Sammendrag
George Washington Amadon jobbet som hestepasser på slepestien langs Eriekanalen da han var fjorten, som typesetter til fem dollar i uken ved Rochester Review-trykkeriet da han var tjueen, og som visepresident i Seventh-day Adventist Publishing Association før han fylte førti. Han lærte seg selv atten gamle og moderne språk slik at han kunne sette typer for kirkens fremmedspråklige traktater, han redigerte Youth’s Instructor fra 1858 til 1864, tjente som eldste i Battle Creek Tabernacle og viet femtiåtte år av sitt liv – fra 1855 til sin død i 1913 – til forlagsarbeidet i Battle Creek. Han giftet seg med Martha Dorner Byington, datter av John Byington (den første presidenten for Generalkonferansen), 24. november 1860; hun overlevde ham med tjuefire år.
Begynnelsen (1832–1853)
Amadon ble født 30. august 1832 i Sand Lake, New York, som den eldste av fem barn av Philanda og Eliza Amadon. Han tilbrakte en del av barndommen hos sin bestefar i nærheten av Boston og resten i det nordlige New York, hvor han i tidlig tenårene kjørte muldyr langs slepestien ved Eriekanalen. På slutten av 1840-tallet studerte han en kort periode ved Oberlin College i Ohio.
I 1853 førte James og Ellen White og J. N. Loughborough den tjueen år gamle Amadon til den sabbatsholdende adventistiske troen, og han ble ansatt ved Review-trykkeriet i Rochester, New York. Da forlagsvirksomheten flyttet til Battle Creek, Michigan, i 1855, flyttet Amadon med; han skulle aldri forlate stedet.
En produktiv hånd ved trykkpressen (1855–1880-årene)
Amadon var, etter eget utsagn, «selvlært» – og han lærte seg selv godt. Han lærte hebraisk, gresk, tysk, dansk, svensk, fransk og et dusin andre språk, slik at han kunne sette sammen traktatene på fremmedspråk som begynte å strømme ut fra trykkeriet i Battle Creek på slutten av 1850-tallet og 1860-tallet. Ifølge hans egne dagbøker kunne han sette ti tusen typer på en dag, og han jobbet ofte tolv til seksten timer om dagen, inkludert lørdagskvelder og søndager. I oktober 1863 «valgte» Generalkonferansen, på forslag fra eldste J. B. Frisbie, ham «enstemmig» til redaktør for Youth’s Instructor (Advent Review and Sabbath Herald, 6. oktober 1863, side 149.48).
Hans egen penn – ofte i korte lederartikler i Review – holdt kirkens blikk rettet mot de profetiske tider. I en av disse spaltene skrev han om en generasjon som var blitt forvrengt og pervers, og oppfordret de troende til å «forene våre kjæreste interesser uatskillelig med Guds sak; søke beskyttelse i hans allmektige arm; da skal vi bestå den kommende dagen.» (Lest We Forget, kap. 141, s. 276, ¶ 4).
I en annen skrev han om tidens presserende karakter: «Brødre, la oss våkne opp for Guds sak. La oss ikke sove som andre gjør. Tiden blir stadig farligere. Systemer undergraves, trosbekjennelser sprekker, troner rystes, menneskers hjerter svikter dem av frykt, og snart vil hver manns gjerning bli prøvet for å se hva slags den er. Den kristnes håp er urokkelig, for det er grunnlagt på Bibelen. Det vil bestå den brennende prøvelsen som ligger rett foran oss.» (Lest We Forget, kap. 141, s. 276, ¶ 6).
Ektemann, far og pastor (1860–1881)
I 1857 møtte Amadon Martha Dorner Byington, som nylig hadde flyttet til Battle Creek fra Bucks Bridge i New York for å bo hos familien White. De giftet seg 24. november 1860 i en seremoni ledet av Marthas far, John Byington – tre år før han ble den første presidenten for Generalkonferansen. Amadon-paret fikk to døtre, Kate (1866) og Grace (1872), og adopterte en sønn, Claude, i 1876.
Gjennom 1860- og 1870-årene støttet Amadon James og Ellen White gjennom gjentatte personlige og institusjonelle kriser. I mars 1863 var han med i komiteen som frikjente White-paret for anklager om profittjakt og utarbeidet en 39-siders «Vindication of the Business Career of Elder James White» (Forsvar for eldste James Whites forretningskarriere), med 74 skriftlige vitneforklaringer fra karaktervitner. Etter James’ første hjerneslag i 1865 tok han og Adelia Van Horn ansvaret for forlagsvirksomheten i to måneder mens James kom seg. I 1867 og 1868, da James var ute av stand til det, reiste han med Ellen på hennes foredragsturneer.
Ellen White skrev i 1869 og beskrev både hans tjeneste og den belastningen det kostet ham: «Broder Amadon har båret det fra deg som bare få menn ville tåle. Du har et arbeid å gjøre og bare litt tid til å gjøre det på. Hans innflytelse er blitt ødelagt av din innflytelse på ham.» (Manuscript Releases, Brev 9, 1869, par. 8).
Om sin egen pastorale ånd skrev Amadon: «Min sjel skjelver når jeg tenker på hvor mye Guds folk svikter når det gjelder å leve opp til Bibelens krav. Vi lever i den tiden da profeten sier: Gud skal vende fedrenes hjerter til barna, Mal. 4:6, og hva betyr dette annet enn katekese i hjemmet og undervisning i sabbatsskolen? Jeg har aldri sett viktigheten av bibelundervisning og sabbatsskoleundervisning som i dag, og skal arbeide videre» (Lest We Forget, kap. 141, s. 276, ¶ 5).
Død (1913)
George W. Amadon døde i Battle Creek 20. mars 1913, i sitt åttiførste år. Hans enke Martha levde i ytterligere tjuefire år og døde 4. februar 1937. Nekrologen i Review and Herald ble publisert samme uke som han døde.