Frelsens vitenskap. – Nr. 2 · Den tredje engels budskap

TAM1897 D 59.2Preken holdt søndag kveld 14. februar 1897 Trykt i General Conference Daily Bulletins av 17. februar 1897, bind 1, nr. 4, s. 59–64, og av 18. februar 1897, bind 1, nr. 5, s. 65–66.

TAM1897 D 59.3Et par ord til som forklaring før vi begynner studiet i kveld: Det er uten tvil mange som kanskje har lurt litt på om alt det som ble sagt forleden kveld, vil tåle en nærmere granskning. Det vil det. Jeg snakket ikke i blinde. Det er sant at jeg ikke gikk i detalj på alt, men hvis dere tenker over det jeg sa når dere får det i trykk, vil dere se at det er sant. Da jeg sa at snøklokken var i balanse med jorden, og jorden i balanse med snøklokken, så hvis en meteor på flere tonn faller ned på jorden, er ikke tyngdekraften da større enn før? Og ville ikke det ødelegge balansen mellom blomsten og jorden? – Nei; for det er ikke bare jorden som er i balanse med den blomsten, men universet. Husker dere at når man studerer tyngdeloven, lyder den vitenskapelige uttalelsen: Hver partikkel av materie i universet tiltrekkes av alle andre partikler, slik at ikke bare jorden, men universet, er i balanse med blomstenes behov; derfor ville ikke meteorittens fall øke universets tyngdekraft.

TAM1897 D 59.4Bare noen få ord til forklaring innledningsvis: Hvis jeg i forrige leksjon hadde snakket om temaet «Vitenskap i Bibelen» eller «Vitenskap og Bibelen», ville jeg ha drøftet mer utførlig hva tyngdekraften er, og hva den ikke er, i henhold til den vitenskapelige forståelsen av begrepet. Men det var ikke det jeg snakket om; alt jeg hadde til hensikt å gjøre forleden kveld, var å redegjøre for oppdagelsen av tyngdeloven og teorien om den som en lov. Det har skjedd endringer i synet på teorien om denne loven siden Newtons tid, men det påvirker ikke loven.

TAM1897 D 60.1Strengt tatt er tyngdekraften slett ikke en lov, men ganske enkelt Guds kraft. Det finnes egentlig ingen «naturlover». Naturlovene er bare Guds vaner. Alt tyngdeloven er, er en vane hos Gud; manifestasjonen av Guds kraft. Men siden jeg ikke diskuterte hva den egentlig er, brukte jeg begrepene i den allment aksepterte betydningen, og bare for å beskrive den som det som opprettholder balansen i universet.

TAM1897 D 60.2I kveld skal jeg lese opp en annen definisjon av vitenskap. Også denne er hentet fra en av verdens fremste anerkjente vitenskapsmenn: «Vitenskap er den mest nøyaktige kunnskapen vi besitter om et hvilket som helst emne.» Ordet «vitenskap» betyr bokstavelig talt kunnskap. Definisjonen vi hadde forleden kveld, er korrekt. Den er et produkt av tenkning. Det er også godt nok å definere den som den mest nøyaktige kunnskapen vi har om emnet.

TAM1897 D 60.3La oss nå gå tilbake til de to punktene vi tok opp i forrige leksjon. Hvor kunne man finne den mest nøyaktige kunnskapen om forskjellen i stjernenes lysstyrke i 1700 år før vitenskapen oppdaget den? – I Bibelen. Hvor kunne man da finne den sanne vitenskapen om dette emnet? – I Bibelen. – Hvor kunne man finne den mest nøyaktige kunnskapen om universets balanse i 2500 år før den ble oppdaget? – I Bibelen. Hva var da den mest vitenskapelige boken i verden om dette emnet? – Bibelen. Husk fortsatt at jeg ikke snakker om vitenskap og Bibelen. Jeg snakker om frelsesvitenskapen. Og selv om andre vitenskaper kan nevnes, er det bare i uatskillelig sammenheng med denne hovedvitenskapen. Det er det du og jeg skal forstå gjennom alle bevisene vi kan samle i løpet av disse to timene med studier, nemlig at frelsen er vitenskap, at den er den høyeste vitenskapen i universet, at den er den mest verdige å studere, og at vi handler vitenskapelig når vi vier vårt hovedfokus og hele vår sjel til å studere den.

TAM1897 D 60.4Nå er Bibelen ikke en avhandling om noen annen vitenskap enn frelsesvitenskapen. Den er en avhandling som utelukkende omhandler dette emnet. Bibelen henviser til andre vitenskaper, men det finnes ingen avhandlinger i Bibelen om noen annen vitenskap. Andre vitenskaper blir nevnt, som de vi har lagt merke til i Korinterbrevet og i Jesaja; hvorfor blir de nevnt på disse stedene – for å fremføre et vitenskapelig poeng? – Nei, men for å illustrere frelsesvitenskapen bedre for vår forståelse. Hvorfor blir den astronomiske sannheten brakt inn i 1. Korinterbrev 15:41? Hva er hensikten med å si: «den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans?» Det fortsetter med å si: «Så er det og med de dødes opstandelse. … det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft.» Akkurat som den ene stjernen skiller seg fra den andre i herlighet, slik er det også med oppstandelsen. Dermed ser dere at formålet med å trekke inn dette vitenskapelige poenget, er å illustrere et poeng i frelsesvitenskapen, for å hjelpe oss til bedre å se en sannhet i frelseslæren.

TAM1897 D 60.5Hvorfor tok Jesaja med seg denne uttalelsen om tyngdekraften i sin tale? La oss se litt lenger inn i kapittelet, så skal vi se. Jeg skal lese det verset og deretter et annet på slutten av tankegangen han følger. «Hvem har målt vannene med sin hule hånd?» «Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige. Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.» Jesaja 40:25, 26.

TAM1897 D 60.6Ikke én unnslipper hans oppmerksomhet, og de er alle i balanse med behovene til hver eneste lille blomst som vokser på marken. Men hvorfor gjør han oss oppmerksomme på dette, og tar det med i sin tale her? – Ikke for å fremføre det vitenskapelige faktum, men for å rette alles oppmerksomhet mot frelsens vitenskap. Hva legger han i dette? Vi skal tenke over alt dette og tenke over hva det er som har gjort alt dette? Og så leser jeg videre: «Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?» Jesaja 40:27.

TAM1897 D 60.7Når Gud bryr seg så mye om blomsten som vokser ved våre føtter, er den verken skjult eller glemt; hvordan kan du da si at du er skjult for Herren, og at din dom er forbigått, og at han ikke lenger bryr seg om deg? Dermed ser du at i hvert eneste tilfelle blir den vitenskapelige sannheten brakt inn utelukkende for å illustrere frelsesvitenskapen for deg og meg.

TAM1897 D 61.1En annen tanke: Da disse forfatterne forstod dette, var det gjennom åpenbaring. Selvfølgelig hentet de ikke disse tingene fra noen vitenskapelige studier som denne verden hadde å by på. Herren åpenbarte sin viktigste vitenskap, frelsesvitenskapen; og han brukte de andre vitenskapene for å illustrere den. Hvilken av alle vitenskapene er da viktigst for Herren? – Frelsen, uten tvil. Når Herren bare brukte de andre vitenskapene for å illustrere dette, er det helt klart at han anser denne vitenskapen som viktigere enn de andre.

TAM1897 D 61.2Men dette er ikke alt. En mann som er nevnt i Bibelen, var grundig bevandret i universell vitenskap – alle naturvitenskapene i denne verden. Jeg vil at dere skal se at det fantes en mann som var grundig bevandret i de vitenskapene som nå blir lagt så stor vekt på i verden. Og jeg vil at dere skal se hva han sier i lys av alt dette. Her er skriftstedet:

TAM1897 D 61.3Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd. Salomos visdom var større enn alle ¥stens barns visdom og all egypternes visdom. Han var visere enn alle mennesker -- visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring. Han laget tre tusen ordsprog, og hans sanger var et tusen og fem. Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. 1. Kongebok 4:29–33.

TAM1897 D 61.4Han talte om trær, fra sedertreet i Libanon til isop som vokser ut av muren. Hva kalles det i vitenskapen? – Botanikk. Han forstod botanikk bedre enn noen annen i verden.

TAM1897 D 61.5Han snakket også om dyr. Hva ville det vitenskapelige ordet være hvis det ble brukt i dag? – Zoologi. Salomo forstod zoologi bedre enn noen som lever i verden i dag. Han underviste i det; for det står at han snakket om alle disse tingene. Han underviste i disse vitenskapene.

TAM1897 D 61.6«Og om fugler.» Hva er den vitenskapen? – Ornitologi. Da underviste Salomo i vitenskapene botanikk, zoologi og ornitologi.

TAM1897 D 61.7Hva videre? – «Og om krypdyr.» Hvilken vitenskap er det? – Entomologi.

TAM1897 D 61.8«Og om fisker.» Hvilken vitenskap er det? – Iktyologi.

TAM1897 D 61.9Folk som leser dette skriftstedet, tenker vanligvis ikke på Salomo som en allsidig vitenskapsmann. Men hvis det hadde stått at Salomo snakket om botanikk, zoologi, ornitologi, entomologi og iktyologi, ville de vært klare til å si: «For en fantastisk mann Salomo var!» Men da ville det ikke vært et snev mer fantastisk enn det er; for det står jo alt dette der.

TAM1897 D 61.10Jeg leser dette for at dere skal se at Salomo visste noe om vitenskap, ikke bare noe om vitenskap, men mer om alle disse vitenskapsgrenene enn noen annen mann noensinne har visst om noen av dem.

TAM1897 D 61.11Men selv om han hadde så grundig forståelse av alle disse vitenskapene, og hadde undervist i dem alle, sier han følgende: «Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette»; oppsummeringen av alt som er blitt sagt, er: «Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.»

TAM1897 D 61.12Hva hadde etter hans vurdering forrang fremfor alle andre vitenskaper til sammen? – Guds frelse.

TAM1897 D 61.13Englene forstår alle vitenskapene, men likevel anser de frelsen som mer verdig å studere enn alle de andre vitenskapene til sammen. Også profetene anså den som mer verdig; og de brukte de andre som et middel for bedre å forstå frelsen. Og her er en mann som forstod de andre vitenskapene, og han sier at frelsesvitenskapen overgår dem alle. Nå vil jeg at dere skal se at Gud selv, for sin egen del, adskilt fra alt dette, anser det nettopp slik.

TAM1897 D 61.14Se her: Vi har nettopp lest at Salomo underviste i alle disse vitenskapene. Hvor mye av disse lærdommene har vi skrevet ned for å studere? – Ikke en eneste. Gud har ikke gitt oss noen nedtegnelse eller rapport om Salomos undervisning i botanikk. Han har ikke gitt oss, eller nedtegnet, en eneste leksjon som Salomo noensinne har undervist i zoologi eller noen av de andre vitenskapene. Men han har, gang på gang, gitt oss leksjoner fra Salomo, så vel som fra alle de andre, om frelsesvitenskapen. Hvis vi da regner med at englene bare gir en engels mening, at profetene bare gir en profets mening, og at Salomo bare gir en universell vitenskapsmanns mening; hva er da Guds mening? – Den er at frelsen er mer verdt for deg og meg, og er mer verdig vårt studium, enn alle disse andre vitenskapene, denne kunnskapen som han selv ga oss.

TAM1897 D 61.15Denne vitenskapen som Salomo forstod og underviste i, var ikke en vitenskap som den til Huxley, Darwin og de andre vitenskapsmennene i denne tidsalderen. Med det naturlige sinnet kan mennesket fordype seg i naturvitenskapene og gjøre mange oppdagelser. Og selv om de ikke alltid er korrekte, kan de likevel oppdage noen punkter som er sanne. Men det var ikke Salomos måte. Gud ga Salomo visdom, slik at han kunne se inn i alt dette i Guds lys. Han talte om alt dette ved Guds visdom. Dermed var vitenskapen som Salomo underviste i, Guds vitenskap. Botanikken han underviste i, var ekte, guddommelig botanikk. Zoologien han underviste i, var guddommelig zoologi. Det var Guds synspunkter, Guds sannhet, Guds vitenskap i alle disse tingene. Det var ikke falskelig såkalt vitenskap.

TAM1897 D 62.1Nå, siden dette var Guds vitenskap, og den i seg selv var guddommelig, hvorfor ga ikke Herren alt dette til oss? Hvorfor ga han ikke verden Salomos avhandling om botanikk og om alle disse andre fagene? – Det er en grunn til det; og den er at det ikke er det verden trenger aller først.

TAM1897 D 62.2En mann kan ha alt dette, han kan forstå alt dette, slik Salomo gjorde. Men hva ville det nytte ham, hvis han ikke først og fremst hadde frelsesvitenskapen? Salomo hadde alt dette; men da han vendte sitt hjerte bort fra Gud, fra frelsesvitenskapen og fra å studere den av hele sitt hjerte, hva nytte gjorde da hans kunnskap om de andre vitenskapene ham? I hvor stor grad var den i stand til å holde ham tilbake fra synd? Hvor mye kraft lå det i den til å holde ham tilbake fra hans naturlige jeg, og fra den djevelskapen og den fordervelsen som var i ham?

TAM1897 D 62.3Dere vet at da han vendte sitt hjerte bort fra Guds vitenskap, fra frelsesvitenskapen, selv om han hadde alle de andre, var han like ond, like ugudelig, like fullstendig oppslukt av avgudsdyrkelse og alle slags vanhellige ting, som om han ikke kjente til det aller grunnleggende i noe som helst.

TAM1897 D 62.4Dermed kan vi se hvorfor det er slik at Herren ikke bevarte alt det som finnes av vitenskap for mennesket. Tenk om de hadde hatt det hele, slik Salomo hadde, og kunne undervise i det slik Salomo underviste. Med et hjerte som ikke var overgitt til Gud, med en sjel som ikke var frelst, hva godt ville vitenskapen gjøre for dem? Den kunne ikke hindre dem fra noen form for ondskap og fordervelse som finnes i det menneskelige hjertet.

TAM1897 D 62.5Disse vitenskapene er ikke det verden trenger i dag, først og fremst. Hjertet må renses, sjelen må bli frelst, hele karakteren må bygges opp på nytt, sinnet må forvandles til selve Guds bilde og herlighet, slik at livet skal gjenspeile hans rettferdighet, for å åpenbare kun kunnskapen om Gud for hele verden. Selv om vi har alt det vitenskapene kan gi, vil det ikke være til noen nytte uten frelse; for det vil bare vare en kort stund før vi ikke har noe av det i det hele tatt. Dette er verdt å tenke over for oss selv i dag, i alle våre studier, lesninger og undersøkelser.

TAM1897 D 62.6Det er en annen ting: Gud ønsker at du og jeg, alle mennesker, skal tenke riktig om hvert eneste emne som han har noe med å gjøre. Det finnes mennesker i dag som tenker på alle disse vitenskapelige emnene, men de tenker ikke riktig. De kommer så langt at de ikke finner noen plass for Gud i det hele tatt. Og mennesket uten Gud, uten veiledning fra Guds tanker og sinn, er ikke i stand til å tenke riktig om disse andre emnene. Men sinnet er ikke rett før det er fornyet i bildet av Ham som skapte det. Sinnet skal forvandles, fornyes. Vi skal få et helt annet sinn. Hver eneste tanke skal bringes i lydighet, i underordning, under Kristus.

TAM1897 D 62.7Det er frelsens verk. Det går ut på å gjenopprette Guds bilde i sjelen; å bringe sinnet til et punkt der det ikke er annet enn et speilbilde, en utstråling, av den levende Guds rettferdighet og tanker. Når det er gjort, og Guds verk er fullført i denne verden, ved å gjøre kunnskapen om Gud kjent for alle andre mennesker, da vil Herren åpne universet og evigheten for oss. Da vil alle disse andre fagområdene stå åpne for vårt studium, og Herren kan si til oss: «Gå hvor dere vil, jeg kan stole på dere. Det vidstrakte universet står åpent for dere. Ingenting holdes tilbake fra dere. Alt er deres eget. Det tilhører dere. Gå hvor dere vil, bli hvor dere vil, gjør hva dere vil; jeg kan stole på dere. Tenk på hvilket emne dere vil, fordyp dere i det så dypt dere vil, dere vil gjøre det på riktig måte.»

TAM1897 D 62.8Nå sier jeg ikke at mennesker fullstendig skal ignorere alle andre vitenskaper inntil vi når den andre verden. Jeg sier ganske enkelt at frelsesvitenskapen skal være ledende i studiet av dem alle. Har ikke Herren gitt oss et eksempel på hvilken oppmerksomhet vi bør vie disse tingene, og hvordan vi skal bruke dem? Hva er formålet med å lese og studere disse andre lærebøkene? – At de skal hjelpe oss til bedre å forstå og undervise i frelsesvitenskapens emner, enn om vi ikke hadde den kunnskapen. Slik blir de brukt i Bibelen. Han sender oss ut for å forkynne det evangeliet som disse andre hadde å gjøre med, og ved sitt eksempel har han vist oss hvordan vi skal bruke det. Dermed viser Herren oss at frelsesvitenskapen må gå foran alle de andre vitenskapene som er kjent i universet.

TAM1897 D 62.9Den må gå foran alle andre i denne verden, og når vi kommer inn i den andre verden, vil den fortsatt gå foran. Når evigheten ligger åpen foran oss, og når vi kan dra hvor vi vil og tenke på hvilket som helst emne vi ønsker, skal vi da vende ryggen til frelsen og si: «Jeg har fullført studiet i det»? – Nei. Vi vet at det står skrevet at «Kristi kors skal være de gjenløstes vitenskap og sang gjennom evighetens endeløse tidsaldre.» (bokstavelig oversettelse) Når vi da har fullført vårt løp her, når vi har fullført studiene, og tiden er inne for en storslått dimisjon, en ny begynnelse, og vi går inn i en evighet med studier, skal vi da være bedre i stand til å forstå denne største av alle vitenskaper enn da vi var i denne verden.

TAM1897 D 63.1Vi fastslo i forrige leksjon at det ikke er feilbruk av ordene «vitenskap» og «vitenskapelig» å anvende dem på frelsen. Frelsen er vitenskap, den er vitenskapelig. Guds Ånds virke på sinnet, som forvandler sinnet og hele livet til Jesu Kristi bilde, fra synd til rettferdighet – det er en vitenskapelig sak. Når dere studerer dette, må dere derfor huske at vi ikke på noen måte er uvitenskapelige når vi gjør dette til det viktigste og alt i alle i ethvert emne, til enhver tid. Disse selvutnevnte vitenskapsmennene er uvitenskapelige ved å forsømme dette, den viktigste av alle vitenskaper.

TAM1897 D 63.2Det er en annen ting som er blitt påvist; og den er blitt påvist i de tre nasjonene som er forbildene innen verdens lærdom. Beretningen om Bibelens folk, det jødiske folk, Guds folk slik det fremgår av Bibelen, er etter egen bekjennelse forbildet og kilden til studier for alle som har til hensikt å tjene Gud. Hellas og Roma, med sin filosofi, sin litteratur og sine lover, er forbildene for mange av dem som bekjenner seg til å følge Bibelen, og for alle andre.

TAM1897 D 63.3Nå har vi sett at det blant Guds folk fantes en mann som var en universell ordspråksdikter, så vel som en universell dikter og en universell vitenskapsmann. Hans sanger var tusen og fem, og hans ordspråk tre tusen. Der ser dere et mesterlig sinn; og likevel viste den som hadde en slik forståelse, en slik visdom, i alle disse tingene, gjennom sitt liv at all slik kunnskap er fullstendig maktesløs når det gjelder å gjøre noe godt i et menneske eller for et menneske, uten at frelsesvitenskapen er til stede for å styre og holde rettferdighetens balanse over alt.

TAM1897 D 63.4Jeg gjorde dere for en stund siden oppmerksom på det faktum at Gud ikke ga oss noe av den vitenskapelige læren. Nå gjør jeg dere oppmerksom på det faktum at han ga oss en beretning om den mannens liv da han vendte seg bort fra Gud. Han ga oss en beretning om den enorme fiaskoen den mannen begikk til tross for all denne kunnskapen, da han glemte frelsesvitenskapen. Hvorfor anså Gud det da som viktigere å nedtegne hele den mannens liv for dere og meg etter at han vendte seg bort fra Gud, enn å gi oss en beretning om all den vitenskapelige undervisningen han ga? I menneskers øyne, hva er da mest verdifullt for menneskeheten? Beretningen om den fiaskoen, den enorme fiaskoen, som Salomo begikk, er av større verdi for menneskeheten enn hele den vitenskapelige læren som Salomo noensinne har forkynt, ville ha vært hvis den var samlet i en bok for menneskeheten i dag; for i den fiaskoen ble det demonstrert for hele verden hvor fullstendig forgjeves og mindre enn ingenting all kunnskap om alle ting er uten kunnskapen om Guds frelse.

TAM1897 D 63.5Et annet stort eksempel ser vi hos grekerne. Det naturlige sinnet kan aldri nå en høyere, dypere og mer fullkommen tenkning enn det greske sinnet gjorde. Der skildres fullkommenheten i menneskelig tenkning uten Gud.

TAM1897 D 63.6Men hva gjorde det for dem? Det er spørsmålet. Hva gjorde litteraturen deres for dem? Hva gjorde filosofien deres for dem? Hva gjorde kunsten deres for dem? Hva gjorde religionen deres for dem? Filosofi, philo sophia – kjærligheten til visdom. Hva var den visdommen? – Den var absolutt dårskap. Gud sier det. Hva var deres religion? – Det var bare mytologi. Hva var deres kunst? – Gud sier at det var avgudsdyrkelse. Husker dere beretningen?

TAM1897 D 63.7Guds ord sier ikke at Paulus, da han vandret blant disse statuene og så kunsten deres, beundret denne kunsten. Nei, det står: «Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.» Hva var det da? – Avgudsdyrkelse.

TAM1897 D 63.8Likevel tar menn, kvinner og barn selv i dag restene av det som bare var avgudsdyrkelse, og tilber det, kaller det kunst og kopierer det. Deres tanker kretser rundt det, de skriver bøker om det, og de underviser i og studerer det i landets skoler. Men hva kan komme ut av alt dette? Hva ble resultatet av det blant grekerne selv? Dere vet hva det førte til for dem. Jeg trenger ikke gjenta det – litteratur, kunst, lov, filosofi, alle disse tingene. Roma kopierte sin filosofi fra Hellas i større grad enn den stammer fra Roma selv, men litteraturen finnes der. Og hva gjorde det for romerne? – Noen ting gjorde det for dem også, men om mulig gjorde det dem verre enn de andre var. I hele Hellas, så langt mine observasjoner strakte seg, så jeg overalt at grekerne hadde nok respekt for kvinnen til å drapere hver eneste figur av henne de hugget, på en anstendig måte. En mann er selvfølgelig alltid naken; men når vi kommer til Italia, er den respekten borte, og alle er uten noen form for drapering overhodet. I de fleste tilfeller er draperingen helt borte; og forresten, den kunstneriske fullkommenheten i dag som tilbedes av dem som reiser til Roma og studerer kunst der, består utelukkende av de udekkede kvinneskikkelsene, og det er uansett ikke kunst når det er gjort; og likevel har det nådd kunstens fullkommenhet, og blir kopiert overalt, og dets ufullkommenheter blir kopiert hver gang.

TAM1897 D 64.1Jeg vil stille et spørsmål. Hvem av dere har noen gang sett et par menneskelige ben fra knærne og ned? Mens jeg står her, hviler kroppsvekten min på venstre fot. Det balanserer hele kroppsvekten min. Høyre fot hviler med tærne på gulvet. Vil musklene i høyre ben være nøyaktig like de i venstre? – Nei. Men det er det fantastiske ved kunstverket. Det er nettopp den forskjellen. De to bena er helt like, og vi kan ikke oppdage en hårsbreddes forskjell. Og så ser vi at det uansett ikke er kunst. Det er mye å si om det, men jeg holder ikke foredrag om kunst i kveld. Jeg snakker om hva frelsens verdi er, og hva nytten er av alle ting uten den. Hva hadde Roma av nytte uten den? – Hennes ugjerninger førte henne til undergang. Hva hadde Hellas av nytte uten den? – Hennes ugjerninger førte henne til undergang.

TAM1897 D 65.1Når altså dette faktum på denne måten er påvist i trefold foran verden – nemlig den absolutte maktesløsheten til ethvert forsøk fra det menneskelige sinn, uansett hvor fullkomment det er, på å oppnå noe godt når hjertet er vendt bort fra Gud – hva kan da Herren gjøre for verden hvis disse tre verdensleksjonene ikke lærer folket noe? Hva kan han gjøre for menneskene hvis de vil fortsette på den veien, til tross for disse tre eksemplene på alvorlige advarsler? Gud har nedtegnet disse tre tilfellene for å lære oss at selv den høyeste innsats fra forstanden innen alle grener av vitenskap, kunst og litteratur er maktesløs når det gjelder å gjøre menneskene noe godt, å holde dem borte fra synd, eller å lede dem mot noe godt av noe slag, når de glemmer Guds frelse og frelsesvitenskapen, som han har gitt til menneskenes hjerter.

TAM1897 D 65.2Jeg spør derfor: Skal vi etterligne grekernes og romernes dårskap? Skal vi la oss fortrylle av deres avgudsdyrkelse og tro at det er kunst? Skal vi interessere oss for deres religion, når den i sin helhet er en uhyrlighet? Det er ikke nok å si at det er mytologi; det er en uhyrlighet.

TAM1897 D 65.3Men noen vil si: Er ikke deres litteratur uvurderlig? La oss se hva Gud mente den var verdt. På den tiden da han gjennom det greske språket innførte frelsesvitenskapen over hele verden, hadde Herren hele den greske litteraturen foran seg, og for den saks skyld også den romerske. Likevel fant han bare tre korte setninger i hele dette området som var verdt å plukke ut og ta med i denne avhandlingen om frelsesvitenskapen. Jeg skal gi dere dem. En av dem finnes i det syttende kapittelet i Apostlenes gjerninger. Den er sitert fra en gresk forfatter ved navn Aratus, og lyder slik. Jeg leser fra det tjueåttende verset. Paulus taler og sier:

TAM1897 D 65.4«også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.» En gresk forfatter sa at mennesket er Guds avkom. Herren tok det opp og sa: «Det er sant.»

TAM1897 D 65.5En annen finnes i det femtende kapittelet i 1. Korinterbrev, vers 33. Den første delen av verset lyder: «Far ikke vill!» Dette er Herrens ord. Resten av verset er sitert fra en gresk forfatter ved navn Menander: «Dårlig omgang forderver gode seder.»

TAM1897 D 65.6Den tredje finnes i Titusbrevet, kapittel 1, vers 12, og er hentet fra Epimenides, som følger: «Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker.»

TAM1897 D 65.7Disse tre passasjene var alt Herren klarte å finne i hele den greske litteraturen som var verdt å ta opp og gi sin godkjennelse til.

TAM1897 D 65.8Vel, jeg sier ikke at dette er alt noen kan bruke til nytte. Det finnes historiske fakta i det greske språket som har verdi. Men Gud lærer det som er mest verdifullt for hele menneskeheten; han lærer prinsippene om rett og sannhet, ikke bare presenterer en rekke fakta for verden. Og alt han kunne finne i hele den greske litteraturen som kunne brukes til fordel for sannhet eller rettferdighet som prinsipper for å veilede mennesket, var nettopp disse tre utsagnene: «vi er også hans ætt»; «Dårlig omgang forderver gode seder»; og «kretenserne er alltid løgnere». Hvem andre kan finne mer enn det, som vil gjøre ham noe godt når det gjelder rettferdighet og sannhet, renhet og integritet?

TAM1897 D 66.1Glem nå ikke dette: Grekerne og romerne var ikke usle, fornedrede, fillete, uvitende hedninger; de var aristokratiske, kultiverte og svært høyt utdannede. Hvordan kunne det være annerledes når det de visste og lærte bort, er det høyeste mål som dagens lærere streber etter? Julius Cæsar var en av de mest fullendte mennene som noensinne har levd – når det gjelder høflighet, etikette, estetikk og manerer generelt. Men hvordan var hans karakter? Selv den mest tilbakeholdne beskrivelsen av den, for å være i det hele tatt fullstendig eller rettferdig, ville være uegnet til trykk.

TAM1897 D 66.2Når Herren har vist hvor fullstendig forgjeves all vitenskap er, all lærdom av alle slag uten hans frelse, da sier jeg igjen: Hva kan han gjøre for menneskene hvis disse tingene han har lagt frem for verden ikke lærer dem at det ikke er den veien de skal gå? Hvis menneskene ikke lar seg lære av disse tingene å gå den rette veien, å innrømme at Guds vitenskap er den viktigste, og at det han vet er det beste, hvordan kan da menneskeheten håpe å unnslippe det onde som har rammet alle dem som har gått før oss?

TAM1897 D 66.3Guds frelsesvitenskap er det eneste menneskene først og fremst må kjenne til; og å la den lede oss, veilede oss, holde oss i balanse, støtte oss overalt i alle ting og mot alt ondt. Og den vil gjøre alt dette. Det er den velsignede sannheten. Jeg leste i går kveld, og leser det igjen:

TAM1897 D 66.4Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å oplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt. Efeserbrevet 3:8, 9.

TAM1897 D 66.5Hva er dette Guds mysterium? – «Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.» Kristus, Guds kraft og Guds visdom, evangeliet, Guds kraft til frelse – det er Guds mysterium; det er frelsens vitenskap. Det er den vitenskapelige sannheten, som alle andre vitenskaper dreier seg om. Den Guds kraft til frelse må hvert menneske ha for at den skal holde ham tilbake fra det onde som er i ham. Det onde som er født i hvert menneske, vil føre ham til fortapelse, til tross for all vitenskap, all litteratur, all kunst, all religion, alt verden kan tilby, eller noensinne har kunnet tilby, med mindre han griper fatt i Guds kraft til frelse, som kommer til et menneske gjennom troen på Jesus Kristus.

TAM1897 D 66.6Uten denne kraften i hjertet er selv den vitenskapen som Gud har lært oss – for ikke å snakke om litteraturen, kunsten, religionen og alt det hedningene har lært – maktesløs når det gjelder å hindre mennesket i å synde. Uten den vil hvert spor av det onde som finnes i et menneske komme til syne, til tross for alle disse andre tingene. Det er derfor det er Guds kraft til frelse: den frelser mennesket fra alt ondt.

TAM1897 D 66.7Guds mysterium, som er Kristus i dere, håpet om herlighet; Kristus, Guds kraft og Guds visdom; Kristus, og ham korsfestet; det alene, det som er alt i alt, som er over alt, i alt, gjennom alt, nå og i all evighet – det er frelsens vitenskap, den fremste av alle vitenskaper; det som leder alle vitenskaper, har forrang for alt og veileder i studiet av alt. Måtte det være slik med alle for alltid.

TAM1897 D 66.8La da Herren ved sin Ånd trekke oss slik til seg; la hjertet bli så åpnet for den kraften, for fellesskapet i det mysteriet, for Guds Ånd, at han der kan innplante Jesus Kristus, sin nåde og sin dyd. Og når vi alltid holder våre hjerter åpne for ham, og for ingen annen enn ham, som en blomst mot solen, oppnår vi i all sin fylde hans rettferdighet, hans kraft, hans frelse, hans barmhjertighet, hans sannhet, hans glede, hans fryd, hans fred – å, og hans evige liv!