Kapittel 3 — Det lovede Avkommets komme

GSAM 57.1«Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, … født under loven, forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.»¹

GSAM 57.2«Men ham som er mektig til å styrke eder efter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse, efter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider, men nu er kommet for lyset og ved profetiske skrifter efter den evige Guds befaling kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet, ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet!»²

GSAM 57.3«han ved åpenbaring har kunngjort mig hemmeligheten, således som jeg ovenfor har skrevet med få ord, … som i de forrige tidsaldre ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nu er åpenbaret for hans hellige apostler og profeter i Ånden…. Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å oplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt.»³

GSAM 57.4Det er blitt sagt at evangeliet ligger skjult i Det gamle testamente; i Det nye testamente er det åpenbart. Som en annen har uttrykt det: «Etter hvert som jødene fjernet seg fra Gud, mistet de mye av sansen for innholdet i offersystemet. Det var Kristus som hadde innstiftet denne ordningen. Hvert ledd i den var et symbol på ham selv, og den hadde vært full av livskraft og åndelig skjønnhet. Men jødene gikk glipp av det åndelige liv i de religiøse seremonier og klynget seg til døde formaliteter. De satte sin lit til selve ofringene og forordningene i stedet for å hvile i ham som disse viste hen til.

GSAM 58På jakt etter verdslig herredømme

GSAM 58.1«Selv om jødene lengtet etter at Messias skulle komme, hadde de ingen sann forståelse av hans misjon. Det de søkte, var ikke frigjøing fra synd, men befrielse fra romerne. De så frem til at Messias skulle komme som erobrer for å bryte undertrykkernes åk og opphøye Israel til en verdensmakt. Slik ble veien beredt for dem til å forkaste ham.

GSAM 58.2«Folket, som var undertrykt og omgitt av mørke, og deres maktsyke ledere, lengtet etter ham som skulle komme og overvinne deres fiender og gjenopprette riket for Israel. De hadde gransket profetiene, men uten å ha åndelig innsikt. Derfor overså de skriftordene som pekte på ydmykelsen i forbindelse med Kristi første komme, og feiltolket de tekster som taler om herligheten ved hans annet komme. Deres utsyn ble tåkelagt på grunn av stolthet, og de tolket profetiene i samsvar med sine egne egoistiske ønsker.

GSAM 58.3«I mer enn tusen år hadde jødefolket ventet på Messias’ komme. De hadde satt sine lyseste forhåpninger til denne begivenheten. I sang og profetiske budskaper, i tempelritualer og i familieandakt hadde de hegnet om hans navn. Likevel kjente de ham ikke da han kom. Han som himmelen elsket, var for dem ‘som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse’. De så ingen skjønnhet i ham, og de gledet seg ikke ved synet av ham. ‘Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.’»⁴

GSAM 58Av Davids slekt

GSAM 58.4Da den tiden som Daniel hadde forutsagt nærmet seg, da Messias, Fyrsten – den salvede – skulle komme, kunne det jødiske folket ha resonnert, og gjorde utvilsomt det, på følgende måte: Messias etter kjødet skal være av Davids hus og slekt, derfor må hans fødsel være i den slekten; og i henhold til den jødiske lovens og skikkens bestemmelser må han salves til offentlig tjeneste i en alder av tretti år; og hvis han skal fremtre som den salvede i den alderen, må hans fødsel være tretti år før utløpet av de seksti-ni ukene med år, som skal strekke seg frem til Messias’ komme.

GSAM 59Simeons og Annas profetier

GSAM 59.1Omtrent på denne tiden var hele Israel i forventning. De ivrige, hengivne studerende av Skriftene så frem til fødselen av ham som skulle bli deres hersker og regent. Til den gamle og fromme Simeon ble det åpenbart «av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede».⁵

GSAM 59.2Da den nyfødte Frelseren ble brakt til tempelet, visste Simeon at dette barnet var den som var omtalt – Kristus. «Da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; for mine øine har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel....

GSAM 59.3«Og Simeon velsignet dem [Josef og Maria], og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

GSAM 59.4«Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme;... Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.»⁶

GSAM 59Engler besøker hyrdene

GSAM 59.5Før dette hadde engler forkynnet den glade nyheten om Frelserens fødsel til hyrdene på slettene ved Betlehem. Til hyrdenes lyttende ører sang englene disse melodiøse tonene:—

GSAM 60De vise mennene besøker Betlehem

GSAM 60.2Så kom de vise mennene fra Østen som hadde sett «stjernen gå opp», slik Bileam hadde forutsagt. De fulgte stjernens veiledning og nådde Jerusalem, hvor de måtte spørre etter den nyfødte kongen. Da de fikk vite at Betlehem skulle være fødestedet til den etterlengtede, reiste de videre; og ledet dit av stjernen som igjen viste seg, ble de ført til det ydmyke stedet der Frelseren lå. Her tilba de det hellige barnet, overrakte ham gaver av gull, røkelse og myrra, og begav seg deretter på den lange hjemreisen.

GSAM 60Frelseren som tolvåring

GSAM 60.3Fra barndommen til tolvårsalderen er det lite nedtegnet om Kristus, Frelseren, bortsett fra at han vokste i visdom og statur, og at han underordnet seg sine foreldre. Men da han var tolv år gammel, etter å ha fulgt Josef og Maria opp til Jerusalem for å delta i den årlige høytiden, forbløffet han prestene der med den kunnskapen han viste i sine spørsmål og i svarene han ga på deres vanskelige problemer. Fra denne tiden og frem til han påbegynte sitt offentlige virke, hedret han det ydmyke yrket som snekker mens han arbeidet sammen med Josef, Marias ektemann.

GSAM 60Johannes døperens oppdrag

GSAM 60.4I seks måneder før sin offentlige tjeneste ble Kristi oppdrag forkynt av Johannes døperen. Folket strømmet til i store skarer for å høre Johannes og for å bli døpt av ham. Mens de «gikk i forventning [og ventet på at Messias skulle komme], og alle tenkte [‘resonerte eller diskuterte’, i marginen] i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.»⁷

GSAM 61Jesus ble døpt

GSAM 61.1Mens Johannes utførte dåpsritualet, så han Jesus komme til seg for å bli døpt, og sa: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd.... Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham. Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd; og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.»⁸

GSAM 61Stemmen fra himmelen

GSAM 61.2At Kristus var Messias, ble ikke bare bekreftet ved at Den Hellige Ånd synlig kom ned i en legemlig skikkelse som en due, men også ved en røst fra himmelen. I Matteusevangeliet leser vi: «da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.»⁹

GSAM 61.3Selv om det står: «Johannes gjorde vel ikke noget tegn», ble folket, da de så den mektige kraften som fulgte Kristi tjeneste, tvunget til å si: «Alt det som Johannes sa om denne, var sant.»¹⁰

GSAM 61Kristus salvet i henhold til loven

GSAM 61.4I forbindelse med Lukas’ beretning om dåpen og den samme salvelsen av Den Hellige Ånd i form av en due, leser vi: «Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning.»¹¹

GSAM 62.1Etter vår Herres lange faste på førti dager og djevelens voldsomme fristelser i ørkenen, som fulgte umiddelbart etter hans dåp, kom han «til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese... Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige … Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører.»¹²

GSAM 62Tiden er fullbyrdet

GSAM 62.2Markus, som gjengir den samme hendelsen, sier: «Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!»¹³ Tiden som var forutsagt for den Salvedes fremtreden, var kommet. Salvelsen ved Den Hellige Ånd hadde funnet sted ved hans dåp, og han trådte nå inn i sin tjeneste, akkurat på den tiden og på den måten som var forutsagt av de hellige profetene fra gamle dager.

GSAM 62Synlig bevis på at Kristus var Messias

GSAM 62.3Kristi tjeneste var ledsaget av en stadig strøm av mirakler, som for folket – selv om de ikke fullt ut forstod hans lignelser og ord – var et synlig bevis på at han var Immanuel, eller at «Gud var med ham».¹⁴ Gjennom disse miraklene ga Kristus verden ikke bare et bevis på Guds kraft i seg selv, men også en praktisk demonstrasjon av Guds karakter og hans kjærlige godhet. Da Filippus, etter tre år med kontinuerlig samvær med Kristus og etter å ha vært vitne til hans mektige mirakler, sa: «Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok», sa Jesus til ham: «Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? … Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld!»¹⁵

GSAM 63Johannes forvirret

GSAM 63.1Selv om Johannes ved Kristi dåp hadde vært vitne til Den Hellige Ånds synlige nedstigning, og hadde hørt stemmen fra himmelen som forkynte at han var Guds Sønn, og selv hadde erklært at han var «Guds lam, som bærer verdens synd», utviklet hendelsene seg så annerledes enn han hadde forventet at han, i sitt dystre fengsel, var bekymret og forvirret.

GSAM 63.2«I likhet med Jesu disipler forstod heller ikke døperen Johannes Kristi rikes natur. Han ventet at Jesus skulle overta Davids trone, men etter som tiden gikk, og Jesus ikke gjorde krav på kongelig autoritet, ble Johannes forvirret og urolig.»¹⁶ «kalte Johannes to av sine disipler til sig, og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» «I den samme stund helbredet han [Jesus] mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt.»¹⁷

GSAM 63.3Det var vanskelig for jødene og til og med disiplene å se klart mange av de sannhetene som Frelseren forkynte, fordi de var så fast forankret i troen på at når Messias skulle komme, ville han bryte det romerske åket – som var så tyngende for dem – og umiddelbart gjenopprette Davids rike og regjere som en verdslig konge.

GSAM 63.4Jesus begynte sin forkynnelse med å si: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær.»¹⁸ Da hans tolv apostler ble sendt ut, bar de det samme budskapet: «Himlenes rike er kommet nær.»¹⁹ Senere i sin tjeneste, da de sytti ble sendt ut, var det med ordene: «Guds rike er kommet nær til eder.»²⁰

GSAM 64Folk var forbløffet over Kristi gjerninger

GSAM 64.1Kristi vidunderlige ord og læresetninger fikk folket til å si: «Aldri har noget menneske talt således som denne mann.»²¹ Og da han helbredet den blinde og stumme mannen, ble hele folket «ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?»²² eller med andre ord: Er ikke dette Davids avkom, den lovede Frelseren? «Han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?»²³

GSAM 64.2Omtrent i det tredje året av Kristi tjeneste, da han var i tempelet for å delta i innvielsesfesten, samlet jødene seg rundt ham og sa til ham: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut.»²⁴ Året før, da han hadde utført det mektige mirakelet med å mette de fem tusen med «fem byggbrød og to småfisker», innså han at «de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, [derfor] gikk han fra dem og op i fjellet igjen.»²⁵

GSAM 64Kristus underviser disiplene om sin død

GSAM 64.3Da Kristus underviste disiplene sine, la han stor vekt på å fjerne forestillingen om et jordisk rike som skulle begynne umiddelbart, og å vise dem at han måtte dø og stå opp igjen, dra bort og komme tilbake. Derfor spurte han dem: «Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?»²⁶ Etter å ha pålagt dem «at de ikke skulde si til nogen at han var Messias», leser vi: «Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!»²⁷

GSAM 65.1Samtidig fortalte han dem at det var noen som sto der, som ikke skulle dø før de hadde sett Menneskesønnen komme i sitt rike.²⁸ Omtrent åtte dager senere ble denne profetien oppfylt; og apostelen Peter henviser til det «synet» av Kristus som kommer i sitt rike som bevis på Kristi faktiske gjenkomst, som ennå ligger i fremtiden.²⁹

GSAM 65.2En gang da Kristus og disiplene hans var i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.»³⁰ Og likevel klarte de ikke å forstå, å fatte, hva han mente, for selv mens han forsøkte å inngyte dem den alvorlige sannheten om sin død og oppstandelse, diskuterte de blant seg selv hvem som skulle være den største i himmelriket.³¹

GSAM 65.3Ved en annen anledning sa Peter til Jesus: «Vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.»³² Likevel var tanken på et rike som snart skulle opprettes det viktigste i deres sinn, og de begynte, som mennesker flest, å se etter den høyeste plassen i riket.

GSAM 65.4Deretter kommer den ambisiøse moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, og ber Kristus om at hennes sønner skal få høye stillinger – den ene til høyre og den andre til venstre for hans trone; eller kanskje den ene som statsminister og den andre som utenriksminister. Men Kristus sa klart og tydelig: «I vet ikke hvad det er I ber om.»³³

GSAM 66Triumfinnmarsjen inn i Jerusalem

GSAM 66.1Ikke lenge etter skjedde det en stor og oppsiktsvekkende hendelse. Det var oppvekkelsen av Lasarus fra graven, han som hadde vært død i fire dager. Et så mektig mirakel opprørte og forbløffet folket så sterkt at fariseerne ble urolige, og sammen med prestene innkalte de straks til et råd; og i sine drøftelser spurte de: «Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn. Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.»³⁴ Mens en satanisk kraft fra underverdenen på denne måten grep tak i dem som søkte å ødelegge Kristus, beveget en kraft fra det høye massene til å prise ham og oppfylle det som var forutsagt om ham.

GSAM 66.2Ved den ovennevnte anledningen strømmet folket ut i massevis, ikke bare for å se Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket fra de døde. Nå virket det for dem som en sikkerhet at Jesus var deres lenge ventede konge, og da de møtte ham på vei mot Jerusalem, sittende på et eselføll, kom ordene fra Skriften med kraft til deres sinn: «Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.»³⁵ Et mektig triumfrop steg opp fra den enorme folkemengden, noe som forstyrret de kaldhjertede, beregnende fariseerne sterkt. Blant seg selv sa de: «I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham.»³⁶ På deres anmodning om at Kristus skulle få dem til å slutte å rope, svarte han: «Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.»³⁷ Herren hadde sagt om denne anledningen: «Rop!», og hvis folket ikke oppfylte hans ord, ville han gi stemme til gatesteinene, og de ville rope; for hans ord må oppfylles.

GSAM 66Kristus skal gå bort og komme tilbake igjen

GSAM 66.3Ikke bare søkte vår Frelser å rette disiplenes tanker mot det faktum at han skulle dø og stå opp igjen, men han ønsket også å lære dem at riket ikke skulle komme før han hadde gått bort og kommet tilbake igjen. Med henvisning til sin korsfestelse sa han: «når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig. Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø. Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?»³⁸

GSAM 67.1For å innprente det enda tydeligere i disiplenes sinn at han skulle gå bort og komme tilbake igjen før hans rike ble opprettet på jorden, sa han: «Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder … Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.»³⁹ Deretter trøstet han deres bekymrede og sorgfulle hjerter med disse ordene: «Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig! I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted; og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er.»⁴⁰

GSAM 67Lignelsen om adelsmannen

GSAM 67.2Igjen søkte Frelseren å korrigere den feilaktige oppfatningen om at riket skulle komme umiddelbart, ved å fortelle følgende lignelse mens han og disiplene var på vei opp til Jerusalem: «En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. … Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.»⁴¹ I denne lignelsen fremstiller Herren seg selv som adelsmannen. Han skulle reise til et fjernt land – til sin Far – og der motta riket, før han vendte tilbake for å regjere.

GSAM 68.1Som svar på disiplenes spørsmål: «Hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?»⁴² ga Frelseren dem en liste over hendelsene som skulle finne sted gjennom den store trengselen som skulle komme over menigheten, og de konkrete tegnene som ville inntreffe. Når disse tegnene viste seg, skulle de vite at hans gjenkomst var nær, ja, rett foran døren, og at den generasjonen som så dem, ikke ville forlate denne verden før han kom.⁴³

GSAM 68Forlatt av alle disiplene

GSAM 68.2Men til tross for all den undervisningen Kristus hadde gitt apostlene om sin død og ydmykelse, klarte de fullstendig ikke å forstå sannheten han hadde lært dem om sin rettssak og korsfestelse. De hadde en så svak forestilling om sannheten at da prøvelsen kom, døde håpet deres, og «da forlot de ham alle sammen og flydde.»⁴⁴ Selv Peter, den alltid så ivrige Peter, som så selvsikkert hadde bekreftet at selv om alle andre forlot ham, ville han aldri gjøre det, benektet sin Herre bare noen timer senere og sverget på at han ikke kjente mannen. De var så trege til å forstå Herrens uttalelse om at han på den tredje dagen etter korsfestelsen skulle stå opp fra de døde, at de spurte hverandre og spekulerte på «hvad det er å opstå fra de døde».⁴⁵ De var faktisk så tomme for tro at etter at han døde, og liket hans var blitt lagt i Josefs nye grav, gjorde de forberedelser for å balsamere ham. Med håpet borte – begravet sammen med Kristus i graven – hvilken sabbatsdag det må ha vært for disiplene! Med hjerter tynget av sorg og skuffelse, og uten en barmhjertig, medfølende Frelser – hvis liv hadde vært fylt av ømhet og barmhjertighet – i nærheten for å trøste og styrke dem, hvor fortvilet var ikke deres tilstand!

GSAM 69Gripende hendelser på oppstandelsens morgen

GSAM 69.1Morgenen på den første dagen i uken bryter frem! For en oppstandelse i himmelen og på jorden! En mektig engel kommer ned fra herlighetens rike til Josefs grav, med et budskap som befaler Guds Sønn å stå opp. «Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.»⁴⁶ «Mange av de hensovede helliges legemer stod op, og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.»⁴⁷ Tenk deg slike besøkende i Jerusalem, ved dørene til sine venner, med budskapet om at den korsfestede Kristus var oppstått fra de døde, og at også de var blitt vekket til liv ved hans kraft, for å vitne om hans oppstandelse. Hvilken aktivitet blant disiplene og de hellige kvinnene – de løp hit og dit for å fortelle den glade nyheten: «Han er oppstått fra de døde, for vi har sett ham og snakket med ham!»

GSAM 69Jesus går ut på landsbygda

GSAM 69.2«Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier [syv og en halv engelske mil] fra Jerusalem, og som heter Emmaus, og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog -- med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

GSAM 70.1«Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.»⁴⁸ Da han skulle spise sammen med dem, brøt han brødet og takket, «da blev deres øine åpnet, og de kjente ham … Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?»⁴⁹

GSAM 70.2Nå, endelig, kan disiplene se, etter at saken er fullt ut påvist for dem, at det var en død og en oppstandelse knyttet til Frelserens oppdrag. Men hvordan vil de forholde seg til spørsmålet om hans rike?

GSAM 70.2«Han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike. Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig; for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.

GSAM 71Vil du nå gjenopprette riket?

GSAM 71.1«Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel? [som å si: Vi har lært at det var nødvendig at du måtte bli korsfestet og stå opp fra de døde, i henhold til Skriftene, men skal du ikke gjenopprette riket nå?] Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine. Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.»⁵⁰

GSAM 71Jesus skal forbli i himmelen inntil gjenopprettelsen

GSAM 71.2Nå som Frelseren hadde forlatt dem, og de virkelig hadde sett ham «fare op dit hvor han var før», hadde de visshet om at Den Hellige Ånd ville undervise dem om tidspunktet da riket skal komme. Derfor sa Peter i sine instruksjoner til folket, etter at de hadde mottatt Den Hellige Ånd: «han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.»⁵¹

GSAM 71.3Apostelen Peter fikk også av Den Hellige Ånd kunnskap om de tre verdener: For det første den som fantes før syndfloden, og som ble ødelagt av vann; for det andre den nåværende verden, som er forbeholdt ilden – ilden som jorden er fylt av, slik det står i den reviderte utgaven – den ilden som skal bli undergang, ruin og ødeleggelse for de ugudelige; for det tredje den nye jord, «der rettferdigheten bor», eller, som noen oversetter det, «der de rettferdige skal bo».⁵²

GSAM 72.1Apostelen Paulus beskrev oppstandelsen av Guds folk og forvandlingen av alle hans hellige fra dødelige til udødelige, «i et øieblikk, ved den siste basun». Han forklarte korinterne at Kristus nå sitter på sin Fars trone og vil forbli der inntil alle hans fiender er underlagt ham. Det vil si inntil han får riket – sitt rike – overlevert i sine hender av Faderen, slik det er profetert i Daniel 7:13, 14; Salme 2:8, 9. Til menigheten i Tessalonika fremstilte han Kristi gjenkomst og oppstandelsen som deres eneste håp, og som den sanne trøst når deres kjære ble skilt fra dem ved dødens hånd.⁵³

GSAM 72Mesterens gjenkomst er ubestemt

GSAM 72.2Foreløpig hadde menigheten ingen bestemt kunnskap om når Mesteren skulle komme tilbake. Da apostelen i sitt første brev til tessalonikerne sa at «vi som lever, som blir tilbake» skal bli rykket opp, forsto brødrene ham slik at Kristus skulle komme mens noen av dem fortsatt var i live. I sitt andre brev korrigerer han deres feiloppfatning av brevet og forteller dem at den dagen ikke skal komme, «for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom.»⁵⁴

GSAM 72Frafallet

GSAM 72.3Og fremdeles må menigheten famle seg frem i mørket når det gjelder tidspunktet for Kristi gjenkomst. Brødrene har lært at det skal komme et frafall; men hvor lenge det skal vare, var spørsmålet. Et svar ble senere gitt til Johannes mens han hadde et syn på øya Patmos, i symbolene som finnes i kapittel tolv og tretten i Åpenbaringen – «en tid og tider og en halv tid», «to og firti måneder», «tolv hundre og seksti dager» (år); men ennå hadde ikke hendelsen som markerte begynnelsen på denne lange perioden funnet sted. Derfor håpet og ventet menigheten fortsatt på Kristi gjenkomst uten å vite nøyaktig når han skulle komme; for når denne trengselstiden var over, ville det fortsatt gjenstå en kort periode med strid og triumf for den «gjenværende» menigheten.⁵⁵

GSAM 73.1Med avslutningen av de nytestamentlige beretningene har vi temaet om Kristi gjenkomst klart lagt frem for oss. Omtrent ett vers av tretti nevner på en eller annen måte vår Herre Jesus Kristi gjenkomst. Om dette, og kirkens stilling med hensyn til dette håpet gjennom tidene frem til moderne tid, uttaler Robert Patterson, D.D., seg i et blad ved navn Interior, under overskriften «Det salige håp», på følgende måte:—

GSAM 73Det jordiske tusenårsriket – Patterson

GSAM 73.2«Da vår Herre forlot sin kirke på jorden for å dra til Faderen, etterlot han den i en sorgfull tilstand. Hans fem hundre disipler var omgitt av hele verden av hans fiender, organisert i antikristne religioner og regjeringer av en av de høyeste intelligenser, drevet av den mest giftige ondskap og skolert gjennom århundrenes erfaring i de mest effektive ødeleggelsesmetodene. Herren var ikke uvitende om vår fare; heller ikke i sine siste taler bagatelliserte han den, eller lovet noen lindring av verdens fiendskap og kirkens trengsel. Men han lovet at han selv ville komme tilbake for å styrte sine fiender, og at han ville støtte oss frem til den velsignede dagen. ‘Derfor hater verden eder. I verden har I trengsel. I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.... Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder. Når jeg er gått bort ... kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er.’

GSAM 74.1«Slik var det velsignede håpet om hans personlige gjenkomst, som han trøstet sin menighet med da han forlot dem. Han sa at vi måtte lide trengsel i hele den tiden han var borte; og slik har det også skjedd. Hvis vi skal få nyte noen periode med ytre fred under hans fravær, hvis hans menighet skal bli frelst fra verdens angrep, hvis det skal komme en tid med renhet der ugresset ikke vokser blant hveten, eller hvis han ved sin gjenkomst skal bli ønsket velkommen av befolkningen på en jord fylt av Herrens herlighet, eller til og med være i stand til å finne tro på jorden, vil det være en høyst uventet overraskelse for ham. Jesus visste ikke om dette tusenårsriket. Vi sier at han ikke visste om det, fordi han ikke fortalte oss om det; og han sier: ‘Eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.’ Men i alle hans taler og lignelser finnes det ikke det minste hint om at vi skal håpe på noen periode med fred eller herlighet før hans gjenkomst. Apostlene er like uvitende om et tusenårsrike uten Kristus. I tre hundre år etter vår Herres bortgang var kirkens salige håp håpet om hans gjenkomst.

GSAM 74.2«Men da Kristi brud, i løpet av sitt forutsagte frafall, begynte å trøste seg i hans fravær med vennskapet til jordens konger, vendte hun helt naturlig blikket bort fra den østlige himmelen og fra sin Herres gjenkomst, som ville sette en stopper for hennes verdslige storhet. Da reformatorene løftet evangeliets trompet til munnen ... ble drømmene om et tusenårsrike uten Kristus øyeblikkelig feid bort, ... og kirken begynte igjen å se frem til Herrens gjenkomst for å tilintetgjøre Antikrist.... I sine brev, prekener og trosbekjennelser forkynte reformatorene sitt premillennialistiske håp.

GSAM 74.3«Westminster-forsamlingen avslutter sin trosbekjennelse med en erklæring om sin tro på Herrens gjenkomst med ord som fullt ut uttrykker premillennialistenes tro. De forkynner med disse tyngdefulle ordene: ‘Slik Kristus vil at vi skal være fullt overbevist om at det skal komme en dommedag, både for å avskrekke alle mennesker fra synd og for større trøst for de gudfryktige i deres motgang, slik vil han også at denne dagen skal være ukjent for menneskene, slik at de kan riste av seg all kjødelig trygghet og alltid være våkne, fordi de ikke vet i hvilken time Herren skal komme; og alltid være forberedt på å si: Kom, Herre Jesus, og kom snart!’⁵⁶

GSAM 75.1«Våre reformatoriske forfedre styrket sine hjerter ved å se frem til Herrens gjenkomst, og oppmuntret hverandre med ropet: ‘Hold stand! For han kommer med legioner av hjelp,’ en følelse som nylig er blitt uttrykt i en populær vekkelsessalme, men som var kjent for de gamle skotske paktfolkene.

GSAM 75.2«Men det gikk ikke lang tid før et nytt frafall fra troen satte inn blant de reformerte kirkene. I Skottland ble det kjent som moderatisme; i England som arianisme og, i nyere tid, som bredkirkelig bevegelse; i Amerika kalte den seg unitarisme; og i Tyskland, rasjonalisme. Ved å sette menneskelig fornuft som dommer og vår svært begrensede moderne observasjon som bevis, og ved å benekte at noen hendelse kunne inntreffe uten å følge de observerte naturlovene, reduserte den Jesus til rangen av en jødisk rabbiner, noe forut for sin tid, men fullstendig uvitende om moderne vitenskap. Selvfølgelig ble forestillingen om at en slik person skulle vende tilbake fra den usynlige verden for å regjere på jorden henvist til den hebraiske mytologien.

GSAM 75Daniel Whitby om tusenårsriket

GSAM 75.3«Løftene om hans gjenkomst og regjering på jorden ble tolket slik at de ganske enkelt betydde spredningen av hans evangelium og at en stor del av verden skulle underkaste seg kristendommen i en periode på tusen år, eller, som noen mente, 360 000 år; i løpet av denne tiden skulle menneskeheten utvikle seg innen sivilisasjonens kunster og nyte enestående fred og velstand. Og ved slutten av denne langvarige syklusen, som var for omfattende til at det vanlige menneskesinnet kunne overskue den, ville det muligens inntreffe en stor naturkatastrofe, og man kunne si at Herren ville komme og ødelegge verden og kalle menneskeslekten til dom. Denne teorien ble utdypet og popularisert av en engelsk kommentator ved navn Whitby [Daniel Whitby døde i 1726], som gjennom sin publiserte korrespondanse har vist seg å være arianer, men hvis kommentarer var populære blant hans egen klasse, og hvis mytiske tusenårsrike ble mottatt med velvilje av mange av de ortodokse lønnsmottakerne og vennene av de statlige kirkene i Europa, som det lovet en langvarig forsyning av tiende og æresbevisninger. Gjennom deres innflytelse ble den importert til Amerika, hvor den umiddelbart ble brukt som stoff for plattheter fra talerstolen og avslutningstaler.»

GSAM 76.1Slik var teoriene i ulike deler av verden da vi nærmet oss den tiden da Herren sendte ut den alvorlige advarselen om sitt komme, ja, «ved dørene».