Profetiens ånd. – Nr. 1

TAM1897 D 2.2Preken holdt tirsdag formiddag 9. februar 1897 Trykt i General Conference Daily Bulletin, 12. februar 1897, bind 1, nr. 1, s. 2–6.

TAM1897 D 2.3JEG ANTAR at det ikke er noen i dette rommet som ikke mener at han virkelig tror på profetiens ånd; det vil si at profetiens ånd tilhører kirken – dette budskapet slik det kommer til uttrykk gjennom søster White, og at man tror på disse tingene, i det minste bekjenner man å tro på dem, i den grad ideen og Skriftene beviser at slike ting er en del av dette verket. Men det er ikke der problemet ligger, for vi er i trøbbel nå. Hvis vi ikke er klar over det, er vi i en mye verre situasjon enn om vi var i trøbbel og visste det. Og mer enn det: Guds sak, så vel som dere og jeg, er i en slik knipe at vi dag for dag risikerer å pådra oss Guds vrede fordi vi befinner oss der vi er. Herren forteller oss dette mer enn én gang, og han forteller oss hvordan vi havnet der, og han forteller oss hvordan vi kan komme oss ut av det. Og det eneste jeg vet hvordan jeg skal si til dere her, er å studere profetiens ånd og hente ut det dere trenger fra den.

TAM1897 D 2.4Det er bare én av uttalelsene som er kommet. Etter å ha kjent til disse uttalelsene, og kjent til dem i en stund, ville jeg gjerne ha blitt hjemme og fortsatt arbeidet der, for det er så mye som må gjøres og så mange som er involvert. Gud krever mange forandringer blant mennene som har dannet komiteer, styrer, råd osv., og disse mennene som utgjør disse komiteene, styrene og rådene, er nettopp de som er samlet her, og det er på dem det vil falle å gjennomføre forandringene. Hvordan skal disse mennene nå gjennomføre de endringene de selv er en del av, med mindre de selv blir forandret først? Den eneste måten å få til endringen på er at mennene selv blir forandret. Alle som gjør dette, vil Gud virke gjennom, og alle som ikke gjør det – hva vil skje med dem? Det er derfor jeg sier at vi er i trøbbel i dag. Når Herren forteller oss hvilke vanskeligheter vi befinner oss i, forteller han oss også hvordan vi havnet der og hvordan vi kan komme oss ut av dem. Alt skyldes at vi har sett bort fra Vitnesbyrdene. Når vi havner i vanskeligheter ved å se bort fra Vitnesbyrdene, og Vitnesbyrdene forteller oss nøyaktig hvordan vi skal komme oss ut av disse vanskelighetene, og vi følger det vitnesbyrdet som leder oss ut, da vil vi ha et rett forhold til Vitnesbyrdene.

TAM1897 D 2.5Jeg har ingenting å legge over på dere, for jeg er i samme situasjon som resten av dere. Herren sier at saken er i trøbbel, og jeg er en del av saken; jeg hører til der, mitt liv er knyttet til den, og det samme gjelder deres; den betyr alt for oss. Når saken er i trøbbel, er dere og jeg i trøbbel. Det kan hende at dere personlig ikke hadde noen direkte tilknytning til de handlingene som førte saken inn i trøbbel; men siden vi er en del av saken, og saken i seg selv er vårt liv, er vi likevel i trøbbel fordi saken er det. Men Gud forteller oss hva vi skal gjøre for å komme oss ut av det.

TAM1897 D 2.6Jeg ønsker ikke å gi dere menneskers råd, men Herrens. Det kan hende at vi får se menneskers navn, og i så fall skal jeg ikke unngå det. Hvis et navn skulle bli utelatt og ikke lest opp, og vi vet hvem det er, betyr det ikke at det blir rettet et angrep mot den broren. Tenk deg at jeg begår en feil, og Herren påpeker det for meg i et vitnesbyrd. Når det vitnesbyrdet kommer til meg, vender jeg ryggen til feilen, og dere kan bruke det så mye dere vil, og det vil ikke være rettet mot meg; for jeg er ikke en del av det hvis jeg har vendt meg bort fra det ved å erkjenne det og handle deretter.

TAM1897 D 3.1Faktisk er det et spørsmål om noen finner en tro på Vitnesbyrdene helt innerst i sitt eget hjerte før han har fått ett, to eller tre, og han har akseptert dem alle, og da vil han være ganske overbevist om at han tror på Vitnesbyrdene, og ikke før han har hatt en slik erfaring. Jeg vil begynne og slutte med Ordet. Her er noe som forteller oss hva vi skal gjøre når vi kommer til slike steder som dette: «Hvis Herren er midt i deres råd, og ser deres orden og kjærlighet og frykt, og deres skjelving for hans ord, da er dere forberedt på å utføre hans verk uselvisk.»

TAM1897 D 3.2Her er vi i rådsmøte. Selv om vi er forskjellige i karakter, er vi ett hvis vi er formet av den samme Kristi ånd. Da kan menigheten reise seg så klar som solen ved middagstid og dra ut så fryktinngytende som en hær med banner.

TAM1897 D 3.3Gud har blitt utestengt fra sitt verk, fra ledelsen av sitt verk generelt, i arbeidet i delstatskonferansene, i råd, i styrer, i menigheter osv. Vi har hatt falske guder, fordi folket har satt mennesker, og mennesker har latt seg sette, mellom Gud og verket. Gud vil uansett virke for sin sak, og hvis dere ikke går av veien for ham og lar ham virke på sin egen måte, vil Guds vrede ramme dem som står i veien. Mennesker holder seg selv, og lar seg holde, på steder de burde ha forlatt for lenge siden. Hvis vi går av veien for ham og lar ham virke, vil han virke med en mild hånd. Vi ønsker ikke en svepe av tau. Det er bedre å bli litt overrasket nå enn å bli svært overrasket etter en stund; og å bli irettesatt i kjærlighet, enn å fortsette uten å vite disse tingene og bli tvunget til å flykte fra tempelet slik de gjorde den dagen, eller å bli fullstendig overrasket når vi ikke kan gjøre noe med det.

TAM1897 D 3.4Så hvis Herren er midt i deres rådsmøter og ser deres kjærlighet og deres frykt, og deres skjelving for hans ord, da er dere forberedt på å utføre hans verk; og han vil ikke være medskyldig i noen urettferdige handlinger.

TAM1897 D 3.5Igjen leser jeg: «Menneskets måte er å planlegge og smi renker. Gud innplanter et prinsipp.» Og der Gud har innplantet et prinsipp, er vårt liv og våre handlinger til sammen ganske enkelt et uttrykk for dette prinsippet. Og hvis Guds prinsipp ikke er der, så er djevelens prinsipp der. «Omstendighetene kan ikke gjøre reformer. Kristendommen krever en forandring av hjertet. Det verk som Kristus gjør i hjertet, vil bli utført under kommando av en forstand som er omvendt. Planen om å begynne utenfra og så prøve å arbeide innover, har aldri lykkes, og den vil alltid slå feil.»

TAM1897 D 3.6Jeg kan ikke anvende et vitnesbyrd på noen andre enn meg selv, for det må anvendes i hjertet og virke fra innsiden. Gud vil da anvende det uansett hvor jeg går. Og det er det samme med oss alle når det gjelder vitnesbyrdet som kommer til noen, i ethvert møte, råd eller generalkonferansemøte. Presidenten kan ikke anvende over hele feltet et vitnesbyrd som er gitt til ham. Han må ta det til seg i sin sjel og overgi seg til det med kropp, sjel og ånd; og da vil Jesus Kristus anvende vitnesbyrdet overalt hvor han, presidenten, går. Det er noe levende i ham, og hvis han går videre, blir det vitnesbyrdet anvendt av Herren uansett hvor han måtte være. Men mennesker har forsøkt å anvende Vitnesbyrdene på andre uten at vitnesbyrdet har vært noe levende i dem selv. Dette har blitt forsøkt gang på gang, og det er der problemet ligger. Hvis vitnesbyrdet ikke blir tatt imot av ham med kropp, sjel og ånd, slik at prinsippet som ligger i det blir en levende kraft i ham, spiller det ingen rolle hvor mye han måtte lese dette vitnesbyrdet og anvende det på andre mennesker; hans egen innflytelse vil virke imot det vitnesbyrdet han anvender. For hvis det ikke kommer til uttrykk i hans liv, og i alt han sier og gjør, blir det ødelagt av hans handlinger. Og det er det som har ført til de forholdene som eksisterer nå. «Guds måte er å gi mennesket noe det ikke har.» Vi skal ta imot det vi ikke har, det som Gud gir oss, og det vil gjøre oss til en kraft i Herren. 2. Korinterbrev 2:14: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!» Når dette prinsippet er til stede, snakker Gud uansett hvor vi går; han taler. Han gjør kunnskapen om seg selv kjent gjennom oss overalt. Det kan være en forretningstransaksjon; det spiller ingen rolle. Alt vi gjør vil minne dem om Gud etter at vi er borte, så han gjør duften av sin kunnskap kjent gjennom oss overalt.

TAM1897 D 3.7«Guds måte er å gjøre mennesket til noe det ikke er»; å gjøre meg til noe jeg ikke er. Når jeg da får et vitnesbyrd som forteller meg at jeg ikke er rett, skal det vitnesbyrdet gjøre meg til det jeg ikke er – gjøre meg rett. Jeg kan ikke stå der jeg er og anvende det; men når jeg anvender det, skal jeg bli det jeg ikke var, og overalt hvor jeg går, kan Gud åpenbare seg selv.

TAM1897 D 3.8«Menneskets måte er å skaffe seg en behagelig tilværelse og hengi seg til appetitten og egoistisk ambisjon. Guds måte er å virke i kraft. Han gir nåden hvis den syke innser at han trenger den. Mennesket nøyer seg altfor ofte med å behandle seg selv etter kvakksalveriets metoder, og rettferdiggjør deretter sin måte å arbeide på som riktig.» Guds måte er annerledes. Vi er alle syke mennesker, og hvis vi kunne innse det, ville Gud gi den nødvendige helbredelsen. Mennesket foretrekker kvakksalveri og mener at hans måte å arbeide på er riktig; men Gud har til hensikt å rense sjelen. Johannes 7:38: «Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.» Dette er Guds rike i ham. «Dag for dag viser menneskene om Guds rike er i dem. Hvis Kristus hersker i deres hjerter, vinner de styrke i prinsippene, kraft og evne til å stå som trofaste vaktposter, sanne reformatorer; for det kan ikke bli noen reformasjon uten et grundig samarbeid med Jesus Kristus. Gjennom Kristi nåde skal menneskene bruke sine gudgitte evner til å reformere seg selv. Gjennom denne selvfornektende handlingen, som himmelens Herre ser på med godkjenning, vinner de seire over sine egne medfødte og innlærte tilbøyeligheter; da vil de, i likhet med Daniel, gjøre et inntrykk på andre som aldri vil bli utslettet. Innflytelsen vil bli spredt til alle deler av jorden.»

TAM1897 D 4.1Dette er det vitnesbyrdet jeg nevnte for et øyeblikk siden. Når du mottar et vitnesbyrd og tar det til deg i hjertet og livet ditt, gjør det deg til noe du ikke var før, og da er det Guds rike i deg, og vitnesbyrdet vil bli brakt ut til alle verdens deler. Kanskje du aldri kommer til å forlate delstaten din. Hvordan kan det da noensinne skje? Uansett hvor du går og hvor jeg går, setter Gud spor i hjertet som aldri vil bli utslettet, og gjennom dem skaper han enda flere spor, og så videre. Man kan forherde seg mot det, men det vil nå frem likevel; og når det inntrykket blir laget av deg, vil han vite at det er fra Herren. Saddukeerne trodde ikke på en oppstandelse, men de sa også at de hadde fått vite om disiplene at de hadde vært sammen med Jesus og lært av ham etter hans død. I sitt hjerte visste de at han var oppstått. Faktum var der, men de ble ikke omvendt av det. Det er dette prinsippet som ligger i Bibelen. Fra et vitnesbyrd skrevet i 1896 leser jeg: «Mange av mennene som har fungert som rådgivere i styre- og rådsmøter, må renses ut.» Legg merke til at det står «mange». Det er ikke så mange totalt sett, slik at når mange av dem renses ut, kan det ikke være mange igjen. «Andre menn bør ta deres plass, for deres røst er ikke Guds røst. Deres planer og påfunn er ikke i samsvar med Guds orden. De samme mennene har blitt holdt i embetet som styremedlemmer, inntil det under deres egen ledelse og etter deres egne metoder brukes vanlig ild i stedet for den hellige ilden som Gud selv har tent. Disse mennene kalles ikke lenger Israel, men fortrengere.» Fortrengere i stedet for Israel! I hvilken verre knipe kunne vi befinne oss?

TAM1897 D 4.2Igjen, fra et vitnesbyrd skrevet i 1894: «Endringer burde ha blitt gjort for lenge siden. Gud ønsker at menigheten skal fjerne sin skam.» Her er ordene: «De samme mennene skal ikke utgjøre styret år etter år; endringer burde ha blitt gjort for lenge siden. Gud ønsker at menigheten skal fjerne sin skam; men så lenge menn som har følt seg fullt kompetente til å arbeide uten å ta imot Guds råd, beholdes i sine verv år etter år, kan dette ikke skje. Denne tilstanden smitter over på alle deler av arbeidet, fordi mennene ikke føler behov for Den Hellige Ånds veiledning.»

TAM1897 D 4.3Hva skal gjøres? Vil Herren få en sjanse til å virke nå? Skal han få lov til å gjennomføre de nødvendige endringene? Dette vitnesbyrdet skal ikke anvendes ved at vi tar tak i dette arbeidet og brått går i gang med å gjennomføre endringene. Mitt hjerte må være rett før jeg kan ta del i noen endring. Det vi må gjøre, er å overgi oss til Gud og deretter la ham virke gjennom oss. Vi bryr oss ikke om hvem mennene er, så lenge Gud er til stede.

TAM1897 D 4.4Vi skal ikke begynne å se oss om nå for å finne ut hvilke kandidater vi kan fremheve, som vi kan favorisere og få inn i stillinger som nå er besatt av andre; for da, selv om de ville være ute av stillingene, ville vi være i stillingene, og Herren ville være like langt unna som før. Problemet er nå at Herren har blitt holdt utenfor. Hvis vi nå skulle arbeide oss inn i deres stillinger, ville Herren fortsatt bli utelatt, og saken ville stå dårligere enn før. Men det er ikke det som er ønsket. Det skal ikke være noe politikk her; men hvis politikk finnes i oss, vil den være her og vise seg her. Hvis en mann virkelig har politikk i seg, er det beste stedet for ham å utøve den ute i den åpne verden, blant dem som er politikere og ingenting annet, for det er alt han er; og hvis han ikke utøver den der, vil han utøve den i kirken, og bare spre ufred og ondskap der. Og selvfølgelig er det bedre at slikt arbeid foregår åpent i verden enn i kirken. Så det er ikke det vi er her for. Vi er her for å finne Gud og åpne våre hjerter, slik at han kan innta plassen fra sentrum til ytterkant, i hver tanke, hvert ord og hver handling; og Gud er ikke en politiker; han er Gud. Det vi skal gjøre, er å søke Gud av hele vårt hjerte, slik at Gud skal gjøre alt det som skal gjøres; og han vil gjøre det hvis vi lar ham. Gi Gud en sjanse. De som står i veien, skal trekke seg unna, og resten av oss skal holde oss unna. Da kan Gud få den plassen som tilhører ham.

TAM1897 D 5.1Deretter blir historien om Nikodemus og Kristus sitert for oss her. Nikodemus var en leder i Israel, og det står at «Nikodemus søkte et møte med Jesus om natten og sa: ‘Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud; for ingen kan gjøre de underverkene som du gjør, uten at Gud er med ham.’ Alt dette var sant så langt det strakk seg, men hva sa Jesus? Han ‘svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Dersom ikke en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.’ Her var en mann i en høy og betrodd stilling, en mann som ble sett opp til som en som var velbevandret i jødiske skikker, en hvis sinn var fylt av visdom. Han var virkelig i besittelse av talenter av uvanlig karakter. Han ville ikke gå til Jesus om dagen, for dette ville gjøre ham til gjenstand for kommentarer; det ville være for ydmykende for en av jødenes ledere å innrømme at han sympatiserte med den foraktede nasareeren. Nikodemus tenker: Jeg skal selv undersøke denne lærerens oppdrag og påstander, om han virkelig er lyset som skal opplyse hedningene og Israels herlighet.

TAM1897 D 5.2«Jesus sier i praksis til Nikodemus: Det er ikke kontroverser som vil hjelpe din sak. Det er ikke argumenter som vil bringe lys til sjelen. Du må ha et nytt hjerte, ellers kan du ikke skjelne himmelriket. Det er ikke sterkere bevis som vil føre deg til en rett stilling, men nye hensikter, nye drivkrefter: du må bli født på ny. Inntil denne forandringen finner sted og gjør alle ting nye, vil selv de sterkeste bevisene som kan fremlegges, være nytteløse. Mangelen ligger i ditt eget hjerte; alt må forandres, ellers kan du ikke se Guds rike.

TAM1897 D 5.3«Dette var en svært ydmykende uttalelse for Nikodemus, og med en følelse av irritasjon tar han opp Kristi ord og sier: ‘Hvordan kan et menneske bli født når det er gammelt?’ Han var ikke åndelig nok til å forstå meningen med Kristi ord. Men Frelseren møtte ikke argument med argument. Han løftet hånden i høytidelig, stille verdighet og understreket sannheten med større overbevisning: ‘Sannelig, sannelig sier jeg deg: Dersom ikke et menneske blir født av vann og Ånd, kan det ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjøtt; og det som er født av Ånden, er Ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny. Vinden blåser hvor den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den går hen; slik er det med enhver som er født av Ånden.’ Nikodemus sa til ham: ‘Hvordan kan dette skje?’

TAM1897 D 5.4«Noen glimt av sannhet trengte seg inn i rådsherrens sinn. Kristi ord fylte ham med ærefrykt og førte til spørsmålet: ‘Hvordan kan dette skje?’ Med dypt alvor svarte Jesus: ‘Er du en lærer i Israel, og kjenner du ikke til disse tingene?’ Hans ord formidler til Nikodemus den lærdommen at i stedet for å bli irritert over de klare sannhetsordene og gi seg hen til ironi, burde han ha en langt mer ydmyk oppfatning av seg selv på grunn av sin åndelige uvitenhet. Likevel ble Kristi ord uttalt med en slik høytidelig verdighet, og både blikket og tonen uttrykte en slik kjærlighet til ham, at han ikke ble fornærmet da han innså sin ydmykende stilling. Sannelig, en som var betrodd folkets religiøse interesser, burde ikke være uvitende om en sannhet som var så viktig for dem å forstå – nemlig betingelsen for å komme inn i himmelriket. ‘Sannelig, sannelig sier jeg deg’, fortsatte Jesus, ‘vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett; og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis jeg har fortalt dere om jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan skal dere da tro, hvis jeg forteller dere om himmelske ting?’

TAM1897 D 5.5«Denne lærdommen som ble gitt Nikodemus, fremholder jeg som svært relevant for dem som i dag har ansvarsfulle stillinger som ledere i Israel, og hvis stemmer ofte høres i rådet og vitner om den samme ånden som Nikodemus hadde.» Hvem vil lytte og la de samme ordene ha den samme virkningen på deres hjerter og liv i dag? Nikodemus ble omvendt som et resultat av dette.

TAM1897 D 5.6Disse ordene ble rettet til konferansepresidentene, menighetseldste og de som innehar offisielle stillinger i våre institusjoner. Dere vet selv om dere er konferansepresident. Det taler til dere; det sier: Dere må bli født på ny. Dere vet selv om dere er menighetseldste. Det taler til dere; det sier: Dere må bli født på ny. Dere vet selv om dere innehar en offisiell stilling i noen av våre institusjoner. Det taler til dere; det sier: Dere må bli født på ny. Det sier: Dere må omvende dere. Det sier ikke at dere aldri har omvendt dere; selv om vi har omvendt oss, er tiden slik at Gud kaller til en grundigere omvendelse, en dypere innvielse enn dere eller jeg noensinne har kjent før. Det betyr ingenting for dere eller meg at vi omvendte oss for fem, ti eller femten år siden, hvis vi ikke er omvendt nå, i dag. Og i dag sier han: «Hvis dere hører hans røst, må dere ikke forherde hjertene deres.» I dag, mens det ennå heter «i dag», sier han til deg og meg: «Dere må bli født på ny; dere må omvende dere; og med mindre en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og der er det velsignede løftet: «Jeg vil gi eder et nytt hjerte.» Takk Herren! La oss søke Herren med et slikt hjerte, med en slik inderlighet som aldri før, slik at han kan bruke oss som aldri før; og da vil han fjerne skammen fra sin menighet, og hun vil reise seg for å gå frem uhindret, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner. Det er det Herren ønsker av deg og meg i dag. Skal han få det?