Sammendrag
Joseph Harvey Waggoner var en trykker født i Pennsylvania som senere ble sabbatsadventistisk predikant, evangelist, redaktør og teolog, og hvis 37 år lange tjeneste preget den teologiske og publiseringsmessige infrastrukturen i den tidlige Syvendedagsadventistkirken. Han omvendte seg til den tredje engels budskap i desember 1851 i Baraboo, Wisconsin, ble ordinert i 1854 og steg raskt til en lederstilling: korrespondanse-redaktør for Review and Herald (fra 1855), grunnlegger og redaktør av Pacific Health Journal (1885) og American Sentinel (1886), og redaktør for den vestlige utgaven av Signs of the Times som etterfølger til James White. Han foreslo dannelsen av en General Conference Association i juni 1862 og bidro til å utarbeide vedtektene i mai året etter. Han var forfatter av The Atonement in the Light of Reason and Revelation og flere andre innflytelsesrike pamfletter og bøker. Han var far til Ellet J. Waggoner, som spilte en fremtredende rolle i vekkelse om rettferdighet ved tro i 1888. Joseph H. Waggoner døde av en hjerneaneurisme 17. april 1889 i Basel i Sveits, hvor han var redaktør for det tyske tidsskriftet Herold der Wahrheit og det franske Les Signes des Temps.
Tidlig liv og omvendelse (1820–1851)
Nekrologen i General Conference Daily Bulletin gir en kortfattet oversikt over Waggoners tidlige liv: «Joseph Harvey Waggoner ble født i Pittston, Pennsylvania, 30. juni 1820. Foreldrene hans var fattige, og hans tidlige muligheter til skolegang var svært begrensede. I en alder av tolv år ble han lærling for å lære trykkerfaget, og i denne praktiske skolen fikk han nesten hele sin utdannelse. Etter å ha arbeidet i faget som ung mann i Pittsburgh, dro han vestover og bosatte seg i Wisconsin, hvor han drev en avis og naturligvis tok aktivt del i politikken. Selv om han var oppvokst som presbyterianer, sluttet han seg tidlig til baptistene, etter å ha undersøkt de ulike evangeliske trosbekjennelsene nøye.» (General Conference Daily Bulletin, 20. februar 1899, side 33.9).
Ellen G. White Estates biografiske skisse i Letters and Manuscripts dokumenterer hans opphold i Wisconsin på tidspunktet for hans omvendelse: «Joseph H. Waggoner, en fremtredende tidlig adventistisk redaktør, forfatter og evangelist, ble født i Pennsylvania og giftet seg med Maryetta Hall i 1845. Blant deres 10 barn var Ellet J. Waggoner, som sammen med A. T. Jones spilte en fremtredende rolle i vekkelsen om rettferdighet ved tro i 1888. Da de konverterte til sabbatsadventismen vinteren 1851–1852, var Waggoner redaktør for avisen Sauk County Democrat i Baraboo, Wisconsin.» (The Ellen G. White Letters and Manuscripts: Volume 1, s. 900, par. 5).
Steinweg oppsummerer i Lest We Forget møtet i desember 1851 som førte Waggoner inn i adventisttroen: «Det var en vinterlig desember i 1851 da Waggoner, redaktør og utgiver av en politisk avis i Baraboo, Wisconsin, først hørte om adventistbudskapet.» (Lest We Forget, kap. 103, s. 192, ¶ 4). Samme avsnitt beskriver hvordan han ble kjent med budskapet – brødrene H. S. Case og W. Phelps presenterte den profetiske oversikten for ham på bare en time.
Froom bekrefter den samme raske innledende presentasjonen: «JOSEPH HARVEY WAGGONER (1820–1889) var et produkt av Vesten og baptist. Han var redaktør og utgiver av en politisk avis i Wisconsin, og hørte første gang om adventtroen i 1851 fra H. S. Case – som tidligere nevnt – som på en time skisserte hele spekteret av de viktigste profetiske periodene for ham, samt den tredje engels budskap, USA i profetiene og sabbaten i grove trekk!» (The Prophetic Faith of Our Fathers, bind 4, s. 1105, avsnitt 1).
Ordinasjon og tidlig omreisende tjeneste (1852–1858)
Loughborough beskriver Waggoners overgang fra journalistikk til omreisende tjeneste: «I året 1852 tok eldste J. H. Waggoner, som hadde drevet en lokalavis i Wisconsin, imot den nåværende sannheten, og året etter viet han seg fullt og helt til tjenesten. I 1857 skrev han to svært viktige pamfletter på omtrent to hundre sider hver. Den første av disse hadde tittelen The Nature and Tendency of Modern Spiritualism, og den andre, A Refutation of the Age-to-Come» (The Great Second Advent Movement, s. 333, avsnitt 2). Det samme avsnittet beskriver virkningen av den første brosjyren: «Den førstnevnte har ikke bare vært et middel til å redde mange fra å falle i Satans snare, men har med Guds velsignelse åpnet øynene til mange som ikke visste hva de skulle tro om disse moderne manifestasjonene» (The Great Second Advent Movement, s. 333, avsnitt 2).
Den biografiske skissen fra Ellen G. White Estate fyller ut de tidlige reise- og redaksjonsarbeidene: «I løpet av få måneder begynte han å forkynne sin nye tro. For fattig til å ha råd til transport, foretok Waggoner ofte sine tidlige evangeliseringsreiser til fots.» (The Ellen G. White Letters and Manuscripts: Volume 1, s. 900, avsnitt 5). Samme avsnitt legger til: «Etter 1855 førte hans forkynnelsesreiser ham til ulike stater i Midtvesten, og senere, på midten av 1870-tallet, til California. Waggoner var også en klarsynt og produktiv forfatter, og publiserte flere hundre artikler og en rekke teologiske bøker, blant annet The Nature and Tendency of Modern Spiritualism (1857), The Atonement (1884) og From Eden to Eden (1890).” (The Ellen G. White Letters and Manuscripts: Volume 1, s. 900, par. 5).
Sabbatsdebatten i Crane’s Grove (august 1858)
Ellen White skriver i Spiritual Gifts om konferansen i august 1858 i Crane’s Grove, Illinois, der Waggoner debatterte sabbaten mot J. M. Stephenson, en leder av fraksjonen « Age-to-Come»: «I august 1858 deltok vi på en konferanse i Crane’s Grove, Illinois. Dette var et møte av betydelig interesse. Det ble umiddelbart etterfulgt av en diskusjon om sabbatsspørsmålet mellom de eldste J. H. Waggoner og J. M. Stephenson.» (Spiritual Gifts, bind 2, s. 273, avsnitt 1).
Samme avsnitt beskriver konsekvensen av debatten: «Diskusjonen førte til noe godt på stedet, da den styrket en kjær søster som hadde blitt usikker på sabbaten på grunn av eldste S., og en annen søster, som var svært forutinntatt da vi først besøkte stedet på grunn av uttalelsene fra eldste S., kom frem med en klar beslutning om sannheten.» (Spiritual Gifts, bind 2, s. 273, avsnitt 1).
Læremessig arbeid og forsoningen (1863–1868)
Steinweg beskriver måten Waggoner samarbeidet om lærespørsmål med de sentrale pionerene – James White, J. N. Andrews, Uriah Smith og Ellen G. White: «Waggoner spilte en avgjørende rolle i etableringen av grunnleggende sannheter i Syvendedagsadventistkirken.» (Lest We Forget, kap. 103, s. 193, ¶ 9). I samme avsnitt siteres J. O. Corliss’ erindring om arbeidsmetoden: «for bibelstudier av de aktuelle punktene, og etter mye dyp ettertanke og åpen samtale sammen, knelte de alle og ba om Guds hjelp til en riktig forståelse av det som var blitt studert. På neste møte ga eldste Waggoner et klart uttrykk for de synspunktene de hadde kommet frem til» (Lest We Forget, kap. 103, s. 193, ¶ 9).
Steinweg gjengir Waggoners egen uttalelse i forordet til *Atonement: In the Light of Nature (Reason) and Revelation* om hans motiv: «å finne frem til og spre sannheten, og å være til nytte for Guds sannhetselskende folk» (*Lest We Forget*, kap. 103, s. 193, avsnitt 8). Og hans avsløring av at bindet i seg selv var en samling av artikler fra Review and Herald: «en serie publisert i Review and Herald fra 2. juni 1863 til 13. september 1864, skrevet generelt midt i en strøm av andre gjøremål» (Lest We Forget, kap. 103, s. 193, ¶ 8).
Helse, leirmøte og Ellen Whites bekreftelse (1873)
Ellen White beskriver Guds spesielle inngripen på et av leirmøtene som både James White og Waggoner deltok på: «På vårt siste leirmøte kom Guds engler på en spesiell måte med sin kraft for å opplyse, helbrede og velsigne både min mann og bror Waggoner. Der ble det vunnet en dyrebar seier som aldri bør miste sin innflytelse. Det er blitt vist meg at Gud på en svært markant måte hadde gitt min mann tegn på sin kjærlighet og omsorg, og også på sin bærende nåde. Han har lagt merke til hans iver og hengivenhet for sin sak og sitt verk. Dette bør alltid føre til ydmykhet og takknemlighet fra min manns side» (Testimonies for the Church, bind 3, s. 505, par. 1).
California, Signs of the Times og Pacific Press (1875–1885)
Loughborough beskriver Waggoners flytting til California i 1875 sammen med James og Ellen White: «Den 2. februar 1875 ankom eldste James White og hans kone, ledsaget av eldste J. H. Waggoner og andre dyktige arbeidere, til Oakland. Den 12. samme måned ble det innkalt til et ekstraordinært møte i California-konferansen for å vurdere et sted hvor man kunne oppføre bygninger til redaksjonen for Signs of the Times. Etter grundig overveielse ble det besluttet å sikre tomter på vestsiden av Castro St., mellom 11th og 12th Sts.» (The Great Second Advent Movement, s. 292, avsnitt 2).
Steinweg beskriver Waggoners sentrale rolle i kirkens forlagsvirksomhet på 1870- og 1880-tallet: «I 1853 hadde Waggoner viet sitt liv uforbeholdent til å forkynne den tredje engels budskap. Hans talenter innen forlagsvirksomhet ble benyttet mange ganger, ofte i redaksjonelle stillinger. I 1871 ble han satt til å lede publikasjonsvirksomheten i Battle Creek. I 1881 etterfulgte han James White som redaktør for den vestlige utgaven av Signs of the Times. Han var den første redaktøren i 1885 av Pacific Health Journal (forløperen til Vibrant Life), og i 1886 av American Sentinel, forløperen til Liberty magazine» (Lest We Forget, kap. 103, s. 192, ¶ 6).
Arthur White beskriver Waggoners stilling blant de eldste prestene på midten av 1880-tallet: «Joseph H. Waggoner, den eldste presten, 64 år gammel, en sabbatsholdende adventist siden 1851. Han var medredaktør og utgiver av en politisk avis i Wisconsin da han ble medlem av kirken. I 1884 var han redaktør for Signs of the Times» (Ellen G. White: The Lonely Years 1876–1891, bind 3, s. 255, avsnitt 4).
Død (1889)
Nekrologen i General Conference Daily Bulletin beskriver Waggoners siste flytting og hans død: «I januar 1887 dro han til Basel i Sveits og var tilknyttet forlagsvirksomheten der frem til sin død, som inntraff svært plutselig, av aneurisme, etter en lang, hard arbeidsdag, 17. april 1889» (General Conference Daily Bulletin, 20. februar 1899, side 33.9).
Spalding markerer tapet for den tidlige adventistbevegelsen: «I 1883 ga John N. Andrews, som arbeidet tappert for den spirende saken i Europa, sitt liv. Joseph H. Waggoner, som overtok hans plass, falt seks år senere. Yngre menn tok plassen til de falne veteranene.» (The Story of Adventist Light, s. 79, avsnitt 1).