Sammendrag
Stephen Pierce var en adventistpioner fra Vermont som, sammen med Joseph Bates, James White og Hiram Edson, bidro til å legge det doktrinære grunnlaget for den sabbatsholdende adventistbevegelsen « » på slutten av 1840-tallet. Ellen White nevnte ham gjentatte ganger som en av de «ivrige, edle og trofaste» mennene som sammen gransket Skriften etter skuffelsen i oktober 1844; han tjente senere som president for konferansene i Vermont og Minnesota. Han var allment kjent blant de troende som «far Pierce».
Pioner i Vermont (1804–1844)
LeRoy Edwin Froom beskriver de grunnleggende trekkene i Pierces liv: «STEPHEN PIERCE (1804–1883) ble født i Vermont og bosatte seg senere i Minneapolis og Iowa. Han var en mann med ekte fromhet og ydmykhet, en dyktig bibelforklarer, og han steg til presidentvervet i konferansene i Vermont og Minnesota» (The Prophetic Faith of Our Fathers, bind 4, s. 1046, par. 4).
Sabbatskonferansene etter skuffelsen
Det som ga Pierce sin plass i de tidlige adventistenes minne, var ikke en egen lære, men hans tilstedeværelse på de små studiemøtene etter 1844, der sabbatsholdende gruppen utarbeidet sin teologi. Ellen White minnet om dette arbeidet mange år senere i et brev fra 1903:
Min mann, eldste Joseph Bates, far Pierce, eldste Edson og mange andre som var ivrige, edle og trofaste, var blant dem som, etter at tiden gikk ut i 1844, søkte etter sannheten. På våre viktige møter kom disse mennene sammen og søkte etter sannheten som etter en skjult skatt. Jeg møtte dem, og vi studerte og ba inderlig, for vi følte at vi måtte lære Guds sannhet.
(Letters and Manuscripts — Volume 18, Lt 253, 1903, par. 4)
Hun kom tilbake til det samme temaet mer enn én gang. I Råd til menigheten og i Vitnesbyrd til prester og evangeliearbeidere skrev hun: «Min mann, sammen med de eldste Joseph Bates, Stephen Pierce, Hiram Edson og andre som var ivrige, edle og trofaste, var blant dem som, etter at tiden var gått i 1844, søkte etter sannheten som etter en skjult skatt» (Testimonies to Ministers and Gospel Workers, s. 24, par. 3). Den samme setningen finnes ordrett i Christian Experience and Teachings of Ellen G. White, s. 192, par. 3 ().
Personlig vitnesbyrd (1851)
Blant de tidligste vitnesbyrdene som spesifikt omhandler Pierce, finnes en visjon Ellen White mottok i 1851. Tre av avsnittene i denne visjonen gir råd til Pierce, hans kone (fru Pierce) og familien Phillips:
Å, jeg så at dette ikke var alle Jesu krav, og at de som ber for de syke ikke er de eneste som har tro på Jesus. Troen på Jesus omfatter hele Kristi liv og guddommelige karakter. Jeg så at du er for eksklusiv; det samme gjelder bror Pierce. Du støtter deg for mye på søster Phillips.
(Manuscript Releases, bind 18, s. 251, avsnitt 1)
Om Pierces tendens til å legge arbeidet til side når han ble motløs, skrev hun:
Jeg så at bror Pierce ofte prøvde å tale sannheten; hvis han ikke hadde den friheten og suksessen, den friheten han forventet, ga han seg, [og tenkte] at Gud ikke hadde kalt ham til det arbeidet. Hadde det ikke vært for dette, kunne bror Pierce ha vært mer nyttig enn han har vært.
(Manuscript Releases, bind 18, s. 251, avsnitt 2)
Og om hans taushet:
Broder Pierce, du har vært for stille; for mye innestengt i deg selv. I avisen kunne du snakke til hundrevis, men dere er bare noen få som nøyer dere med hverandre. Ditt talent, broder P, har nesten blitt begravet; det må tas i bruk.
(Manuscript Releases, bind 18, s. 252, avsnitt 3)
Vermont Labor (1864)
Tretten år senere snakket Ellen White i første bind av Testimonies for the Church igjen om Pierce, denne gangen for å forsvare ham og andre overfor menigheter som hadde avvist dem:
Brødrene i Vermont har oversett den moralske verdien av menn som brødrene Bourdeau, Pierce og Stone, som har en dyp erfaring og hvis innflytelse har vært slik at de har vunnet samfunnets tillit. Deres flittige og konsekvente liv har gjort dem til daglige, levende predikanter, og deres arbeid har fjernet en stor mengde fordommer og har samlet og bygget opp.
(Testimonies for the Church, bind 1, s. 449, avsnitt 1)
Årene i Minnesota (1871)
Ved slutten av 1860-årene hadde Pierce flyttet sitt arbeid vestover. Ellen Whites andre bind av Testimonies inneholder en utførlig beskrivelse av hans tjeneste der:
Guds saks fremgang i Minnesota skyldes mer bror Pierces arbeid enn deres egne anstrengelser. Hans arbeid har vært en spesiell velsignelse for den staten. Han er en mann med ømt samvittighet. Guds frykt står foran ham. Svakheter har tynget ham, og dette har ført ham til å spørre seg om han var på rett vei i sin plikt og til å frykte at Gud ikke velsignet hans anstrengelser.
(Testimonies for the Church, bind 2, s. 629, avsnitt 3)
«Fader Pierce» om visdom (1868)
Pierces egen penn nådde et bredere publikum gjennom en lang artikkel om Ordspråkene som ble publisert i Review and Herald i oktober 1868. Lest We Forget gjengir innledningen: «’Visdom er det viktigste, derfor skaff deg visdom.’ Hvis det var noe av jordisk art, ville ikke en inspirasjon fr e kalle det det viktigste; heller ikke ville Herrens Ånd pålegge oss så imperativt å skaffe oss det. Derfor konkluderer vi heller med at det er perlen av stor verdi, som når en mann har funnet den, går han og selger alt han har, og kjøper den» (Lest We Forget, kap. 34 («Elder Pierce on Wisdom»), s. 72, ¶ 2). I referanselisten til det samme kapittelet er kilden oppgitt som «Utdrag fra Review and Herald, 13. oktober 1868, s. 201–203» (Lest We Forget, kap. 34, s. 72, ¶ 1).
Død (1883)
Frooms biografiske fotnote inneholder hans dødsdato: «STEPHEN PIERCE (1804–1883) ble født i Vermont og bodde senere i Minneapolis og Iowa» (The Prophetic Faith of Our Fathers, bind 4, s. 1046, avsnitt 4). Hans enke, søster Pierce, ble hyllet i det samme vitnesbyrdet Ellen White ga om ham i 1871: «Hun er en av de fryktsomme, de som frykter, pliktoppfyllende i utførelsen av sin plikt; og hun vil motta en belønning når Jesus kommer, hvis hun er trofast til enden» (Lest We Forget, kap. 28, s. 64, ¶ 7).