Frelsens vitenskap. – Nr. 1

TAM1897 D 46.2Preken holdt fredag kveld 12. februar 1897 Trykt i General Conference Daily Bulletins av 16. februar 1897, bind 1, nr. 3, s. 46–47, og av 17. februar 1897, bind 1, nr. 4, s. 49–53.

TAM1897 D 46.3ALLE vet at dette er en svært vitenskapelig tidsalder, i det minste i navn, i bekjennelse og i ambisjon. Gud ønsker at hans folk alltid skal holde tritt med tiden. Mer enn det: han ønsker at hans folk alltid skal ligge foran tiden. Spesielt ønsker han at hans folk alltid skal være reformatorer, og for at en person skal være en reformator, må han ligge foran tiden. Siden dette er en særlig vitenskapelig tidsalder, både i bekjennelse og ellers, må Guds sak, hans folk, være vitenskapelig for å møte tidens krav. Det er utsagnet i den påstanden jeg inviterer dere til å studere i kveld. Herren ønsker at dere og jeg skal akseptere denne påstanden, studere den og bygge videre på den, inntil det blir demonstrert i oss foran verden at denne påstanden er vitenskapelig korrekt. Hvis dere og jeg, hvis alle som bekjenner seg til Kristi navn, gjør det, så vil det bli utført av Herren. Verden vil se det, og verden vil se det uansett om dere og jeg tar del i det eller ikke. For hvis dere og jeg ikke tar del i det, vil de som lar Herren gjøre denne demonstrasjonen gjennom seg, ta del i det; og hvis dere og jeg ikke lar ham gjøre det, går vi glipp av det.

TAM1897 D 46.4Men dere sier: Frelsen er Guds folks verk. Frelsen er Herrens eneste sak. Dette er det disse andre brødrene har sagt. Dette er det vi hadde i leksjonen i ettermiddag, og det vi har hatt i alle leksjonene i Hebreerbrevet. Det er den leksjonen vi har hatt andre steder i Skriften. Og Skriften sier at vi ikke skal kjenne noe annet enn Jesus Kristus og ham som er korsfestet. Dere sier det; ja, og jeg sier det. Jeg sier at Guds folks gjerning – alt det som er Guds sak i verden – er frelsesverket. Og dette stemmer nøyaktig overens med det vi allerede har fastslått. Derfor er frelsen vitenskap.

TAM1897 D 46.5Mer enn det: Frelsen er ikke bare vitenskap, den er ikke bare en vitenskap; den er det viktigste, nøkkelen, sentrum for alle vitenskaper. Den er det mest vitenskapelige av alle ting som menneskenes sinn i denne verden beskjeftiger seg med. Så når Guds folk tar imot Guds frelse slik den er i Gud; når hans frelsessak i verden skal stå som en virkelig representasjon av hans ideer om frelse, da vil den vitenskapen som står over alle andre vitenskaper bli åpenbart for verden. Da kan Guds folk stå foran selve vitenskapens konger, uten å skamme seg, i en vitenskapelig tidsalder.

TAM1897 D 47.1Nå er jeg fullstendig forpliktet til denne sannheten. Og jeg vil at dere skal se hvor fullstendig den er sannheten. Dere og jeg er forpliktet til Guds frelse. Og jeg vil at dere skal se gjennom Bibelen – boken med all sannhet – at frelsen er vitenskap. Da vil dere, sammen med meg, være forpliktet til denne sannheten.

TAM1897 D 47.2Først vil jeg derfor at dere skal tenke nøkternt og selv se ikke bare at frelsen er vitenskap, men at den er den høyeste av alle vitenskaper.

TAM1897 D 47.3Ordet «vitenskap» betyr bokstavelig talt kunnskap. Botanikkvitenskapen er kunnskapen om botanikk. Astronomivitenskapen er kunnskapen om astronomi. En vitenskapsmann har derfor definert vitenskap som «et produkt av tenkning». All kunnskapen – vitenskapen – som verden har om astronomi, er et produkt av verdens tenkning om emnet astronomi.

TAM1897 D 47.4Frelsen er nemlig kunnskapen om Gud: «og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» Det er derfor en vitenskap. Men denne kunnskapen er ikke et produkt av menneskets tenkning: den er et produkt av Guds tenkning. For «Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» Derfor er frelsen, som er et produkt av Guds tenkning, ikke bare vitenskap, men den høyeste av alle vitenskaper.

TAM1897 D 47.5Igjen: Det som verden anerkjenner som vitenskap – naturvitenskapene – er et produkt av menneskers tenkning. Det er med sinnet at mennesker tenker. Det er altså med sinnet at mennesker forholder seg til alle disse vitenskapene. Men frelsen forholder seg til selve sinnet. Hvilken er da den høyere? Hvilken er den høyere – den som forholder seg til alle andre ting, eller den som forholder seg til det som forholder seg til alle andre ting? – Det siste, uten tvil. Siden menneskene med sinnet forholder seg til alle andre vitenskaper, og frelsen forholder seg til selve sinnet, er det helt klart, ikke bare at frelsen er vitenskap like sikkert som enhver annen vitenskap, men at den er en høyere vitenskap enn alle andre vitenskaper. Den er den høyeste vitenskapen som kan bli kjent for menneskets sinn.

TAM1897 D 47.6Men igjen: Frelsen forholder seg til sinnet. Men hvem er det som i frelsen og ved frelsen forholder seg til sinnet? – Det er Gud selv. Siden det er Gud selv som utarbeider og gjør denne vitenskapen kjent, og siden denne vitenskapen er et produkt av Guds tenkning, følger det at frelsesvitenskapen er den høyeste, dypeste og bredeste vitenskapen som er kjent, ikke bare for menneskets sinn, men for hele universet.

TAM1897 D 47.7La oss lese noen skriftsteder. «skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn.» Romerbrevet 12:2. «Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn.» Romerbrevet 7:25. «vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn.» «vi har Kristi sinn.» Den eneste måten Herren kan nå oss på, er gjennom sinnet. Han handler med oss utelukkende gjennom sinnet. Han styrer oss utelukkende gjennom våre sinn. Se: «Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» Og det første av alle budene er dette: «Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» «fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud -- for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det --.» Det kjødelige sinnet som ikke kan underordne seg Guds lov – det kan det ikke – må forandres, må byttes ut med et annet sinn som alltid tjener Guds lov. Denne forandringen av sinnet er frelsen. Denne fornyelsen av sinnet utføres av Gud i hans frelsesverk, og den kan ikke utføres av noen annen. Derfor er det den høyeste av alle vitenskaper – den høyeste som er kjent for menneskets sinn, den høyeste som er kjent i universet.

TAM1897 D 47.8Begynner dere ikke å se hvorfor Vitnesbyrdene snakker om «frelsens vitenskap»?

TAM1897 D 49.1Nå vil jeg at dere skal se at andre også tenker slik. Jeg vil at dere skal se at jeg ikke er alene om dette. Jeg vil at dere skal se at vi har autoritet for dette standpunktet – vitenskapelig autoritet – det vil si autoriteten til personer som forstår vitenskap.

TAM1897 D 49.2Hvis jeg i kveld kunne fremlegge bevis for dere på at de som forstår alle andre vitenskaper bedre enn noen andre i denne verden, vitner om at de er mer interessert i denne vitenskapen enn i alle de andre vitenskapene til sammen, at de ser mer i den som er verdt deres oppmerksomhet enn i alle de andre vitenskapene til sammen, ville dere da ikke si at jeg står trygt når jeg snakker slik jeg gjør – fra et vitenskapelig synspunkt? Vel, jeg har nettopp et slikt selskap – et selskap som forstår alle andre vitenskaper, og jeg har beviset klart og tydelig på at de er mer interessert i denne enn i alle de andre til sammen.

TAM1897 D 49.3I 1. Petersbrev 1:10–12 snakker apostelen om frelse, og der leser jeg følgende:

TAM1897 D 49.4Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen-dette som englene attrår å skue inn i.

TAM1897 D 49.5Hvilke ting ønsker englene å se nærmere på? – Guds frelse når den forkynnes med Den Hellige Ånd, som er sendt ned fra himmelen. Det greske ordet for «ønske» betyr her «å rette sitt hjerte mot». Og det greske ordet for «å se nærmere på» betyr «å bøye seg ned mot noe for å se på det; å se på med hodet bøyd fremover; å se nærmere på med kroppen bøyd; å se nøye på, å undersøke nysgjerrig – av en som ønsker å bli kjent med noe.» Slik er englenes holdning til frelseslæren.

TAM1897 D 49.6Nå, forstår englene andre vitenskaper – biologi, geologi, iktyologi, astronomi – alle andre vitenskaper? Dere vet at de gjør det. Alle vet at englene forstår alle andre vitenskaper grundig. Alle vet at det er helt trygt å si at alle englene forstår alle andre vitenskaper uendelig mye grundigere enn noe menneske forstår, eller noensinne har forstått, en eneste vitenskap. Men englene er mer interessert i frelseslære enn i alle de andre vitenskapene. De som vet mest av alle andre, er mest interessert i nettopp dette. Å ja, dere var enige med meg for en stund siden om at hvis jeg kunne henvise til en slik autoritet, ville dere si at vi trygt kunne innta denne holdningen. Kom igjen, da, vi er trygge. Vi er i det beste selskap – ja, det beste vitenskapelige selskapet. Det finnes en autoritet som er avgjørende på dette området, en vitenskapelig autoritet.

TAM1897 D 49.7Nå, jeg driver ikke med ordspill på ordet «vitenskap» her i kveld. Jeg bruker ordene «vitenskap» og «vitenskapelig» med henvisning til frelsen som et absolutt sannferdig begrep. Guds frelse er virkelig en vitenskapelig sak, ikke falskt såkalt, men ekte, ytterst vitenskapelig. Så tro ikke for alt i verden at jeg leker med ordene «vitenskap» eller «vitenskapelig». Jeg bruker dem sannferdig, fordi det er riktig i denne sammenhengen.

TAM1897 D 49.8Men dette er ikke alt: ikke bare ønsker englene å se nærmere på dette, som de som vil bli kjent med noe; men de blir faktisk kjent med noe. De lærer ved å se nærmere på dette og studere det. Slå opp i Efeserbrevet 3:8–11, så vil dere se denne tanken uttrykt:

TAM1897 D 50.1Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å oplyse alle [jeg utelater ordet «mennesker», fordi det er underforstått] om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt, forat [Se, nå skal jeg forkynne Kristi uransakelige rikdom for å få alle til å se hva fellesskapet i hemmeligheten er, som har vært skjult i Gud, og det er med det formål, for den hensikt] Guds mangfoldige visdom nu ved menigheten skulde bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen efter det forsett fra evige tider som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre.

TAM1897 D 50.2Hva er «hensikten» med å få mennesker til å se dette? – For at Guds mangfoldige visdom skal bli kjent for fyrstendømmene og maktene «i de himmelske steder» («i himmelen», som andre oversettelser gir det; det er riktig). Englene, fyrstendømmene og maktene ønsker inderlig å se nærmere på dette frelsesevangeliet når det forkynnes med Den Hellige Ånd som er sendt ned fra himmelen. De ser og studerer. Og mens de studerer, får de nye åpenbaringer om Guds visdom – Guds mangfoldige visdom – i henhold til hans evige hensikt, som han har fastsatt i Kristus Jesus, vår Herre. Dere vet fra andre skriftsteder at dette Guds mysterium, denne evige hensikten, er åpenbart i evangeliet. Dere vet at fyrstendømmene og maktene i himmelen ikke er evige på én måte – de strekker seg ikke fra evighet til evighet. De strekker seg fra et bestemt tidspunkt til evigheten, slik dere og jeg gjør. Gabriel strekker seg til evigheten bare fra det tidspunktet da han ble skapt. Han strekker seg ikke fra evighet til evighet.

TAM1897 D 50.3Men Gud er fra evighet til evighet. Nå, fra evighet til evighet var det, er det, en hensikt – hans evige hensikt som er fastsatt i Kristus Jesus, vår Herre. Hvor lang tid vil det ta englene å nå til bunns i, å uttømme studiet av, denne evige hensikten? – Til evigheten. Det er klart nok. Når så denne hensikten blir åpenbart i evangeliet, blir kjent gjennom Guds mysterium, som er: «Kristus iblandt eder, håpet om herlighet», er det klart nok at englene studerer den. Og når de ser nærmere på den, ser de der Guds mangfoldige visdom åpenbart, i henhold til hans evige hensikt. De ønsker å se nærmere på den. De gjør det, og lærer dermed.

TAM1897 D 50.4Vel, når de forstår alle andre vitenskaper bedre enn noe menneske forstår en enkelt, når de er mer interessert i dette enn i alle de andre, og lærer av dette; er ikke det et faktum som du og jeg trygt kan stole på? Er ikke også dette et emne som er mer verdig vår tanke, vår høyeste tenkning, enn alle de andre til sammen? Og kan vi ikke rette våre hjerter mot dette og gi hele vår sjel til det uten å være uvitenskapelige? Å, det kan vi, det kan vi! La oss gjøre det.

TAM1897 D 50.5Nå, misforstå meg ikke. Jeg angriper ikke andre vitenskaper. Jeg sier ikke at alle andre vitenskaper bør ignoreres og betraktes som lyktemenn, uverdige enhver oppmerksomhet. Nei; jeg sier at dette er større enn dem alle; og at alt vi studerer i dem, må studeres underordnet dette som er større enn dem. Jeg sier bare at alle andre må innta en underordnet plass, i det minste i forhold til denne ene, hvis vi vil være vitenskapelige.

TAM1897 D 50.6Tenk på det! Ta våre egne naturlige sinn, som vi bruker til å forholde oss til andre vitenskaper. Ville jeg, ville noen, være strengt vitenskapelig hvis jeg viet min beste og høyeste tenkning til en vitenskap, når jeg hadde den høyest mulige autoritet på at det fantes en høyere vitenskap innen rekkevidde? Ville det være vitenskapelig? – Nei. Vel, da ser vi så langt at dette er en vitenskap; at det er den høyeste vitenskapen. Da er enhver som ikke først og fremst retter sitt høyeste tankearbeid, sitt beste tankearbeid og alle sine krefter mot denne vitenskapen, og lar den lede alle andre vitenskaper, i sakens natur ikke vitenskapelig.

TAM1897 D 50.7Og han er heller ikke vis. For hva er denne vitenskapen? – Frelse. Veldig bra. Og den er evig liv. Anta at jeg bruker hele mitt liv, alle mine krefter, på andre vitenskaper, og forsømmer denne, eller anser den som underordnet, får jeg den da? – Nei. Hvor lang tid har jeg da til å studere de andre vitenskapene? – Høyst bare noen få år. Da vil mitt arbeid med disse vitenskapene være fullført for alltid, og jeg vil aldri få en sjanse til å studere dem mer.

TAM1897 D 50.8Men hvis jeg tar tak i denne først, og lar de andre komme i andre rekke inntil jeg har fått denne på plass, vil jeg da få mulighet til å studere de andre? – Ja. Hvor lenge? – I all evighet. Å, er ikke det da den kloke måten? Er ikke det den eneste kloke fremgangsmåten? Og er ikke det den eneste vitenskapelige og fornuftige fremgangsmåten? – Det er det helt sikkert. Kom, la oss da være vitenskapelige, strengt vitenskapelige, i aller høyeste grad.

TAM1897 D 50.9La oss nå se litt lenger. I det første avsnittet vi så på om englene, begynte det med profetene, slik: «Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få,» da de på forhånd vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som skulle følge.

TAM1897 D 51.1Nå ble denne frelsesvitenskapen, dette produktet av Guds tenkning om frelsen, brakt frem skriftlig av profetene, slik vi har det her. Denne vitenskapsboken, denne frelsesvitenskapen, kom gjennom profetene. Visste de noe om de andre vitenskapene? – Ja.

TAM1897 D 51.2Vi kan finne dette på en rekke steder – flere enn vi har tid til å nevne i kveld. Men vi skal se på to eller tre punkter, slik at vi kan få klart for oss at de faktisk hadde kunnskap om disse.

TAM1897 D 51.3I det femtende kapittelet i 1. Korinterbrev finnes det en vitenskapelig uttalelse som ble fremsatt omtrent sytten hundre år før den ble oppdaget av vitenskapen. Den har vært der i alle disse tidsaldrene, men forskerne innen det aktuelle fagfeltet kjente ikke til den gjennom sin egen tenkning. Det er en uttalelse om en sannhet innen astronomien. Den som trodde på utsagnet i Bibelen, visste det selvfølgelig hele tiden, selv om han aldri hadde hørt ordet astronomi; men menneskets vitenskap kjente ikke til det, og oppdaget det først etter så lang tid.

TAM1897 D 51.4En annen tanke: Da den bibelske forfatteren kom med det vitenskapelige utsagnet som forskere 1700 år senere fant ut var vitenskapelig korrekt, var det da ikke like sant som et vitenskapelig utsagn hele tiden som det var etter at det ble oppdaget? – Helt sikkert. Var det da ikke slik da forfatteren skrev det? – Absolutt. Passasjen er 1. Korinterbrev 15:41:

TAM1897 D 51.5n glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

TAM1897 D 51.6Det var ikke kjent for hundre år siden, fordi for omtrent så lenge siden kritiserte en mann som anså seg selv for å være en betydelig astronom, og som ble ansett som sådan blant sine kolleger, dette utsagnet for å være feilaktig og som et bevis på bibelforfatternes uvitenhet; fordi han trodde (det vil si, bibelforfatteren trodde) at den ene stjernen skiller seg fra den andre i herlighet, i lysstyrke, i stedet for i avstand. Det er denne kritikerens utsagn om saken. Hans oppfatning var – og han talte på vegne av astronomien som vitenskap – at den eneste grunnen til at en stjerne for oss er lysere og vakrere enn en annen, er at den ene er nærmere oss enn den andre, slik at vi mottar mer av dens lys. Men i dag er det innenfor alle vitenskapsgrener anerkjent som en sannhet at det er like stor forskjell mellom stjernene, i deres storhet, skjønnhet og fargenyanser, som mellom blomstene på jorden. Så hvis vi kunne se alle blomstene på jorden lagt ut foran oss i et stort felt, i all sin prakt og med sitt mangfold av fargenyanser, og deretter kunne se himmelens stjerner like tydelig som vi ser disse, ville vi se at den ene er like fargerik og vakker som den andre. Dette er kjent nå, men det var ikke kjent da dette avsnittet ble skrevet til korinterne.

TAM1897 D 51.7Nå spør jeg: Var ikke det en vitenskapelig uttalelse, var det ikke en uttalelse av en vitenskapelig sannhet den dagen Paulus skrev det og sendte det til Korint, like sikkert som det er nå? At vitenskapen oppdaget at dette var sannheten, gjorde det ikke til sannheten, og det la heller ikke en partikkel til dens vekt som sannhet. Oppdagelsen deres viste ganske enkelt at de hadde funnet ut noe som var sant, men som de ikke visste før, fordi de ikke trodde på Bibelen. Hadde de bare lest det i Bibelen, trodd på det og akseptert det, ville de ha kjent til dette vitenskapelige faktum lenge før noen vitenskapsmenn hadde oppdaget det.

TAM1897 D 51.8Det finnes en annen vitenskap: Sir Isaac Newton satt en dag under et epletre. Et eple falt fra en gren i nærheten av ham. Mange ganger før hadde epler falt fra trær. Han hadde sett epler falle fra trær før. Men den dagen var han i en meditativ stemning, og han begynte å tenke. Hvorfor falt det eplet? Det må være fordi jorden hadde en viss innflytelse på det som trakk det mot seg. Siden jorden er større enn eplet, ville den trekke det mot seg når det løsnet fra treet. Han sa: «Hvis jeg tar det eplet og kaster det så høyt jeg kan, faller det tilbake til jorden. Hvis det så var jordens innflytelse som førte det denne korte strekningen, så er det, når jeg kaster det så høyt jeg kan og det kommer tilbake igjen, et bevis på at jordens innflytelse strekker seg så langt bort fra jorden, holder fast i den tingen og bringer den tilbake. Hvis jeg kunne kaste det en engelsk mil opp i luften, og det skulle komme tilbake, ville det være klart at den påvirkningen strakte seg en engelsk mil unna for å bringe den tingen tilbake.» Så sa han: «Hvis det er sant, burde den påvirkningen strekke seg helt til månen. Jeg lurer på om den faktisk strekker seg helt til månen? Jeg skal gå og se etter.» Han gikk hjem og satte seg ned der, tok frem de astronomiske beregningene over månens bane og regnet ut en lang rekke tall. Men de stemte ikke. Han prøvde om og om igjen, men de stemte ikke; han klarte ikke å få den påvirkningen til å strekke seg helt til månen.

TAM1897 D 52.1Han la saken til side i omtrent ti år, hvis jeg husker riktig, før han tok den opp igjen. En dag ble det publisert en ny beregning av månens bane, som korrigerte noen unøyaktigheter i tidligere tall. Da den ble publisert, sa Newton: «Jeg lurer på om det vil gi meg det jeg trenger.» Han skaffet seg tallene, satte i gang og regnet ut en lang rekke tall som du og jeg selvfølgelig ville bli forbløffet over. Men til slutt gjensto det bare to eller tre tall, og han så at det kom til å stemme. Han ble så overveldet av det fantastiske faktum at han ikke klarte å fullføre beregningene sine. Pennen falt fra hånden hans, og han måtte be en venn om å fullføre det for ham. Vennen gjorde det, og Sir Isaac Newton hadde påvist et vitenskapelig faktum, eller rettere sagt, en ny vitenskap. Den kalles gravitasjon. Og han har vært udødeliggjort siden den gang.

TAM1897 D 52.2Det var virkelig en stor ting. Likevel sto det i Bibelen to tusen fem hundre år før Sir Isaac Newton oppdaget det i naturen. Gravitasjon er ganske enkelt balansen i universet. Det er det prinsippet, den loven, som forskere ville si, som opprettholder balansen i universet. Det vil si at hvert legeme i universet påvirker alle andre legemer og er i balanse med dem. Ikke bare hvert legeme, men hver partikkel av materie i universet tiltrekker seg og påvirker alle andre partikler av materie i universet.

TAM1897 D 52.3I den fysiske verden er dette ganske enkelt det tilsvarende faktumet til det vi hadde i bibelundervisningen i ettermiddag, når det gjelder livet. Vi fant ut at man ikke kan berøre noen eller noe uten at det blir kjent i hele universet. En spurv faller ikke uten at deres Far vet det, og den spurven faller ikke uten at fallet merkes i hele universet. Dette er ganske enkelt et tilsvarende faktum til det.

TAM1897 D 52.4Det finnes også et åndelig faktum der som svarer til disse to.

TAM1897 D 52.5Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn? Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast. Salme 139:7–10.

TAM1897 D 52.6Når du og jeg tenker en rett tanke, blir den da oppfattet noe annet sted? Vi tenker en feil tanke. Hva er en feil tanke? – Synd. Hvor begynner da synden? – I tanken. Blir min synd oppfattet noe annet sted i universet enn i meg selv? Hvem oppfatter den? – Gud, ved sin Ånd. Å, er det da et åndelig faktum i vårt univers som ikke blir oppfattet? Som ikke blir følt? Eller en tanke til det gode eller det onde som ikke blir følt? Ser du da ikke tyngdekraften som en vitenskap? Sir Isaac Newton oppdaget en sannhet i universet som samsvarer med andre sannheter i universet.

TAM1897 D 52.7Loven som Newton oppdaget, er, som jeg har sagt, den som opprettholder balansen i universet. Nå skal jeg lese skriftstedet som viser at dette var kjent to tusen fem hundre år før Newton oppdaget det. Jesaja 40:12:

TAM1897 D 52.8Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?

TAM1897 D 52.9Da fjellene og åsene ble satt på plass, var de i balanse med hverandre. Ordnet Gud det slik at balansen mellom dem skulle opprettholdes? Hva er det vitenskapelige navnet på loven som opprettholder balansen mellom tingene? – Gravitasjon. Hva snakket Jesaja da om? – Om gravitasjon. Det gjorde han helt sikkert.

TAM1897 D 52.10En vitenskapsmann illustrerer dette ved hjelp av den lille blomsten som kalles snøklokke. Tenk på to typer blomster som formerer seg fra frø. Den ene er en opprettstående blomst, den andre er en hengende blomst. Du har sikkert lagt merke til at det i blomster finnes små spindler som står rundt en sentral spindel. I en opprettstående blomst som formerer seg fra frø, er den sentrale spindelen alltid kortere enn de omkringliggende. Er det derimot en hengende blomst, er den sentrale spindelen lengre enn de omkringliggende. Årsaken til dette er at blomstestøvet – pollen – som befinner seg på de omkringliggende spindlene, må falle ned på den sentrale, ellers kan blomsten ikke formere seg.

TAM1897 D 52.11I en opprettstående blomst som formerer seg fra frø, må denne sentrale spindelen være kortere enn de andre, slik at pollenet fra de andre kan falle ned på den. Hvis den var lengre, ville pollenet falle forbi og ikke treffe den, og dermed kunne det ikke dannes noe frø. Hvis det er en hengende blomst, og denne spindelen er kortere enn de andre, vil pollenet falle bort, og igjen kan det ikke dannes noe frø. I alle opprettstående blomster som formerer seg fra frø, er den sentrale spindelen altså kortere enn de omkringliggende. I alle hengende blomster som formerer seg fra frø, er den sentrale spindelen lengre.

TAM1897 D 53.1Snøklokken formerer seg fra frøet. Og selv om den er en opprettstående blomst, er den sentrale spindelen likevel lengre enn de omkringliggende. Hvordan kan dette være? Jeg skal gjenta det, slik at dere kan forstå poenget tydeligere: Snøklokken er egentlig en opprettstående blomst og formerer seg fra frøet. Den sentrale spindelen burde altså være kortere enn de andre. Men den er lengre. Hvordan kan den da formere seg fra frøet? Herren har sørget for det. Han har ordnet det slik at selv om den er en opprettstående blomst, skal den likevel bøye seg og henge. Derfor er den midterste spindelen laget lengre enn de andre, i denne opprettstående blomsten. Den vokser opp og står rett inntil den blomstrer og er moden og klar for forplantning. Akkurat da bøyer den hodet, og når pollenet har falt på plass, reiser den lille blomsten seg igjen og står oppreist.

TAM1897 D 53.2Nå er det vakkert i seg selv; men det er her illustrasjonen av tyngdeloven kommer inn. Denne forskeren forteller meg at det som får blomsten til å henge, til å bøye hodet, er jordens tiltrekningskraft. Det stemmer. Hva får et eple til å falle? – Vekt. Men vekt er ganske enkelt gravitasjon – fra det latinske ordet gravus, som betyr vekt. Hva får den stående blomsten til å bøye hodet? – Jordens vekt. Men hvorfor får ikke jordens vekt den blomsten til å bøye hodet før? – Å, da Gud skapte den lille blomsten, balanserte han jorden, ja, han balanserte universet, etter dens behov. Da Gud skapte den beskjedne lille snøklokken, holdt han universet i balanse og tilpasset det til den lille blomstens behov! Og hvis Gud tar hensyn til den lille blomsten, skal han da ikke i enda større grad ta hensyn til dere, dere med liten tro?

TAM1897 D 53.3Nå forteller denne vitenskapsmannen meg at hvis jorden – og selvfølgelig universet – hadde vært laget ett pund eller én unse tyngre enn den er, ville det ha fått snøklokken til å bøye seg før tiden var inne; for ettersom den da ville vært tyngre, ville den ha hatt større innflytelse på den. Og i så fall ville den første snøklokken ha vært den siste. Men for at den lille snøklokken skulle kunne leve og glede menneskeheten til verdens ende, innstilte Gud universet nøyaktig etter den blomstens behov, slik at når det nøyaktige tidspunktet for dens behov kommer, er vekten akkurat tilstrekkelig til å trekke den ned. Mens den henger slik at forplantningen kan finne sted, strømmer det inn ny styrke fra røttene, og stilken blir litt stivere, og blomsten overvinner tyngdekraften og står som før.

TAM1897 D 53.4Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?

TAM1897 D 53.5Hvem satte universet i balanse? – Gud. Jesaja uttalte det nesten to tusen fem hundre år før Sir Isaac Newton oppdaget det. Var det ikke et vitenskapelig faktum da Jesaja skrev det? – Ja. Var det ikke nedtegnet gjennom alle disse tidsaldrene? – Ja. Var det ikke en vitenskapelig sannhet hele tiden? – Det var det. Ble det en større vitenskapelig sannhet da Newton oppdaget det? – Nei; forskerne lærte noe de ikke visste før, men det hadde stått i Bibelen hele tiden.

TAM1897 D 53.6Tenk over disse tingene. Gud vil at vi skal gjøre det. Han vil at du og jeg skal se at frelsen, Ordet som han har gitt oss, og som han kaller vår høyeste tenkning til, ikke er et lite, smalt sidespørsmål; men det største som verden noensinne kan kjenne til. Det er det største som verdens vitenskap noensinne kan kjenne til. Det er den fremste vitenskapen som verden noensinne kan kjenne til.

TAM1897 D 53.7Likevel skal vi ikke studere det for å være vitenskapelige. Vi skal studere det for å bli frelst; og å bli frelst er vitenskapelig.