Sammendrag
Irwin Henry Evans var en bondegutt fra Michigan som allerede i begynnelsen av tjueårene hadde begynt å forkynne den tredje engels budskap; da han var seksti, hadde han tjent som president for Michigan-konferansen, kasserer for Generalkonferansen (1903–1910), den første presidenten for Nord-Amerikanske divisjon (1914–1918) og superintendent for den asiatiske divisjonen. Han var salmedikter og misjonsadministrator, og hans visjon formet adventistenes misjonsarbeid i Asia i den første generasjonen av det tjuende århundret. Han døde i 1945, 83 år gammel.
Tidlig liv og omvendelse (1862–1882)
Ifølge Encyclopedia of Seventh-day Adventists (Michael W. Campbell) ble Irwin H. Evans født 10. april 1862 i North Plains, Ionia County, Michigan, som sønn av William og Ruth Ann (født Locke) Evans. Han ble omvendt og døpt i en alder av tolv år. ESDA beskriver hvordan hans barndom ga en forsmak på hans senere tjeneste: fra sin ungdom «hadde han prestegjerningen som sitt mål», og han «pleide å gå ut og preke til trestubber på farens gård». Han begynte sin tjeneste som lisensiat i 1882, og underviste på skolen om vinteren for å forsørge seg.
Tjeneste, ekteskap og presidentskap i Michigan Conference (1884–1900)
Evans deltok i evangeliske møter i Michigan i 1884 og fikk prestelisens samme år. Han ble overført til Kentucky i 1885 og ordinert på Kentucky Camp Meeting i 1886. I 1887 var han tilbake i Michigan, hvor han fungerte som president for Michigan Sabbath School Association og sekretær for Michigan Health and Temperance Association.
I 1887 giftet Evans seg med Emma Ferry. De fikk fire barn – Arthur Henry (1888), Edith (1890), Jessie Ruth (1892) og Jerome (1894). Emma døde i 1903.
I 1891 ble Evans valgt til president for Michigan Conference. Fra 15. mars til 23. april 1893 organiserte han et seks ukers institutt for misjonærer – den største samlingen av sitt slag til da, med minst 200 deltakere.
Kasserer i Generalkonferansen (1903–1910) og Nord-Amerikanske divisjon
I 1903 ble Evans valgt til kasserer for Generalkonferansen, en stilling han hadde frem til 1910. Ellen White, som i 1904 skrev om hans tjeneste i Canada, holdt hans navn i god anseelse blant sine betrodde brødre: «Jeg har mottatt et utmerket brev fra eldste I. H. Evans, skrevet fra Canada, hvor han deltok på et leirmøte. Jeg vil sende deg en kopi av brevet, slik at du kan glede deg over det sammen med oss» (Manuscript Releases, Brev 229, 1904, par. 7).
I et vitnesbyrd fra 1905 grupperte Ellen White Evans sammen med Daniells, Prescott og Washburn som en av «våre ledende brødre»: «Jeg ble instruert om at jeg hadde et budskap å overbringe til våre ledende brødre: til eldste Daniells, eldste Prescott, eldste Washburn og eldste Evans» (Manuscript Releases, brev 205, 1905, par. 6).
I 1910 nedtegnet Ellen White en samtale med Evans om kirkens arbeid i byene: «Under vår samtale gjorde eldste Evans meg oppmerksom på det faktum at det nå brukes betydelige midler på å bringe budskapet om den nåværende sannheten til de som bor i byene. Noe er blitt gjort, det er sant; men Gud krever av sitt folk et langt større arbeid enn noe som har blitt gjort i de siste årene» (Manuscript Releases, Manuskript 25, 1910, par. 5).
I 1914 ble Evans den første presidenten for Nord-Amerikanske divisjon. Han tjente i den rollen frem til 1918.
Superintendent for den asiatiske divisjonen
Etter sin periode som president for Nord-Amerikanske Divisjon tjente Evans som overhode for Den asiatiske divisjonen i Generalkonferansen. General Conference Bulletin fra 1913 dokumenterer den høye aktelsen hans arbeid ble møtt med: «Første punkt på dagsordenen vil være rapporten fra eldste Evans, overhode for Den asiatiske divisjonen i Generalkonferansen» (General Conference Bulletin, 19. mai 1913, side 34.16). Samme møte fortsatte: «Elder Evans la deretter frem følgende rapport» (General Conference Bulletin, 19. mai 1913, side 34.17). Når han snakker om en uoppnådd gruppe i feltet, skal Evans ha sagt: «Det er fantastisk å tenke på at det finnes en gruppe på tretti mennesker som holder sabbaten, uten at det hittil er gjort noen innsats for å nå dette feltet» (General Conference Bulletin, 19. mai 1913, side 37.12).
Ifølge ESDA tjente Evans sytten år som misjonær i Asia, hvor han bygde opp adventistarbeidet i Kina, Japan, Korea, Filippinene og India.
Død (1945)
Ifølge Encyclopedia of Seventh-day Adventists døde Evans i 1945 i en alder av åttitre år, etter å ha overlevd sin første kone med mer enn fire tiår.