Sammendrag
Owen R. L. Crosier (senere Crozier) var en millerittisk predikant og forfatter fra Canandaigua, New York, hvis artikkel fra 1846, «The Law of Moses» — publisert som Day-Star Extra 7. februar 1846 — ble den grunnleggende utleggelsen av læren om det himmelske helligdom, som skilte sabbatsadventismen fra den bredere millerittiske bevegelsen etter «skuffelsen». Artikkelen, skrevet på bakgrunn av et omfattende bibelstudium med Hiram Edson og dr. F. B. Hahn i Edsons hjem i det vestlige New York i løpet av vinteren 1844–1845, da « » fant sted, ble støttet av Ellen White i hennes brev av 21. april 1847 til Eli Curtis (publisert som en del av A Word to the Little Flock, s. 12). En periode holdt også Crosier den syvende dagssabbaten, men i 1847 hadde han forkastet både sabbaten og synet på det himmelske helligdom, og fra 1847 til 1853 arbeidet han i redaksjonen til Joseph Marshs Advent Harbinger i Rochester. Han døde i 1912.
Tidlig liv og omvendelse (1820–1843)
Steinweg, i Lest We Forget, beskriver de grunnleggende trekkene i Crosiers tidlige liv: «Owen R. L. Crosier ble født i Canandaigua, New York, i 1820.» (Lest We Forget, kap. 97, s. 183, ¶ 5). Hun fortsetter i samme avsnitt: «Som sekstenåring ble han omvendt under en metodistisk vekkelsesmøte. En gang i løpet av ungdomstiden ble den foreldreløse gutten venn med dr. Franklin B. Hahn og Hiram Edson. De ga ham et hjem og oppmuntret ham i studiene» (Lest We Forget, kap. 97, s. 183, ¶ 5).
Steinweg beskriver hans utdannelse og hans tilslutning til millerittdoktrinen: «Etter å ha gått på Genesee Academy og Wesleyan Seminary i Lima, underviste Crosier i Gorham, Rochester, East Avon og Lima i New York. Høsten 1843 sluttet han seg til millerittdoktrinen om Kristi forestående gjenkomst for å rense jorden, og ble døpt av E. R. Pinney.» (Lest We Forget, kap. 97, s. 183, ¶ 6).
Dagen etter skuffelsen (23. oktober 1844)
Steinweg beskriver morgenen den 23. oktober 1844, da Hiram Edson og Crosier red ut fra Port Gibson for å trøste sine skuffede brødre. De to mennene hadde nettopp studert sammen da Edson, mens de gikk gjennom et kornåk, fikk inntrykket av at helligdommen som skulle renses, ikke var jorden, men tempelet i himmelen.
Loughborough, som kjente Edson personlig, gjengir innholdet i den morgenen: «Hiram Edson fra Port Gibson i New York fortalte meg at dagen etter at fristen gikk ut i 1844, mens han ba bak kornstakkene på en åker, kom Guds Ånd over ham på en så kraftig måte at han nesten ble slått til jorden» (The Great Second Advent Movement, s. 193, avsnitt 1). Samme avsnitt fortsetter: «Han delte denne tanken med O. R. L. Crosier, og sammen undersøkte de nøye emnet. I begynnelsen av 1846 ble en utførlig redegjørelse for helligdomsproblematikken fra et bibelsk synspunkt, skrevet av Mr. Crosier, trykt i Day Star, en avis som da ble utgitt i Canandaigua, New York.» (The Great Second Advent Movement, s. 193, avsnitt 1).
Bibelstudiet i Edson-hjemmet (vinteren 1844–1845)
Undersøkelsen som fulgte etter turen 23. oktober, var et langvarig, felles bibelstudium i Edsons hjem i Port Gibson. Steinweg beskriver resultatet slik: «O. R. L. Crosier var tjuefire år gammel da han red sammen med Edson for å forkynne nyheten om renselsen av helligdommen.» (Lest We Forget, kap. 97, s. 184, ¶ 9). Steinweg, som siterer Froom, karakteriserer Crosier i samme avsnitt som «en ivrig bibelstudent og lovende forfatter» (Lest We Forget, kap. 97, s. 184, ¶ 9).
Arthur Whites samling Christ in His Sanctuary beskriver studiet og Crosiers rolle i å skrive ned konklusjonene: «Det fulgte en grundig undersøkelse av skriftstedene som berørte dette emnet – særlig de i Hebreerbrevet – utført av Hiram Edson og to nære medarbeidere, dr. F. B. Hahn, en lege, og O. R. L. Crosier, en lærer. Resultatet av denne felles studien ble skrevet ned av Crosier og publisert, først i The Day Dawn, en avis med begrenset opplag, og deretter i omskrevet og utvidet form i et spesialnummer av Day-Star, 7. februar 1846. Dette var et mer utbredt adventisttidsskrift, utgitt i Cincinnati, Ohio. Gjennom dette mediet nådde det en rekke skuffede adventisttroende. Den ganske lange fremstillingen, godt underbygget av Skriften, brakte håp og mot til deres hjerter, da den tydelig viste at helligdommen som skulle renses ved slutten av de 2300 dagene, er i himmelen og ikke på jorden, slik de tidligere hadde trodd» (Christ in His Sanctuary, s. 8, avsnitt 1).
Ellen G. White Estates forklarende note til Letters and Manuscripts gjengir den teologiske kjernen i Crosiers artikkel: «O.R.L. Crosier, Emily Clemons og andre begynte å argumentere for en forlenget sluttforsoningsperiode i et himmelsk helligdom, mens Samuel Snow aggressivt argumenterte for en éndagsforsoning» (The Ellen G. White Letters and Manuscripts: Volume 1, s. 44, par. 2).
The Day-Star Extra av 7. februar 1846 («The Law of Moses»)
Crosiers artikkel – vanligvis kjent som «Moses’ lov» – ble publisert som en spesialutgave av Enoch Jacobs’ Day-Star 7. februar 1846. Crosiers publiserte innledning til selve artikkelen var en påminnelse om lovens vedvarende betydning, med henvisning til Malaki 4:4: «Husk loven til min tjener Moses, som jeg påla ham på Horeb for hele Israel, med lovene og dommerne.» (Moses’ lov, s. 37, avsnitt 2).
Crosiers resonnement om de mosaiske typene er oppsummert i hans egne ord: «At noen av de lovmessige typene har møtt sine antityper, er uomtvistelig. Ved å lære hvordan de er oppfylt, og prinsippet om tidspunktet de er oppfylt på, kan vi med større forståelse gå videre til undersøkelsen av de andre typene. Det finnes to klasser av årlige typer – vårtyper og høsttyper; 3. Mosebok 23. De førstnevnte møtte sine antityper ved den første advent, men de sistnevnte skal oppfylles i forbindelse med og etter den andre advent.» (The Law of Moses, s. 37, par. 12).
Han presiserte konsekvensen i samme avsnittserie: «Ut fra analogien må vi konkludere med at de høstlige motstykkene vil omfatte en tidsperiode i forhold til den som deres typer omfattet, i omtrent samme forhold som de vårlige motstykkene. Med andre ord må perioden for deres oppfyllelse utgjøre en dispensasjon på mange år.» (The Law of Moses, s. 37, par. 20).
Ellen Whites støtte (21. april 1847)
I sitt brev til Eli Curtis av 21. april 1847 – publisert i James Whites pamflett A Word to the «Little Flock» (30. mai 1847) – støttet Ellen White Crosiers artikkel. Hennes ord er gjengitt ordrett i A Word to the Little Flock: «Jeg tror at helligdommen, som skal renses ved slutten av de 2300 dagene, er det nye tempelet i Jerusalem, hvor Kristus er prest. Herren viste meg i et syn for mer enn ett år siden at bror Crosier hadde det sanne lyset om renselsen av helligdommen osv., og at det var hans vilje at bror C. skulle skrive ned det synet han ga oss i Day-Star, Extra, 7. februar 1846. Jeg føler meg fullt ut bemyndiget av Herren til å anbefale den utgaven til hver eneste hellige.» (A Word to the Little Flock, s. 12, par. 8).
Den samme anbefalingen er bevart i Ellen Whites manuskripter i WLF 12.8: «Jeg tror at helligdommen, som skal renses ved slutten av de 2300 dagene, er det nye Jerusalem-tempelet, hvor Kristus er prest. Herren viste meg i et syn for mer enn ett år siden at bror Crosier hadde det sanne lyset om renselsen av helligdommen osv., og at det var hans vilje at bror C. skulle skrive ned det synet han ga oss i Day-Star, Extra, 7. februar 1846. Jeg føler meg fullt autorisert av Herren til å anbefale den utgaven til hver eneste hellige.» (Word to the Little Flock, s. 12, par. 8).
Arthur White beskriver de historiske konsekvensene av denne anbefalingen: «Pionerene i bevegelsen så helligdomssannheten som grunnleggende for hele strukturen i syvendedagsadventistenes lære. James White gjenutga i 1850 de vesentlige delene av den første fremstillingen av emnet av O. R. L. Crosier, og kommenterte» (Christ in His Sanctuary, s. 12, par. 3).
Brudd med sabbatsadventistene (1847)
Steinweg skriver at Crosier, etter en periode med sabbatsholdelse, skilte seg fra sabbatsadventistene i 1847. I samme avsnitt nevnes det at Joseph Bates hadde besøkt Port Gibson i 1845 for en konferanse om helligdomsproblematikken og hadde delt sin sabbatsoverbevisning med Edson-Crosier-Hahn-gruppen: «Crosier gikk til og med inn for sabbatsholdelse i desemberutgaven av Day-Dawn i 1846. Men i 1847 hadde han forkastet sabbaten og den tidlige oppfatningen om helligdommen og skilt seg fra gruppen som til slutt skulle bli Syvendedagsadventistkirken» (Lest We Forget, kap. 97, s. 184, ¶ 12).
Steinweg beskriver Crosiers videre forløp: «Fra 1847 til 1853 var Crosier ansatt i Joseph Marshs Advent Harbinger and Advocate i Rochester, New York» (Lest We Forget, kap. 97, s. 184, ¶ 13). Steinweg legger til i samme avsnitt: «Han skrev også flere svært alvorlige artikler, inkludert sine hardeste angrep mot den syvendedags sabbaten, som søkte å etablere standpunktet om at de ti buds lov ble opphevet ved Kristi kors» (Lest We Forget, kap. 97, s. 184, ¶ 13).
Senere liv og død (1858–1912)
Steinweg beskriver Crosiers senere tjeneste under Advent Christian-banneret og hans vitnesbyrd i livets siste år i Grand Rapids, Michigan: «I 1858 tjente Crosier som evangelist for Michigan-konferansen i Advent Christian-kirken og fortsatte å forkynne at Kristus snart ville komme. Han var praktisk talt ukjent for syvendedagsadventistene frem til 1904, da han deltok på et møte i Grand Rapids, Michigan.» (Lest We Forget, kap. 97, s. 185, ¶ 14).
Steinweg gjengir den avsluttende vurderingen fra syvendedagsadventistene. Selv om Crosier «ikke fulgte opp andre sannheter som kom for dagen i de tidlige dager» – de utelatte ordene i kilden utelukker den lengre tilskrivningen – gjengir Steinwegs egen avsluttende setning vurderingen tydelig: «Syvendedagsadventistene husker og anerkjenner den rollen han spilte i etableringen av læren om helligdommen. Det han skrev om Kristus, ypperstepresten og helligdommen bidro til å forklare tidsfeilen i Millers tolkning av 2300-dagersprofetien, og la grunnlaget for denne særegne læren i Syvendedagsadventistkirken» (Lest We Forget, kap. 97, s. 185, ¶ 15).
Crosier tilbrakte sine siste tiår i stillhet i det adventistiske kristne samfunnet i det vestlige New York og det sørlige Michigan. Han døde i 1912, nittito år gammel.