Kapittel 17 — Sannheten fremmes under vanskeligheter

GSAM 265.1«Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde.»¹

GSAM 265.2De som frem til dette tidspunktet (1847) hadde tatt imot den tredje engels budskap, var fattige på denne verdens goder og kunne derfor gjøre svært lite økonomisk for å spre budskapet. Pastor White og hans kone samt pastor Bates innså viktigheten av personlig arbeid blant de spredte brødrene, og også nødvendigheten av å utarbeide lesestoff som kunne legges i folks hender, som en hjelp til å lede dem til kunnskap om sannheten. Pastor Bates fikk stor hjelp til å fremme spørsmålet om sabbat gjennom sin traktat om emnet, når han reiste til forskjellige steder, og ved at den ble sendt ut med posten. Han arbeidet med den største utholdenhet.

GSAM 265En ung søsters offer for sannheten

GSAM 265.3En gang, da han ikke hadde penger til å betale reiseutgiftene, var han i ferd med å begynne å gå til fots fra Massachusetts til New Hampshire. Akkurat da mottok han et brev fra en ung søster som hadde påtatt seg husarbeid for 1 dollar i uken, slik at hun kunne ha noe å bidra med til saken. Etter å ha arbeidet en uke, ble hun så berørt av tanken på at pastor Bates trengte penger, at hun gikk til arbeidsgiveren sin og fikk forskudd på lønnen, slik at hun umiddelbart kunne sende ham 5 dollar. Med dette betalte han reiseutgiftene til New Hampshire med offentlig transport. Overalt hadde han gode møter, og mange sjeler tok imot sannheten.

GSAM 266Husholdning med lånte møbler

GSAM 266.1For å vise den offerviljen som drev de tidlige pionerene i dette budskapet, gjengir vi følgende fra fru Whites beskrivelse av deres situasjon vinteren 1847–48, da de bodde i rom i det romslige hjemmet til S. Howland i Topsham, Maine, hvor de med lånte møbler innredet hjemmet sitt:—

GSAM 266.2«Vi var fattige og opplevde trange tider. Min mann arbeidet med å frakte stein på jernbanen, noe som slet huden på fingrene hans helt av, og blodet begynte å renne mange steder. Vi hadde bestemt oss for ikke å være avhengige, men å forsørge oss selv og ha midler til å hjelpe andre. Men vi hadde ikke fremgang. Min mann arbeidet svært hardt, men fikk ikke det han hadde krav på for sitt arbeid.

GSAM 266Pastor White hugger ved

GSAM 266.3«Min mann forlot jernbanen og gikk med øksen sin ut i skogen for å hugge ved. Med en vedvarende smerte i siden arbeidet han fra tidlig morgen til det ble mørkt for å tjene omtrent femti cent om dagen. Han ble forhindret fra å sove om nettene på grunn av sterke smerter. Vi mottok snart brev fra brødre i forskjellige delstater som inviterte oss til å komme og besøke dem; men siden vi ikke hadde midler til å reise ut av delstaten, var vårt svar at veien ikke lå åpen for oss.

GSAM 266.4«Vi mottok et brev fra bror Chamberlain i Connecticut, der han oppfordret oss til å delta på en konferanse i den delstaten. Vi bestemte oss for å dra hvis vi kunne skaffe midlene. Mannen min gjorde opp med arbeidsgiveren sin og fant ut at han hadde ti dollar til gode. Med halvparten av dette kjøpte jeg klær som vi sårt trengte, og la deretter lapper på mannens overfrakk, til og med lappet på lappene, slik at det ble vanskelig å skille det opprinnelige stoffet fra lappene på ermene. Vi hadde fem dollar igjen til å komme oss til Dorchester i Massachusetts. Kofferten vår inneholdt nesten alt vi eide på jorden. Men vi hadde sjelefred og god samvittighet, og dette satte vi høyere enn jordiske bekvemmeligheter.

GSAM 267.1«Vi stakk innom bror Nichols’ hus, og før vi dro, ga søster Nichols min mann fem dollar, som dekket reisekostnadene våre til Middletown i Connecticut. Vi var fremmede i den byen og hadde aldri sett noen av brødrene i delstaten. Vi hadde bare femti cent igjen. Min mann turte ikke bruke dem til å leie en vogn, så han kastet kofferten opp på en haug med planker, og vi gikk videre på jakt etter noen med samme tro. Vi fant snart bror Chamberlain, som tok oss med hjem til seg.»

GSAM 267Konferanse i Rocky Hill, Connecticut

GSAM 267.2Denne konferansen ble holdt i Rocky Hill, og møtelokalet var et stort, uferdig rom i bror Beldens hus. Følgende utdrag fra et brev skrevet av pastor White til S. Howland, gir noen interessante detaljer om møtet:—

GSAM 267.3«20. april sendte bror Belden vognen sin til Middletown for å hente oss og de spredte brødrene i den byen. Vi ankom hans sted [Rocky Hill] rundt klokka fire på ettermiddagen, og etter få minutter kom brødrene Bates og Gurney inn. Vi hadde et møte den kvelden med omtrent femten deltakere. Fredag morgen kom brødrene inn, slik at vi til slutt var omtrent femti. Disse var ikke alle fullt ut i sannheten. Møtet vårt den dagen var svært interessant. Bror Bates fremla budene på en klar måte, og deres betydning ble understreket gjennom kraftfulle vitnesbyrd. Ordet hadde den virkningen at det styrket dem som allerede var i sannheten, og vekket dem som ikke var helt bestemt.»²

GSAM 267Invitert til Oswego County, New York

GSAM 267.4Som et resultat av at pastor Bates’ traktat ble spredt blant adventistene, begynte folk i andre delstater å holde sabbat. Hiram Edson fra Port Gibson, New York, skrev og inviterte pastor og fru White og andre til å delta på en konferanse for sabbatsholdere i Volney, Oswego County, i august 1848. Han sa at brødrene generelt var fattige, og at han ikke kunne love at de ville bidra mye til å dekke utgiftene. Pastor White hadde mottatt 40 dollar som betaling for arbeid utført på høymarken. En del av dette ble brukt til å kjøpe klær som det var stort behov for, og resten dekket reisen til Volney og tilbake.

GSAM 268.1Denne konferansen i det vestlige New York ble holdt i herr Arnolds vognskjul. Det var omtrent trettifem personer til stede, alle som kunne samles i den delen av delstaten, men knapt to av disse var enige. Hver og en forsvarte ivrig sine egne synspunkter og hevdet at de var i samsvar med Bibelen. Alle var ivrige etter å fremme sine synspunkter og forkynne dem. De fikk høre at pastor White og hans kone ikke hadde reist så langt for å høre på dem, men for å lære dem sannheten. Herr Arnold hevdet at de tusen årene i Åpenbaringen 20 lå i fortiden, og at de hundre og førtifire tusen som nevnes i Åpenbaringen, var de som ble oppreist ved Kristi oppstandelse.

GSAM 268Herr Arnold protesterer mot sakramentene

GSAM 268.2Da symbolene på vår døende Herre lå foran denne forsamlingen, og de var i ferd med å minnes hans lidelser, reiste herr Arnold seg og sa at han ikke hadde noen tro på det de var i ferd med å gjøre – at Herrens nattverd var en videreføring av påsken, som bare skulle feires én gang i året.

GSAM 268.3Disse merkelige meningsforskjellene la en tung byrde på fru White. Hun visste godt at herr Arnold tok feil, og stor sorg tynget hennes sjel, for det virket som om Gud ble vanæret. Noen fryktet at hun var døende; men pastorene Bates, White, Chamberlain, Gurney og Edson ba for henne, og Herren hørte barmhjertig sine tjeneres bønner, og hun kom til seg selv igjen. Himmelens lys hvilte over henne, og hun ble snart løsrevet fra jordiske ting. Mens hun befant seg i denne tilstanden, ble hun vist noen av feilene hos de tilstedeværende, samt sannheten i kontrast til disse feilene, noe som viste at disse uenige synspunktene, som de hevdet var i samsvar med Bibelen, kun var i samsvar med deres egne oppfatninger av Bibelen, og at de måtte gi avkall på sine feil og forene seg om Den tredje engels budskap. Møtet endte strålende; sannheten vant seieren. De som hadde hatt disse merkelige meningsforskjellene, bekjente sine feil og forenet seg om den nåværende sannheten i Den tredje engels budskap, og Gud gav dem en stor velsignelse.

GSAM 269Et syn med vidunderlig bruk av Bibelen

GSAM 269.1Følgende beretning om dette møtet ble gitt av Alexander Ross den 4. januar 1884, som var en av de trettifem som utgjorde den lille forsamlingen. Han sa:—

GSAM 269.2«Søster White reiste seg, mens hun var i et syn, og tok familiebibelen i sin venstre hånd; boken var av vanlig størrelse. Mens hun holdt den åpen høyt oppe, uten å se på den, bladde hun med høyre hånd fra tekst til tekst, og når hun la fingeren på skriftstedet, gjentok hun det. Jeg så på mange av tekstene for å se om hun gjentok det hun pekte på. Alle tekstene ble sett på av meg selv eller noen av de andre i forsamlingen. I hvert eneste tilfelle gjentok hun ikke bare teksten hun pekte på, men hun gjorde det mens øynene hennes var rettet oppover og i motsatt retning fra Bibelen. Det var disse skriftstedene hun gjentok som tilintetgjorde de falske teoriene til sabbatsholderne som var samlet i Volney i august 1848, og som førte til at vi ble enige om sannheten.»

GSAM 269.3Det må faktisk ha vært vanskelig å overbevise noen som ikke tok avstand fra lærefeil som ble rettet opp under slike omstendigheter, ved hjelp av klare tekster sitert fra Bibelen, og på denne bemerkelsesverdige måten. Denne gruppen av sabbatsholdere i Oswego County, etter at deres feil på denne måten var blitt rettet opp og de hadde blitt forent om sannheten, gikk ut fra det møtet for å spre lyset til andre. Resultatene bar utvilsomt preg av å være Guds verk. Satan er alltid klar til å splitte, forvirre og spre, med alle midler han kan ta i bruk. «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud, likesom i alle de helliges menigheter.»³

GSAM 270Mirakuløse helbredelsestilfeller

GSAM 270.1Etter den tidligere nevnte konferansen ble det holdt møter i Madison County, Port Gibson, Port Byron og i New York City. Etter disse fulgte et allmøte i Connecticut. På noen av disse stedene kom Herren svært nær sine tjenere, og den store legens helbredende kraft kom over de syke som svar på sitt folks inderlige bønner, idet de fulgte den regelen som er fastsatt i Jakobs brev.⁴ Selv personer som legene hadde erklært håpløse, ble helbredet for sine sykdommer. Hendelser av denne art har ofte blitt opplevd ved ulike anledninger siden 1845.

GSAM 270Pionerene tåler motgang

GSAM 270.2Pastor White sa i Review and Herald 5. februar 1880, da han snakket om pionertiden:—

GSAM 270.3«I vårt tidlige arbeid led vi sult på grunn av mangel på ordentlig mat, og kulde på grunn av mangel på ordentlige klær. Vi fratok oss selv til og med livets nødvendigheter for å spare penger til Guds sak. Samtidig slet vi oss fryktelig ut for å få utført den enorme arbeidsmengden som syntes nødvendig å gjøre med å skrive, redigere, reise og forkynne fra delstat til delstat.»

GSAM 270.4Året 1848 var minneverdig, ikke bare i adventhistorien, men også politisk. Sannhetene i Den tredje engels budskap var svært tydelig definert, og veien åpnet seg i ulike retninger for fremdriften av arbeidet. På denne tiden tok hendelsene i den moralske og politiske verden en form som var egnet til å vekke oppmerksomheten hos profetistudentene på nytt. Ikke bare hersket det stor forvirring blant nasjonene i den gamle verden, men i Hydesville, Wayne County, New York, begynte manifestasjonene av moderne spiritisme, som bibelstudenter sa måtte være «djevelens ånder, som skal samle jordens nasjoner til slaget på Herrens dag.»

GSAM 271Forvirring blant nasjonene i 1848

GSAM 271.1Den 21. februar 1848, da hoffet til Louis-Philippe av Frankrike var samlet rundt ham, sa han: «Jeg har aldri sittet mer fast på imperiets trone enn jeg gjør i kveld.» I skumringen neste kveld, iført en «matrosjakke» og forkledd som en drosjekusk, flyktet han utenfor bymurene i Paris på jakt etter et tilfluktssted for sin egen sikkerhets skyld. Årsaken til denne store og plutselige forandringen sies å ha vært et resultat av en handling fra hans side som støttet pavens maktovertakelse, noe som fornærmet hans undersåtter og soldater. Han hadde den dagen fullført en stor militærparade med den franske hæren i Paris; og da våpnene var lagt på stabel, trakk han seg tilbake til palasset, da en liten gutt plutselig hoppet opp på en kanon, viftet med et trefarget flagg og ropte: «Ned med paven! NED MED PAVEN!!» Soldatene tok ropet opp, og det spredte seg raskt opp og ned langs rekkene, og ble stadig sterkere etter hvert som det spredte seg, inntil det ble forbundet med ropet: «OG NED MED KONGEN!» I løpet av få timer var hele Paris en scene preget av vilt kaos. Soldatene, med våpen i hånden, ledsaget av en folkemasse, stormet mot kongens palass. Da han ble informert om opptøyene, skyndte han seg å flykte i forkledning.

GSAM 271Nasjoner som var involvert i kampen

GSAM 271.2Opprøret og uroen i Frankrike spredte seg raskt til andre land. Preussen, Hannover, Sardinia, Sicilia, Napoli, Venezia, Lombardia, Toscana og Roma ble grepet av den samme opprørsstemningen. I løpet av tre måneder var hele Europa i opprør, og over tretti imperier og kongedømmer befant seg i den største uorden. Troner ble brent i gatene, konger og keisere flyktet og gjemte seg av frykt for å miste livet. Politikere spådde at det ville bli en generell revolusjon blant verdens regjeringer.

GSAM 272.1Mange av adventistpredikantene, som ennå ikke hadde hørt om den tredje engels budskap, så denne forvirringen og antok at det måtte være nasjonenes samling til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».⁵

GSAM 272Forseglingsbudskapet oppdaget

GSAM 272.2Akkurat på dette tidspunktet lærte syvendedags-adventistene fra Skriften at sabbaten i det fjerde budet var tegnet, eller seglet, til den levende Gud, og at tiden var kommet for å forkynne forseglingsbudskapet i Åpenbaringen 7:1–4, og de utarbeidet måter og midler for å bringe dette budskapet ut til folket. Mens syvendedags-adventistene forberedte seg på dette arbeidet, sa førstedags-adventistene: «Dere er for sent ute med forseglingsbudskapet, for slaget på den store dagen og Herrens faktiske komme er rett foran oss.»

GSAM 272Uroen stilnet plutselig

GSAM 272.3Omtrent tre måneder senere stilnet opprøret blant nasjonene; ikke fordi uenighetene ble løst, men på en måte som ikke engang journalistene selv kunne forklare. Om denne uroen sa Horace Greeley i New York Tribune: «Det var et stort under for oss alle hva som så plutselig utløste den forvirringen blant nasjonene; men det er et enda større under hva som stoppet den.»

GSAM 272Senator Choate om situasjonen i den gamle verden

GSAM 272.4Vi kommer frem til 1851 og finner senator Choate, som i en tale foran den amerikanske kongressen henviser til tilstanden i den gamle verden og sier:

GSAM 272.4«Hva slags tilstand og situasjon det egentlig er, som skygger, skyer og mørke synes å hvile over, forstår dere fullt ut; hvor fullstendig urolig den er. Det har virket på meg som om kronenes privilegier, menneskenes rettigheter og de oppdemmede bitterhetene fra tusen år var i ferd med å trekke sverdet for en konflikt der blod skal flyte, som i et apokalyptisk syn, ‘til hestenes tøyler’, og der en hel menneskeslekt skal gå til grunne; der tidens store klokke skal slå inn en ny time; der samfunnet selv skal prøves med ild og stål, for å se om det er av naturen og naturens Gud eller ikke.»

GSAM 273«Vitnesbyrd» av 18. november 1848

GSAM 273.1Mens de som hevdet at denne uroen blant nasjonene i 1848 skulle innlede Herrens gjenkomst, ble møtt med en trist skuffelse, hvordan var det da med syvendedags-adventistene som hevdet at tiden nå var kommet for at «den levende Guds segl» skulle bli presentert for folket? Som svar siterer vi fra en traktat utgitt av pastor Joseph Bates i januar 1849. Når han omtaler en hendelse som fant sted 18. november 1848, sier han:—

GSAM 273.2«En liten gruppe brødre og søstre var samlet til et møte i Dorchester, nær Boston i Massachusetts. Før møtet begynte, gikk noen av oss gjennom enkelte punkter i forseglingsbudskapet; det var noen meningsforskjeller om riktigheten av tolkningen av ordet ‘oppstigende’ osv., og siden vi kort tid tidligere på konferansen i Topsham [Maine] hadde holdt bønn om veiledning angående utbredelsen av budskapet, og måten å spre det på ikke virket tilstrekkelig klar, besluttet vi derfor enstemmig å overlate det hele til Gud. Etter å ha brukt litt tid på inderlig bønn om lys og veiledning, ga Gud søster White følgende i et syn.»

GSAM 273.2Vi siterer ordene slik de ble uttalt av henne mens hun var i synet:—

GSAM 274Ord uttalt i synet

GSAM 274.1«Hvor brøt lyset frem? La din engel lære oss hvor lyset brøt frem. Det begynte i det små, da du ga ett lys etter det andre. Vitnesbyrdet og budene henger sammen, de kan ikke skilles fra hverandre; det som kommer først, er de ti budene, fra Gud. Han var vel fornøyd da hans lov begynte å vokse i styrke, og de øde stedene begynte å bli gjenoppbygget. Fra svakhet har det blitt sterkt ved å søke i hans ord. Prøven på det har bare vart en kort tid. Det er seglet! Det kommer frem! Det stiger opp, med utgangspunkt i soloppgangen. Som solen, først kald, blir den varmere og sender ut sine stråler. Da den sannheten kom frem, var det bare lite lys i den, men den har vokst. Å, kraften i disse strålene! Den vokser i styrke. Den største tyngden og det største lyset ligger i denne sannheten, for den varer evig, selv når Bibelen ikke lenger trengs. Den oppstod der i øst; den begynte med et svakt lys, men strålene er helbredende. Å, hvor mektig er denne sannheten; den er den høyeste etter at de har kommet inn i det gode landet, men den vil vokse til de blir udødelige. Den begynte ved soloppgang, fortsetter sin bane som solen, men den går aldri ned.

GSAM 274.2«Englene holder de fire vindene tilbake. Det er Gud som holder kreftene i sjakk. Englene har ikke sluppet taket, for de hellige er ikke alle forseglet. Når Mikael reiser seg, vil denne trengselen være over hele jorden. Ja, de er jo klare til å bryte løs. Det er lagt en brems på fordi de hellige ikke er forseglet. Ja, forkynn det du har sett og hørt, og Guds velsignelse vil følge deg. Se! Den oppgangen er kraftfull og blir lysere og lysere.»⁶

GSAM 274.3Etter å ha kommet ut av dette synet sa fru White til sin mann:

GSAM 274.3«Jeg har et budskap til deg. Du må begynne å trykke en liten avis og sende den ut til folket. La den være liten i begynnelsen; men når folk leser den, vil de sende deg midler til å trykke den, og den vil bli en suksess fra første stund. Fra denne lille begynnelsen ble det vist meg at den skulle bli som lysstrømmer som gikk helt rundt om i verden.»

GSAM 275Tvilsomt sett fra et menneskelig synspunkt

GSAM 275.1Disse profetiene ble fremsatt i 1848 angående fremveksten og spredningen av sabbatssannheten. Ser man på situasjonen fra et menneskelig synspunkt på den tiden, ville fornuften si: «Den profetien kan aldri gå i oppfyllelse.» En mann bemerket til en av våre arbeidere kort tid etter at profetien ble fremsatt: «Det vil ta dere 144 000 år å gjøre det dere har tenkt.» «Hva!» ville de si, «tre forkynnere – pastor White og hans kone, og pastor Bates – alle uten en krone, med færre enn hundre tilhengere, som alle er blottet for penger, som drar ut med noen få hundre eksemplarer av et åttisiders hefte om spørsmålet om sabbaten, for å gi et advarselsbudskap til hele verden! En absurd antagelse!» Mens de som resonerte slik sa: «Umulig!», sa troen på budskapet og vitnesbyrdet om garantert suksess: «I Israels Guds navn skal det skje! Og ved å stole på hans styrke må det skje!»

GSAM 275Hvordan den første syvendedags-adventistavisen ble trykt

GSAM 275.2Fra det øyeblikket vitnesbyrdet om forlagsvirksomheten ble fremsatt, ble det fremsatt mange bønner av dem som holdt den syvende dagen, om at Herren måtte åpne veien for trykkingen av en «liten avis». Det som manglet mest, var penger til å sikre utgivelsen av det første nummeret. I juni 1849 fikk pastor White muligheten til å slå førti acre timotei med en håndljå, til syttifem cent per acre; og dermed ble han i stand til å produsere det første nummeret av det lille tidsskriftet. Det er kanskje ikke malplassert å innføye et faksimile av den første siden i det lille bladet på dette punktet. Leseren vil i den første spalten legge merke til pastor Whites ord, der han sier: «Veien har ikke vært åpen for å påbegynne arbeidet før nå.» Og man kan også se at det var hans selvoppofrelse som «åpnet veien».

GSAM 276Fru Whites beretning om de første utgavene

GSAM 276.1Fru White sier om begynnelsen på forlagsvirksomheten:—

GSAM 276.2«Min mann begynte å gi ut et lite blad i Middletown, åtte engelske mil fra Rocky Hill i Connecticut, og gikk ofte denne strekningen frem og tilbake, selv om han da var halt. Da han hentet det første nummeret fra trykkeriet, samlet vi oss alle rundt det og ba Herren, med ydmyke hjerter og mange tårer, om å la sin velsignelse hvile over sin tjeners svake anstrengelser. Deretter sendte han avisen til alle dem han trodde ville lese den, og bar den til postkontoret i en reiseveske. Hvert nummer ble fraktet fra Middletown til Rocky Hill, og alltid før de ble klargjort for postkontoret, ble de lagt frem for Herren, og inderlige bønner, blandet med tårer, ble rettet til Gud om at hans velsignelse måtte følge de stille budbringerne. Svært snart kom det brev som brakte midler til å utgi avisen, og den gode nyheten om at mange sjeler hadde omfavnet sannheten.»⁷

GSAM 276Forutsigelsen om støtte til avisen gikk i oppfyllelse

GSAM 276.3Det er med følelser som går dypere enn ren interesse at vi presenterer denne første siden av den første avisen utgitt av syvendedags-adventistene. Hele bindet av The Present Truth besto av elleve utgaver på åtte sider, med to spalter hver. Lesestoffet på siden målte fire og fem åttendedeler ganger åtte tommer. Utgave nr. 1 og 4 ble trykt i juli, august og september i Middletown, Connecticut. Utgave nr. 5 til 9 ble trykt i Oswego, New York, og er datert desember 1849, mars, april og mai 1850. Utgave nr. 11 er datert november 1850 og ble trykt i Paris, Maine. I nummer 6 sa pastor White: «Mens vi ga ut de fire første numrene, kom det inn mer enn nok penger til å betale for avisene. Pengene har blitt brukt til å dekke utgiftene våre til møtene vi har deltatt på.» I løpet av året 1849, under påvirkning av disse avisene og pastor Bates’ pionerarbeid, tok mange imot budskapet i Vermont, Michigan og andre delstater.

GSAM 278.1I motsetning til den lite lovende situasjonen for arbeidet i 1848, skal vi se på noen fakta slik de foreligger i 1905, og dermed bedre kunne bedømme det endelige utfallet av denne saken: om det var de som motsatte seg budskapets ydmyke begynnelse som hadde rett, eller himmelens Gud som gjennom sin tjenestepike talte om den «økende» styrken i «forseglingsarbeidet».

GSAM 278Fremgangen i forlagsvirksomheten

GSAM 278.2Denne sannheten blir nå forkynt og trykt på rundt førti av verdens viktigste språk. I stedet for tre predikanter er det – hvis man regner med de som er ordinert og de lisensierte – over 600, i tillegg til hundrevis av andre som arbeider som leger, bibelarbeidere, lærere og medisinske misjonærer. Trossamfunnets litteratur er representert i over femti forskjellige tidsskrifter, som trykkes i nesten tjue forlag i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika, øyene i Stillehavet og Australia. I disse forlagene trykkes det over elleve hundre forskjellige bøker, hefter og traktater. For å skaffe seg et eksemplar av hver av disse, sammen med tidsskriftene for ett år, ville det kreve om lag 340 dollar. I stedet for bare hundre tilhengere er det ikke langt fra 100 000 som gleder seg over denne sannheten. Sannelig «stiger» dette budskapet, som solen, og vi kan si, med ordene fra vitnesbyrdet fra 1848: «Å, kraften i disse strålene!»

GSAM 278Nasjonenes tilstand

GSAM 278.3Mens budskapet har spredt seg på denne måten, hvordan har nasjonenes tilstand vært? Siden den gang har vi i de offentlige avisene ofte blitt presentert for uttalelser om den generelle krigen som snart skal finne sted i Europa. Selv om det har vært stridigheter her og et utbrudd der, holdes den generelle «virvelvinden» tilbake – de «fire vindene» får ikke lov til å blåse samtidig, «før Guds tjenere er beseglet». At elementene til strid og krig er til stede, men ikke bryter ut fordi de holdes i sjakk, er åpenbart for alle.

GSAM 279.1Henry Ward Beecher kalte, ikke lenge før sin død, opprettholdelsen av så store hærer i Europa for «å tappe livsblodet på forhånd, av frykt for at det skulle bli utgytt». Situasjonen blant nasjonene, med deres nag og fiendskap og deres truende holdning overfor hverandre, sammenlignet han med en «dødlås», forårsaket av en gruppe menn som retter dolker mot hverandres bryst, hvorav ingen våger å slå til av frykt for å bli truffet. «Men», sa han, «en av dem vil snart se det gunstige tidspunktet for å slå til, og da vil det generelle kaoset bryte ut.»

GSAM 279Sammenligning av krigsredskaper

GSAM 279.2Siden 1848 er det blitt konstruert krigsredskaper som får datidens beste til å fremstå som rene leketøy i dag. Den amerikanske «Peace Association» sa, da den oppfordret til fredsgudstjenester på Fredssøndagen – 15. desember 1895: «Selv om det nå skjer en tydelig fremgang i sivilisasjonen, foregår det på den annen side større forberedelser til krig blant nasjonene enn noensinne før.»

GSAM 279General Miles om krigsforberedelser

GSAM 279.3General Nelson A. Miles sa i en tale på et massemøte i Washington, D.C., 12. januar 1904:—

GSAM 279.4«I denne opplyste tidsalder preget av fremgang og en intelligent, raffinert sivilisasjon ville vi gjerne tro at krigens byrder og farer er blitt mindre; men så merkelig det enn kan virke, har det aldri vært en tid i verdenshistorien da så mye rikdom ble sløst bort på forberedelser til krig, eller da så mange millioner trente, dyktige og disiplinerte menn, bevæpnet med de mest ødeleggende våpnene, ble tatt bort fra fredelig næringsliv, som i dag.»

GSAM 280.1Men krigens virvelvind lar fortsatt vente på seg, mens forseglingsarbeidet fortsetter.