Sammendrag
Luther Willis Warren var pioneren innen organisert adventistisk ungdomsarbeid — grunnlegger av Sunshine Bands (1894), hovedarkitekten bak Junior and Senior Missionary Volunteer (MV) Societies, som ble organisert som en egen avdeling under Generalkonferansen i 1907, og (sammen med Goodloe Harper Bell) en av hovedpådriverne bak adventistkirkens skolebevegelse, som økte antallet av kirkens dagskoler fra syv i 1890 til 594 i 1910. Født i Disco, Macomb County, Michigan, 15. september 1864, av adventistforeldre som ble ført til troen av J. N. Loughborough, var han allerede i 1879 (sammen med Harry Fenner) grunnlegger av en kristen gutteklubb i Hazelton; Han holdt sin første preken som tenåring; ble valgt til sabbatsskoleforstander da han var atten; gikk på Battle Creek College; giftet seg med Jessie Belle Proctor i 1889; ble ordinert på leirmøtet i Cortland, New York, i 1892; og døpte tusenvis av unge adventister gjennom femti år i tjenesten. Han var kjent som «syklonpredikanten» og døde i Loma Linda 24. mai 1940.
Fra Disco, Michigan, til Hazelton Christian Boys’ Club (1864–1882)
Ifølge Brian E. Strayers artikkel i *Encyclopedia of Seventh-day Adventists* ble Luther Willis Warren født i Disco i Macomb County, Michigan, den 15. september 1864, som sønn av Doran og Ellen Warren – begge ble ført inn i adventisttroen gjennom møter arrangert av J. N. Loughborough. Av Luthers søsken døde en bror og en tvillingsøster i spedbarnsalderen, og en annen bror, Walter, ble drept av en fetter i deres hjem; tragediene etterlot ham med en uvanlig ømhet for barn, og som sekstenåring prøvde han å adoptere et selv. Han omfavnet helsereformbudskapet tidlig og var streng vegetarianer hele livet.
I 1879, da Luther var fjorten og Harry Fenner sytten, dannet de to guttene en kristen gutteklubb med ni adventistgutter i Hazelton (nå Juddville), Michigan. Klubben møttes ukentlig på loftet i Meseraull-hjemmet for å be, synge, løpe ærender, sende traktater og skrive oppmuntrende brev; de undertegnet et avholdsløfte mot alkohol, te, kaffe, tobakk, svinekjøtt og banning. Da seks jenter ble med, flyttet møtene til stuer i hjemmene. Luther holdt sin første preken i L. D. Avery-Stuttles stue, og da han var atten, valgte Hazelton-menigheten ham til sabbatsskoleforstander.
Battle Creek og overgangen til offentlig tjeneste (1882–1892)
I henhold til ESDA begynte Luther på Battle Creek College i 1882 etter oppmuntring fra Eugene Farnsworth – foreldrene hans solgte en ku og en tante solgte gulluret sitt for å betale utgiftene hans. Han ble der bare ett år, jobbet ved Battle Creek Sanitarium og Haskell Home for Orphans, og vendte deretter hjem på grunn av sykdom i familien. Han møtte Jessie Belle Proctor (1865–1960) i 1888 mens han tjente som teltmester for J. F. Ballengers møter i Benton Harbor, Michigan, hvor hun var bibelarbeider og organist; de giftet seg i 1889 i 1839 Courthouse i Berrien Springs. De fikk en sønn som døde da han var tre måneder gammel, og en datter, Rose. Mellom 1889 og 1891 etablerte de adventistmenigheter i Frankfort og Bear Lake, Michigan, og i 1891 flyttet de til New York-konferansen. Han ble ordinert på leirmøtet i Cortland, New York, i juni 1892 av R. A. Underwood og Sands H. Lane.
Sunshine Bands og årene i New York (1894–1900)
Ifølge ESDA dannet Warren den 11. juni 1894 i Alexandria, North Dakota, det første Sunshine Band – små grupper av unge mennesker organisert for å besøke syke og innestengte og dele ut adventistisk litteratur. Mottoet var «Gjør alt til Guds ære»; målet var «Gjør noe for noen hver dag.» Ved århundreskiftet hadde nesten alle adventistkirker i Amerika et Sunshine Band.
General Conference Daily Bulletin fra 1899 har en samtidsrapport om hans teltarbeid i Omaha: «Alt går fint her i Omaha. Herren velsigner bror Warren i fullføringen av hans arbeid. The Signs har gjort en stor innsats for å støtte teltarbeidet her. Av de tjuefem eller tretti som har kommet, er det mellom ti og tretten som har fått The Signs tilsendt i seks til ni måneder» (General Conference Daily Bulletin, 2. mars 1899, s. 123, avsnitt 18).
Ellen Whites brev fra 1901 gjengir hennes ros av Warren og hans medarbeider Brunson: «Broder Warren har sin gave, og broder Brunson har sin gave. Hvis alle kunne ha vært knyttet til arbeidet i New York fra begynnelsen, ville arbeidet ha vært mer fullstendig» (Letters and Manuscripts, bind 16, brev 197, 1901, avsnitt 5).
Ellen Whites råd om New York-annonsene (1903)
I 1902 delte Warren ut flygeblad i New York City som inneholdt det Ellen White anså som sensasjonelle meldinger om byens undergang. I brevet fra 1903 uttrykte hun både sin bekymring og sin tillit til ham: «For en tid siden sendte eldste Luther Warren ut noen svært oppsiktsvekkende meldinger om New Yorks undergang. Jeg skrev umiddelbart til de ansvarlige for arbeidet der og sa at det ikke var klokt å publisere slike kunngjøringer, da dette kunne vekke opphisselse som ville resultere i en fanatisk bevegelse og skade Guds sak. Det er nok å presentere sannheten i Guds ord for folket. Oppsiktsvekkende kunngjøringer er skadelige for fremdriften i Hans verk» (Letters and Manuscripts, bind 18, brev 176, 1903, par. 10).
Missionary Volunteer Society (1901–1907)
Ifølge ESDA bidro Warren på generalkonferansen i 1901 til å etablere Young People’s Missionary Volunteer Society, i begynnelsen under sabbatsskoleavdelingen ledet av L. Flora Plummer, som i 1903 inviterte Warren til å lede selve MV-arbeidet. I løpet av de neste fire årene etablerte han 186 Missionary Volunteer-foreninger med over 3 500 medlemmer. På MV-konferansen i Mount Vernon, Ohio, 10.–20. juli 1907, lyktes han i å etablere Missionary Volunteer Society som en egen avdeling under Generalkonferansen, med Milton Earl Kern (1875–1961) som leder. Han opprettet også Junior MV-foreningene, Progressive Classwork-programmet, Morning Watch-andakten, MV-leseklassene og Standard of Attainment-kursene i adventistisk lære og historie.
Loma Linda og Ellen Whites gjentatte ros (1907–1908)
I november 1907 tok Warren med seg en gruppe unge mennesker fra Midtvesten for å melde seg inn ved det nye Loma Linda College of Evangelists. Ellen Whites brev bevarer hennes gjentatte omtale av hans ankomst og hennes ros av hans foredrag.
Den første opptegnelsen, i hennes brev av 12. november 1907: «Om ettermiddagen holdt eldste Luther Warren en utmerket tale. Broder Warren er en dyktig arbeider, og vi håper han kan arbeide en stund i dette trengende feltet. Nå er det en gunstig tid å arbeide i Redlands» (Letters and Manuscripts, bind 22, brev 176, 1907, par. 10).
Den samme ankomsten ble nedtegnet noen dager senere i et annet brev: «Forrige fredag ankom eldste Luther Warren fra Nebraska, og med seg hadde han førtiseks studenter. Flere er på vei for å gå på skolen her» (Letters and Manuscripts, bind 22, brev 364, 1907, par. 8).
En mer utfyllende beretning i et annet brev fra samme uke: «Fredag morgen kom eldste Luther Warren fra øst med en gruppe på 46 studenter til Loma Linda College of Evangelists. De ser ut til å være en ivrig, hengiven gruppe unge mennesker» (Letters and Manuscripts, bind 22, brev 366, 1907, avsnitt 2).
En enda mer utfyllende beretning i et fjerde brev fra samme sesong: «I tilknytning til sanatoriet ligger en utdanningsskole for medisinske misjonær-evangelister. Skolen åpnet i år med nesten femti studenter, og forrige fredag ankom eldste Luther Warren fra Nebraska med ytterligere førtiseks, som han hadde samlet i de østlige delstatene. Sabbatsmorgenen talte jeg til denne gruppen nye studenter og var glad for å se et så ivrig og hengiven antall unge mennesker» (Letters and Manuscripts, bind 22, brev 374, 1907, par. 7).
Hennes brev fra 1908, etter Warrens vekkelse ved ungdomsmøtene i Loma Linda: «Elder Luther Warren utførte et spesielt arbeid blant ungdommen, og ved møtets slutt ble en rekke døpt» (Letters and Manuscripts, bind 23, brev 158, 1908, par. 6).
Død (1940) og arv
Ifølge ESDA flyttet Warren og Belle permanent til Loma Linda i 1908; han underviste i religion ved College of Medical Evangelists, etablerte en bibelskole i Los Angeles, og gjennom 1920-årene – selv om han i stadig større grad ble rammet av leddgikt og hjerteastma – forkynte han på leirmøter over hele det vestlige USA, Canada og Mexico. Noen ganger var han tvunget til å holde sine prekener sittende. Luther Willis Warren døde hjemme i Loma Linda 24. mai 1940, 75 år gammel, med Belle ved sin side; han er begravet på Montecito Cemetery i Loma Linda. Belle overlevde ham med tjue år og døde 19. juli 1960, 95 år gammel, og ble begravet ved siden av ham.
Hans fenomenale hukommelse var slik at han mot slutten av livet beviste for sin søster Lilla at han kunne huske for- og etternavnene til tusen unge mennesker som hadde blitt hans venner på leirmøter og MV-kongresser.