkel i Encyclopedia of Seventh-day Adventists ble Frederick Carnes Cohen født i London, England, 30. september 1867, som sønn av Falk og Miriam Cohen – jødiske flyktninger fra Suwalki, Polen (den gang et territorium i det russiske imperiet), som hadde flyktet til Tyskland og deretter til England på jakt etter toleranse. Han ble oppdratt i streng ortodoksi, utdannet av en rabbiner i Talmud Torah, hadde en bar mitzvah og vurderte en karriere som rabbiner. Faren hans døde da han var femten. I mai 1886 seilte han alene til Amerika, hvor han endret etternavnet sitt til Gilbert. Etter et år med arbeid i en klesfabrikk i New York City og en periode med arbeidsledighet, sult og ensomhet, flyttet han til Boston, fant losji i adventisthjemmet til G. F. Fiske, og gjennom Fiske-familiens stille vitnesbyrd kom han til tro på Kristus. Han ble døpt inn i Syvendedagsadventistkirken 16. april 1889 av Orville Orlando Farnsworth – utstøtt av sin jødiske familie, angrepet av sine kolleger på fabrikken, men urokkelig i sin overbevisning. Han begynte på South Lancaster Academy i 1890 og ble uteksaminert i 1894. Den 16. mars 1896 giftet han seg med Ella May Graham – født 11. juli 1865 i Mansfield, Connecticut, datter av to tidlige sabbatsadventister, døpt av S. N. Haskell i 1877, og en av de første elevene ved South Lancaster Academy.
Boston Jewish Mission og Gilberts offentlige tjeneste (1894–1907)
I juni 1894 startet Gilbert et offentlig evangeliseringsarbeid blant de tjue tusen jødene i Boston, hvor han forkynte på jiddisk på friluftsmøter, debatterte i synagoger og ga ut sitt første traktat, Hebrews, and Rights of Conscience. Han ble ordinert på New England Conference-leirmøtet i West Newton, Massachusetts, i juni 1898. I slutten av 1905 leide han og A. E. Place en bygning i den sørlige delen av Boston til en jødisk misjon, som ble innviet 17. april 1906 – det største dedikerte initiativet trossamfunnet da hadde gjennomført blant det jødiske folket. Ifølge ESDA holdt misjonen religiøse møter, sabbatsskole og gudstjenester, ga medisinsk hjelp, tok imot foreldreløse barn, matet de fattige, tilbød sykurs, ga ut Gilberts traktater og et månedlig magasin, The Good Tidings of the Messiah, og delte ut litteratur; utendørsmøter tiltrakk seg steinkasting og flaskekasting, og politiet var noen ganger til stede.
Ellen Whites personlige vurdering av hans arbeid
Ellen Whites brev fra 1904, etter hennes samtale med Gilbert: «Jeg hadde en samtale med bror Gilbert. Jeg kan ikke forby eller motvirke ham i hans arbeid. Vi trenger hundre slike menn der vi nå har én. Budskapet må nå ut til menighetene; og hvis dette er en av måtene, vil vi si: Gud være lovet, og ikke motvirke noen som kan forkynne Ordet» (Letters and Manuscripts, bind 19, brev 391, 1904, par. 10).
Ellen Whites brev fra 1906 der hun roser arbeidet i Boston: «Vi hører at det nå gjøres noe i Boston. Vi gleder oss over å høre, gjennom en rapport i en nylig utgave av Review, om eldste L. S. Wheelers arbeid som pastor i Boston-menigheten, og om arbeidet til hans trofaste medarbeidere. Vi er også glade for å høre at eldste F. C. Gilbert har arbeidet i Everett, en forstad. Vi håper at de som har ansvaret for arbeidet i New England vil samarbeide med ledelsen ved Melrose Sanitarium om å ta aktive skritt for å utføre det arbeidet som bør gjøres i Boston» (Letters and Manuscripts, bind 21, brev 148, 1906, par. 10).
Ellen Whites brev fra 1903 til Gilbert selv, gjengitt i *This Day with God*: «Å, om bare vårt folk kunne innse hvilke fordeler de ville få hvis de stadig vendte blikket mot Jesus!» (*This Day with God*, s. 96, avsnitt 6).
Jødisk avdeling (1907–1922)
Ifølge ESDA ble Gilbert utnevnt til sekretær for den jødiske avdelingen i Central New England Conference i 1907; 25. mars 1911 ble denne avdelingen omorganisert under Generalkonferansens nordamerikanske utenriksavdeling med Gilbert som den første lederen. I 1911 hadde han også gitt ut sin selvbiografi, From Judaism to Christianity and Gospel Work Among the Hebrews (South Lancaster, Massachusetts: Good Tidings Press), og sin sentrale apologetiske bok Practical Lessons from the Experience of Israel for the Church of To-day (1902, utvidet 826-siders andre utgave 1914).
General Conference Bulletin fra 1913 gjengir L. R. Conradis innledning til sin rapport: «L. R. Conradi: Vi vil fortsette rapportene fra General Conference’s utenriksavdeling som ble påbegynt i morges. Den neste rapporten handler om arbeidet blant jødene. Denne vil ledes av bror F. C. Gilbert. Talerne vil ha ti minutter hver» (General Conference Bulletin, 20. mai 1913, s. 58, par. 17).
Den samme Bulletinens generelle rapport om kirkens utenlandsarbeid til den generalkonferansen dokumenterte frukten Gilberts arbeid da hadde begynt å bære: «Et annet oppmuntrende trekk er den økende interessen blant jødene. Det ivrige arbeidet til eldste F. C. Gilbert og litteraturen som har blitt distribuert» (General Conference Bulletin, 20. mai 1913, s. 53, par. 6).
Generalfeltsekretær (1922–1944) og død (1946)
På generalkonferansen i 1922 ble stillingen som generalfeltssekretær opprettet; Gilbert ble valgt som en av de fem første og flyttet sammen med Ella fra Massachusetts til Takoma Park i Maryland. Ifølge ESDA omfattet hans internasjonale reiserute lengre besøk til Far Eastern Division (1923, inkludert det store Kanto-jordskjelvet som han overlevde om bord på et skip fra Kina til Japan 1. september 1923), Inter-American Division (1934–1935), India (1939) og South American Division (1943). Gjennom tjuefire år i stillingen skrev han en rekke artikler, flere bøker – blant annet Divine Predictions of Mrs. Ellen G. White Fulfilled (1922) og Messiah in His Sanctuary (1937) – og var en utrettelig evangelist, innsamlingsansvarlig og eldre statsmann. I 1933 innvilget Generalkonferansen ham en to ukers ferie, den første han hadde tatt på tjuefem år.
Et alvorlig hjerneslag i 1943 markerte begynnelsen på slutten. Ella døde tidlig i 1944 etter nesten femti års ekteskap. Gilbert trakk seg som leder for den jødiske avdelingen 21. desember 1944. Han døde i Takoma Park på sabbatsmorgenen 31. august 1946, i sitt syttiniende år. Protokollen fra Generalkonferansens komité beskriver ham som en som «var en ivrig, hengiven arbeider, som ikke anså noen oppgave for vanskelig å påta seg».
Gilberts fire barn var Ruth Marjorie Miller (1897–1979), Miriam G. Tymeson (1902–1984, grunnlegger av John Nevins Andrews School i Takoma Park), William Paul (1903–1958) og Louis B. (1910–?).