Det første store budet

TAM1897 D 279.2Preken holdt tirsdag kveld 2. mars 1897 Trykt i General Conference Daily Bulletin, 5. mars 1897, bind 1, nr. 16, s. 279–285.

TAM1897 D 279.3DERE vet at Herren har sagt om denne tiden og om menneskene som lever i denne tiden, at «Her er … de som holder Guds bud og Jesu tro.» Dere og jeg bekjenner med rette at vi er dette folket, og vi står der vi bekjenner at Herren kan si om oss til hele universet: «Her er … de som holder Guds bud og Jesu tro.» Og det vil være et faktum, ikke bare fordi han sier det, men han vil si det fordi det er et faktum.

TAM1897 D 279.4Denne teksten gjelder fullt ut for deg og meg som er her i dette huset; og Herren ønsker at det skal bli et faktum nå og forbli et faktum hele veien, slik at han kontinuerlig kan forkynne det for hele verden og for hele universet: «Her er … de som holder Guds bud og Jesu tro.»

TAM1897 D 279.5Det er dette vi skal studere. Vi skal studere i disse leksjonene for å finne ut om vi holder Guds bud eller ikke; slik at Herren kan si om oss: «Her er … de som holder Guds bud og Jesu tro.»

TAM1897 D 279.6Når vi holder Guds bud, kommer det første budet helt sikkert inn, og det skal vi helt sikkert holde. Og her er hans ord: «Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.»

TAM1897 D 279.7Kan Herren nå si om deg og meg med hensyn til dette budet: «Her er de som holder det»?

TAM1897 D 279.8Har Herren hele ditt hjerte, slik at du ikke har hjerte for noe annet enn ham og det som er hans?

TAM1897 D 279.9Har Herren hele din sjel, i en hengiven kjærlighet, slik at det ikke finnes noen følelse i ditt vesen som ikke tilhører ham?

TAM1897 D 279.10Har Herren hele ditt sinn, slik at det ikke finnes noen tanke i ditt sinn, ingen virksomhet i ditt sinn, ingen del av ditt sinn som ikke er hans – viet til hans tjeneste? For det er med sinnet vi tjener Herren, vår Gud. Ikke med noe av det, ikke med en del av det, men med hele sinnet. Slik at du ikke har noe sinn å vie til, eller rette mot, noe som ikke er av Gud.

TAM1897 D 279.11Er all din styrke hans, slik at du ikke har noen styrke å bruke på noe annet enn det som er Guds, og til hans tjeneste?

TAM1897 D 279.12Hvis alt dette stemmer for deg, så gjelder det virkelig for deg at «Her er … de som holder Guds bud».

TAM1897 D 279.13«Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.» Når Guds kjærlighet er i våre hjerter, slik det står i det første budet, vil det være lett nok å elske våre neste som oss selv.

TAM1897 D 279.14Som det ble fremhevet i bror Kelloggs tale forleden, om den lille gutten i Chicago som gikk bort til en mann, en fullstendig fremmed, og sa til ham: «Vet du at du er den største synderen i verden?» Og da mannen overrasket spurte hvordan det kunne ha seg, og sa at han aldri hadde drept noen, aldri hadde begått noen alvorlig forbrytelse, sa den lille gutten til ham: «Det største budet er: du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt. Gjør du det?» Han svarte: «Nei, det gjør jeg ikke. Jeg kan ikke si at jeg gjør det i det hele tatt.» «Vel», sa den lille gutten, «det er det største av budene. Du bryter det største budet; da er du den største synder.» Mannen innrømmet det og ble ført til Gud og full frelse. Det er klart nok: Siden dette er det største budet, er den som bryter det den største synder. Er det deg?

TAM1897 D 279.15Du og jeg bekjenner oss til å holde Guds bud og Jesu tro. Bryter vi det første av alle Guds bud? Hvis vi ikke holder det største, det første, av alle budene, bryter vi det. Hvis vi bryter dette, holder vi ikke budene; det er avgjort. Du og jeg må bestemme oss nå, og vi må bestemme oss for alltid, om vi vil tjene Herren av hele vårt hjerte, av hele vår sjel, av hele vårt sinn og av all vår styrke.

TAM1897 D 279.16Det står skrevet: «Guds rike er i dere.» Det riket som er i oss, er Guds rike; slik var det da mennesket ble skapt, men fienden tilranet seg Guds plass; og Herren satte mennesket fri igjen til å velge om Gud skal ha sin egen plass i sitt eget rike, eller om den som har tilranet seg plassen, skal ha Guds plass i Guds rike. Riket som er i deg, tilhører Herren. Det er opp til deg å bestemme om Herren skal herske der, eller om fienden skal herske der. Og hvis du ikke velger at Herren skal herske der, velger du at fienden skal herske der. Det avhenger helt og holdent av menneskets valg hvem som skal herske.

TAM1897 D 280.1Noen må herske. Mennesket ble ikke skapt for å herske over seg selv, uavhengig av Gud. Det ble skapt for å være seg selv sammen med Gud, og kan ikke være seg selv uten Gud. Mennesket ble skapt for å stå sammen med Gud. Guds rike var i det. Gud hersket i det. Men det begynte å gå sin egen vei ved å følge Satan. Men et menneske kan bare gå sin egen vei ved å følge Gud. Guds rike er i dere. Vi må velge at Gud skal innta sin egen plass i oss, i sitt eget rike i våre hjerter. Han vil innta sin plass der, og han vil herske der når han kan ha sin egen plass i sitt eget rike.

TAM1897 D 280.2Dere vet, når det gjelder Guds rike på jorden, at det skal strekke seg fra hav til hav og fra elven til jordens ender. Guds rike, dette riket som skal komme når Herren kommer, skal, som dere vet, omfatte hver tomme, hver partikkel av jord som finnes i denne verden. Nå er Guds rike inne i dere. Omfatter dette riket inne i dere, der Gud hersker – omfatter hans herredømme hver eneste del av rommet, hver eneste partikkel av jord i deres hjerte? Gjør det det? Det er spørsmålet, og disse spørsmålene gjelder oss på flere måter enn én.

TAM1897 D 280.3Jeg leser ganske enkelt budet og gjør dere oppmerksomme på hva budet sier. Og dette for at dere og jeg alltid skal ha våre sinn og hjerter åpne for spørsmålet: Gjelder det for oss at «her er de som holder Guds bud og Jesu tro» av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke?

TAM1897 D 280.4Hva tankene dine hviler på, hva de studerer, hva de arbeider med – er Gud i det? Er det til Guds ære? Forskningen du driver med, studiene du følger, hele tankegangen din – er det for at Guds bilde skal preges inn der? Er det for å finne Gud i større grad i sinnet? Er det for å ære ham mer? Er han den første og alt i alt i dine intellektuelle bestrebelser? Elsker du ham, tjener du ham med hele sinnet?

TAM1897 D 280.5Og med all din styrke. Åkeren du pløyer, pløyer du den for Guds skyld? Høvelen du fører for å glatte en planke, gjør du det for Guds skyld, slik at alt du mottar tilhører Gud og ikke deg selv i det hele tatt? Er din styrke så fullstendig viet til Gud at du arbeider for Guds sak uansett hva du tar fatt på?

TAM1897 D 280.6Det har vært en utbredt oppfatning at en person må slutte å utøve sitt yrke, eller hva han enn er ansatt til innen manuelt arbeid, før han kan bli en arbeider for saken. Mange sier: «Jeg vil bort fra det jeg driver med. Jeg skulle ønske jeg kunne se en vei ut. Jeg skulle ønske jeg kunne komme meg ut av dette verkstedet. Jeg vil gjerne være en arbeider for saken.» Hvis du ikke er en arbeider for saken der du er, vil du ikke være en arbeider for saken når du kommer dit du ønsker å være. Hvis du ikke er en arbeider for saken mens du pløyer åkeren, ville du ikke være en arbeider for saken selv om du prøvde å forkynne fra prekestolen. Hvis du er smed og står ved ambolten dag etter dag – hvis du ikke er en arbeider for saken like grundig, like inderlig, like helhjertet som jeg er i prekestolen, så vil du ikke være en arbeider for saken hvis du skulle dele ut traktater et eller annet sted.

TAM1897 D 280.7Det er et eksempel foran oss på hva menneskeheten kan være, og på hva enhver som tror på Jesus skal være. Guds Sønn kom til denne verden for å vise deg og meg akkurat hva det vil si å holde budene, og akkurat hvordan det gjøres. Og han arbeidet med et håndverk omtrent seks ganger så lenge som han forkynte. Fra han var tolv år gammel, da han kunne begynne å arbeide sammen med Josef som snekker, da han kunne utrette mye – for en tolvårig gutt kan gjøre svært mange ting når han hjelper en snekker. Regner vi altså fra tolvårsalderen, ble han døpt og begynte å forkynne da han var rundt tretti år gammel; det utgjør atten år. I disse årene arbeidet han som snekker. Fra han var tretti til trettitre og et halvt år gammel, tilbrakte han tiden i offentlig tjeneste, med å forkynne. Så dere ser at han arbeidet som snekker nesten seks ganger så lenge som han forkynte.

TAM1897 D 280.8Var han nå like mye Guds Sønn i de atten årene han arbeidet som snekker, som han var i de tre og et halvt årene da han var engasjert i forkynnelsen? – Dere vet at han var det. Var han min Frelser og deres Frelser da han sto der og saget en planke, laget en benk og satte ben på den – var han like mye min Frelser og deres Frelser da, som da han hang på korset? – Dere vet at han var det. «For vi er frelst ved hans liv.»

TAM1897 D 281.1Glem ikke at det var ved slutten av disse atten årene, da han kom for å bli døpt og ble døpt, ved begynnelsen av sin tjeneste og ved slutten av sitt snekkerarbeid, – det var da Gud sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Var han da ikke like mye en arbeider for saken i disse atten årene som han var de siste tre og et halvt årene? – Dere vet at han var det. Så hvis dere er snekker og bekjenner dere som troende på Jesus Kristus, kan dere da ikke være en etterfølger av ham? Skal dere ikke være hans etterfølger og en arbeider for saken akkurat der, like virkelig som om dere sto i prekestolen? Jeg sier ikke at dere er forpliktet til alltid å forbli tømrer. Det gjorde ikke han heller. Jeg sier ikke at du er forpliktet til alltid å forbli smed eller bonde; men jeg sier og insisterer på at mens du er tømrer, mens du er smed, mens du er bonde, skal du være en arbeider for saken like fullt ut som du noensinne vil være, uansett hvor du måtte befinne deg.

TAM1897 D 281.2Slik har Jesus vist hver og en av oss hva det vil si å være kristen, og hvordan vårt liv skal være, uansett hva våre tanker, våre hjerter eller våre hender måtte være opptatt med. Han elsket Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke, da han var snekker. Når han saget planker, når han laget bord, når han laget dører og satte dem opp, var det til Guds ære. Gud var alt i alt for ham. Når en mann kom til ham som snekker, og bare så på ham som snekker – uten å se ham som verdens Frelser som sådan – når en mann kom til ham bare som snekker, satte seg ned med ham og sa: «Jeg vil ha et bord laget. Vil du lage det for meg?», og han svarte: «Hva slags bord ønsker du?», og mannen beskrev det for ham, og Jesus sa: «Ja, jeg skal lage det for deg»; da Jesus hadde laget bordet og båret det på ryggen til mannens hus, og brakt det inn i mannens hus og stilt det der slik at mannen kunne bruke det – i hele denne prosessen tilhørte Jesus fullstendig Gud. Gud var til stede i alle hans handlinger. I hvert eneste skjøt han laget på det bordet var det ingen sprekker, ingen var dekket til med støv, ingenting var skjult; det var et ærlig bord. Det var gjennom og gjennom et slikt bord som Gud kunne godkjenne.

TAM1897 D 281.3Og da han inngikk avtalen om å lage bordet, inngikk han en avtale som var ærlig, en slik som Gud kunne se på og si: «Det er en ærlig avtale.» Han ba ikke mannen om å betale mer enn det som rettmessig tilkom for et slikt stykke arbeid. Mannen spurte ham: «Vil du lage et slikt og slikt bord?» «Ja, det vil jeg.» «Hva vil du ta for det? – hva vil det koste?» Han regnet på det og sa til mannen: «Tømmeret vil koste så mye, og det vil ta så lang tid å lage det, og arbeidet mitt er verdt så mye. Synes du ikke det? Synes du ikke at arbeidet mitt, for den tiden det vil ta, vil være verdt så mye?» Og mannen ville si: «Jo, det gjør jeg. Jeg synes det er verdt alt det. Det er ærlig. Det er en klar avtale.» Og når han tok bordet på ryggen og bar det bort dit og satte det ned, betalte mannen ham det avtalen foreskrev, og Gud kunne se ned på hele den transaksjonen og si: «Det er ærlig. Det er alt noen kan gjøre.»

TAM1897 D 281.4Er du den slags snekker? Du bekjenner deg som kristen. Er du den slags håndverker, uansett hva du gjør?

TAM1897 D 281.5Elsker du Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av all din styrke? Uansett hva du gjør, eller er kalt til å gjøre; uansett hvilke forretninger du gjør med din neste, enten han er hedning eller kristen; gjøres det på en slik måte at Gud kan se på det og si: «Det er godt nok for Guds rike», fordi hele ditt hjerte, hele din sjel, hele ditt sinn og all din styrke er i det til Guds ære.

TAM1897 D 281.6Er vi de som holder budene, eller ikke? Det er spørsmålet. Og det er på tide at vi finner ut av dette så grundig at Herren kan bekrefte i det budskapet han taler: «Her er … de som holder Guds bud.»

TAM1897 D 281.7Nå kan dere se at dette budet omfatter hele spekteret av alt, og at vi ikke kan røre ved en eneste tanke i hele tankens rike som ikke faller inn under denne teksten vi har begynt med. Derfor må vi se på alt i vårt tankeliv, vi må se på alt som vårt sinn blir kalt til, i lyset av dette skriftstedet, det første av alle budene.

TAM1897 D 281.8Alt vi blir kalt til å ta fatt på, skal vi se på i lys av dette største av alle budene. Er det noe jeg i gudsfrykt kan gå inn i med hele mitt hjerte, min sjel, mitt sinn og min styrke? Hvis ikke, vil jeg da røre ved det? – Nei. Hvis det er noe jeg ikke kan gå inn i med hele mitt hjerte, sinn, sjel og styrke, og sammen med Gud, hva har jeg da med det å gjøre? Hvis Gud ikke kan være med meg, bryter jeg budene. Jeg vier ikke alt til ham. All min styrke er ingenting hvis den brukes på noe han ikke kan være med på, eller ikke kan røre ved eller godkjenne, eller som han ikke kan akseptere.

TAM1897 D 282.1Jeg vet at dette er strengt, men det er kristendommen. Det er kristendommen, og du og jeg må ikke nøye oss med en sekstendedel av noe som ikke er akkurat det. Vi må ikke tillate oss å nøye oss, ikke engang i et øyeblikks skygge, med noe i denne verden som er mindre enn at alt vi går inn i, skal vi gjøre det med Gud ved vår side, og deretter gå inn i det med hele hjertet, hele sjelen, hele sinnet og all vår styrke. Og jeg sier dere: Når vi kommer dit, alle sammen – hvis alle i dette huset overgir seg til ham akkurat nå og holder fast der – kan vi ikke forestille oss hvilken kraft fra Gud som vil bli åpenbart i verden.

TAM1897 D 282.2Den store vanskeligheten fra begynnelsen av har vært at menneskene ikke ville gi Gud den plassen i sine hjerter som tilhører ham. Gud skapte mennesket slik, men det vendte seg bort mot alt annet og stengte Gud helt ute. Gud frigjorde ham fra det mørket, frigjorde ham til å velge, og kalte ham til å velge om han ville elske Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke. Han ble frigjort til å velge å la Gud få sin plass igjen; men så mange valgte at Herren ikke skulle ha sin egen plass, at flommen feide dem bort fra jordens overflate.

TAM1897 D 282.3Da lot Herren menneskeslekten begynne på nytt. Og det eneste han ba hver enkelt om, var at han skulle elske Herren Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke, og sin neste som seg selv. Det var alt han ba de åtte om som gikk inn i arken, og som kom ut av den. Hvis det første mennesket hadde elsket Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke, ville ingen synd noensinne ha kunnet komme inn.

TAM1897 D 282.4Etter at han hadde syndet, og Herren hadde frigjort ham fra den trelldommen, hvis Adam og alle hans barn hadde elsket Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av all sin kraft, av hele sitt sinn og av all sin styrke, hvordan ville da tilstanden i verden ha vært? – De ville ha holdt Guds bud og Jesu tro, og rettferdighet ville ha dekket jorden slik vannet dekker havet. Er det umulig at dette kan oppfylles hos mennesket under forbannelsens trelldom, under det syndige kjødets trelldom? Kan Gud på en slik måte befri synderen fra syndens makt i kjødet, slik at han kan elske Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av all sin kraft, av hele sitt sinn og av all sin styrke? – Ja. Synden kunne ikke ha forbannet jorden slik den er, selv med mennesker under det syndige kjødets trelldom, hvis de hadde trodd på Gud og holdt Guds bud og Jesu tro. Det er sannheten, for det er kristendommen. Så ser du altså at alt Herren noensinne har ønsket av oss, alt han noensinne har ønsket av mennesket siden Adam syndet, var og er at han skal holde Guds bud og Jesu tro. Og det første av alle budene er: du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt.

TAM1897 D 282.5I Romerbrevet 1:21 står det at i begynnelsen «kjente de Gud». Se på dette: mennesket kjente Gud helt fra starten av sin eksistens. Adam kjente Gud fra begynnelsen av, men beholdt ikke denne kunnskapen. Da Adam syndet og fikk en ny start, kjente han Gud. Da menneskeslekten fikk en ny start etter syndfloden, kjente den Gud fra begynnelsen av; slik at menneskeheten hele tiden har vendt seg bort fra Gud. Verden var så syndig, er så syndig og vil være så syndig, fordi den kjente Gud og avviser ham, og ikke fordi den ikke kjente Gud. Verden er altså ikke i ondskap på grunn av mørket; verden er i mørket på grunn av ondskapen.

TAM1897 D 282.6Verden begynte med lys; og at mørket har trengt inn, skyldes menneskenes valg: «fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.»

TAM1897 D 282.7Legg nå merke til dette: hva skjedde først? – De kjente Gud, men de priste ham ikke som Gud; de ga ham ikke den plassen i seg selv som tilhører ham. De herliggjorde ikke Gud – de åpenbarte ham ikke for menneskene, de gjorde ham ikke synlig på jorden; for Jesus sa: «Jeg har herliggjort deg på jorden», og han var Gud åpenbaret i kjødet. Disse menneskene som kjente Gud, ville ikke tillate at Gud ble åpenbaret i kjødet. De var ikke takknemlige. Da ble de forfengelige i sine tanker; da ble deres uforstandige hjerter formørket; da påstod de i sitt mørke å være vise. Den visdommen var dårskap, og da laget de avgudsbilder.

TAM1897 D 282.8Dermed ser du at bildet som stilles foran menneskenes øyne, i deres avgudsdyrkelse, bare er den ytre manifestasjonen av avgudsdyrkelsen, den ytre fremstillingen av den. Avgudsdyrkelsen ligger allerede dypt nede i hjertet, og har arbeidet seg flere skritt på vei ut. Tenk over det. Hvor begynner avgudsdyrkelsen? – I hjertet. Hvor i denne utviklingen begynner avgudsdyrkelsen? – Da de kjente Gud, priste de ham ikke som Gud; akkurat der begynner det hele. Hvor finnes da noen mellomvei mellom kunnskapen om Gud og avgudsdyrkelsen?

TAM1897 D 283.1Tenk nøye etter nå. De kjente Gud, og: «dette er det evige liv at de kjenner dig.» Kunnskapen om Gud er evig liv; det er avgjort. De kjente Gud; de hadde evig liv i kunnskapen om Gud. Det står skrevet. Men de gikk over til avgudsdyrkelse. Hvor mange skritt fra kunnskapen om Gud tok de for å havne i avgudsdyrkelse? – Bare ett. Hvor mange skritt fra å elske Gud av hele sitt hjerte, av all sin kraft, av hele sitt sinn og av all sin styrke må man da ta for å nå avgudsdyrkelse? – Bare ett. Så hvis jeg ikke elsker Gud av hele mitt hjerte, av hele min sjel, av hele mitt sinn og av all min styrke, hva er jeg da? – En avgudsdyrker.

TAM1897 D 283.2Kanskje har jeg ikke noe utskåret bilde foran meg. Disse menneskene hadde det heller ikke i begynnelsen. Men de hadde et bilde, en forestilling, dannet i sinnet, og da de laget sitt utskårne bilde, var det ganske enkelt en fremstilling som skulle stå foran øynene, av det de allerede hadde i sinnet. Den første mannen som laget et bilde, hadde en forestilling om det i sinnet før han laget det. Den første mannen som laget et bilde, hadde forestillingen om at det skulle være hans gud, og den forestillingen var der før han laget bildet av tre eller stein. Da var det steinbildet, som han satte foran øynene sine, bare den ytre formen han laget for å representere for seg selv i den formen hva guden var som han allerede hadde i sinnet. Hadde han da ikke en gud før han laget det utskårne bildet? – Jo. Hvor var den? – I hans hjerte.

TAM1897 D 283.3De ble forfengelige i sine forestillinger. Hvem sine forestillinger? – Sine egne. Her er den mannen som forestiller seg noe; han lager et bilde av sin forestilling og plasserer det foran øynene sine utenfor seg selv. Å forestille seg noe er ganske enkelt å danne mentale bilder. Og bildet i stein er bare den håndgripelige formen av det bildet som er i hjertet. Hvor ble bildet først skapt? – I hans sinn; i hans egen forestilling, i hans egne tanker. Men hvem var der da han hadde skilt seg fra Gud? – Ingen andre enn Satan og han selv. Hvor kan da hans tanker komme fra? – Kun fra ham selv og Satan.

TAM1897 D 283.4Så ser du altså tydelig nok at avgudsdyrkelse finnes i hjertet; forestillingen, bildet, er allerede der før bildet kan vises utenfor. Selv om hans gud er solen, månen eller stjernene, er denne forestillingen, hans idé, hans fantasi, der før han gir den ytre form i solen, månen og stjernene.

TAM1897 D 283.5Alt som kommer til syne i avgudsdyrkelsen, er ganske enkelt et speilbilde av det som finnes i hjertet. Og Gud må være i hjertet, med hele hjertet, hele sjelen, hele sinnet og all styrke, ellers er avgudsdyrkelsen der. Det finnes ingen mellomvei.

TAM1897 D 283.6Faktisk, etter syndfloden, da menneskene først vendte seg bort fra den sanne Gud og gikk sin egen vei og skaffet seg egne guder – lot de disse gudene innta Guds plass i deres liv, og viste dermed at da de kjente Gud, anerkjente de ham som sin eneste hersker. Når jeg elsker Gud av hele mitt hjerte, av hele min sjel, av hele mitt sinn og av all min styrke, hvem alene vil da være min Gud? – Gud. Hvem vil være min eneste autoritet? – Gud. Hvem alene vil ha autoritet over meg? – Gud. Er han i stand til å utøve rett autoritet? – Ja. Er han i stand til å holde mennesket på rett vei? – Ja. Når et menneske elsker Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn og av all sin styrke, trenger det ingen annen lov eller autoritet for å holde seg på rett vei i verden. Hvem er hans hersker? – Gud. Og er Gud i stand til å herske når vi elsker ham over alt annet? – Ja. Men når mennesket vender seg bort fra Gud og går over til avgudsdyrkelse, er det da i stand til å styre seg selv? – Nei.

TAM1897 D 283.7Etter syndfloden, mens de fremdeles kjente Gud, anerkjente de ham som sin eneste konge og hersker. De hadde ingen annen hersker. Da de først vendte seg bort fra Gud og satte andre guder i hans sted – jeg mener i begynnelsen, da de vendte seg bort fra Gud og satte andre guder i Guds sted – lot de disse andre gudene innta herskerrollen. De bekjente at disse gudene var deres herskere. De hadde ingen konger; menneskene hevdet ennå ikke å utnevne seg selv til herskere. Menneskene hevdet at gudene var kongene; og menneskene som hadde myndighet, var bare gudenes representanter, mens gudene var de virkelige kongene.

TAM1897 D 283.8Bevis for dette finner du i «Empires of the Bible», side 50. Her er de første opptegnelsene som ble funnet i Babylonia, der menneskeslekten hadde sin begynnelse, og der språkforvirringen fant sted – der menneskeslekten glemte Gud. Jeg leser:

TAM1897 D 284.1Til Ninridu, hans konge, for å bevare Idadu, visekonge av Ridu, tjeneren, Ninridus glede.

TAM1897 D 284.2Her bekjente herskeren Idadu, i en inskripsjon til sin gud, at han bare var sin guds visekonge. Han hevdet ikke å være konge. Dermed ser dere at guden var denne mannens konge. Guden ble ansett som folkets konge, og denne mannen som hadde myndighet, var bare gudens visekonge eller stedfortreder.

TAM1897 D 284.3Dette viser at kunnskapen om Gud som den rettmessige herskeren var så fersk at ingen ennå hadde mot til å utrope seg selv til konge. Ser du det? Tenk nøye etter. Da Gud var den eneste herskeren, var han selvfølgelig deres eneste konge; men da de vendte seg bort fra ham og tok til seg andre guder, var deres kunnskap om den sanne Gud så fersk, og deres forståelse av hans forhold til dem så ny, at da de satte andre guder i Guds sted og utnevnte disse falske gudene til sine konger – hadde ingen mann med autoritet blant menneskene mot til å ta tittelen konge; men en slik mann valgte i stedet å bli kjent som visekonge for den guden som skulle være den virkelige kongen. Jeg gjentar det. Kunnskapen om den sanne Gud som den eneste Kongen var så fersk i disse mennenes sinn at ingen mann ennå hadde mot til å ta tittelen konge. Deres erindring om Gud som den eneste Kongen og Herskeren var fortsatt så klar at det ville være for likt et forsøk på å avsette Gud, dersom noen mann tok tittelen konge.

TAM1897 D 284.4Jeg skal lese opp en annen inskripsjon fra dette samme landet, fra samme tid:

TAM1897 D 284.8Her er en mann som bygde et hus til ære for sin gud. Denne mannen sier at han er visekonge for denne guden, som er konge. Denne mannen, Gudea, hevder ikke å være konge. Han har myndighet, men han hevder ikke å være konge. Hvem er kongen? – Hans gud. Det viser deg igjen at kunnskapen om den sanne Gud som den eneste Kongen var så fersk i deres sinn, at de ikke hadde fjernet seg så fullstendig fra Gud og fra forestillingen om Gud som den eneste Kongen og Herskeren, at de var villige til å sette Guds kongedømme til side og la en mann ta tittelen konge.

TAM1897 D 284.9A. F. Ballenger. – Mannen i maktposisjonen hevdet altså å være sin guds visekonge, og ikke en konge?

TAM1897 D 284.10Ja. Det fantes ingen konger ennå. Vi snakker ikke om et menneske som konge. Det fantes ingen konger blant menneskene ennå. Det fantes menn i maktposisjoner. En mann hersket over andre. Han hadde makt, men han kalte seg ikke konge. Han var ikke kjent som konge, og ville ennå ikke tillate seg å ta tittelen konge. Hvorfor? – Fordi han ennå ikke hadde kommet så langt bort fra forestillingen om den sanne Gud som den eneste rettmessige Kongen, at han var modig nok, at han hadde ugudelig mot nok, til å legge til side enhver forestilling om guddommelighet som konge, og utrope seg selv til konge.

TAM1897 D 284.11Dette er de eldste opptegnelsene som er funnet i det landet. Dere kan se at de er blant de aller eldste. Det er opptegnelser fra tiden før mennesker i det hele tatt tok tittelen konge, og da de hadde forestillingen om den sanne Gud som konge.

TAM1897 D 284.12Men her er en beretning som er litt eldre enn den, og som omhandler språkforvirringen ved Babels tårn. På den fjerde siden i «Empires of the Bible» finner dere Bibelens beretning om språkforvirringen. Dette er beretningen som ble skrevet av folket blant hvem språkforvirringen fant sted. I Bibelen har dere Herrens beretning om det. I denne inskripsjonen på mursteinene som var begravd i ruinene av Babylon og som er blitt oppdaget, finner dere deres beretning om det. Dere kan sammenligne den med beretningen i Bibelen, i det ellevte kapittelet i Første Mosebok, og dere vil se at de to beretningene er helt identiske. Her er hva de sa om det:

TAM1897 D 284.14Dette er en av de eldste beretningene som finnes. Disse andre kommer like etter den. Men disse andre viser at det var en tid da det ennå ikke fantes noen konge blant menneskene; at mannen med autoritet ikke ville ta tittelen konge; at hans gud var hans konge; og at tanken om at den sanne Gud var konge, var så ny at han ikke var modig nok til å si at han var konge. Foreløpig var det å tilegne seg for mye autoritet på tross av hans oppfatning av den sanne Gud.

TAM1897 D 285.1Det var før Nimrod. Nimrod var den første mannen som hadde mot til å ta tittelen konge til tross for forestillingen om at Gud var konge. Så leser jeg på side femti i «Empires of the Bible»:

TAM1897 D 285.2Nimrod var denne dristige mannen. Navnet han bærer, betyr opprør, hovmodig forakt, og er ifølge Gesenius ensbetydende med den ekstremt ugudelige opprøreren. Og «han begynte å bli en mektig mann på jorden.» Eller, som en annen oversettelse uttrykker det, han «var den første mektige på jorden.»

TAM1897 D 285.3Nimrod var den første mannen som noensinne tok seg tittelen «konge»; den første som utøvde kongelig myndighet og åpent bar tittelen «konge». Og navnet hans betyr nøyaktig det samme som dette begrepet betydde blant folket han satte seg over.

TAM1897 D 285.4Nå er det ikke min påstand, men utsagnet fra en autoritet på dette området, som sier følgende:

TAM1897 D 285.5Med opprettelsen av Nimrods rike gikk hele den antikke verden inn i en ny historisk fase. Den orientalske tradisjonen, som gjør denne krigeren til den første mannen som bar en kongekrone, peker på et faktum som er mer betydningsfullt enn å ta i bruk et nytt prydstykke eller til og med erobringen av en provins. Hans regjeringstid innførte i verden et nytt system av forhold mellom herskeren og de herskede. De tidligere herskernes autoritet hadde hvilt på følelsen av slektskap, og høvdingens overhøyhet var et bilde på foreldremyndighet. Nimrod, derimot, var suveren over et territorium og over mennesker bare i den grad de var dets innbyggere, og uavhengig av personlige bånd. Hittil hadde det vært stammer – utvidede familier – samfunn; nå var det en nasjon, et politisk fellesskap – staten. Verdens politiske og sosiale historie er fra nå av adskilt, om ikke divergerende. – Empires of the Bible, s. 51.

TAM1897 D 285.6Hva var da statens opprinnelse?