Kapittel 28 – En dør som ingen kan lukke

GSAM 462.1«Jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til; for du har liten styrke, og har dog tatt vare på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.»¹

GSAM 462.2Slik lyder ordene rettet til dem i Filadelfia-tilstanden i evangeliekirken. Denne kirken var den som hadde vokst frem gjennom forkynnelsen om Kristi nært forestående gjenkomst, eller de som hadde holdt fast ved det de hadde hørt om dette emnet; for han sier om Sardes-menigheten (den som umiddelbart gikk forut for Filadelfia): «Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend dig! Dersom du da ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite hvad stund jeg kommer over dig.»²

GSAM 462.3Sardes-menigheten hørte altså læren om Herrens snart forestående gjenkomst. De som holdt fast ved det de hadde hørt, gikk videre i sannheten da «lysestaken» ble fjernet, og utgjorde Filadelfia-menigheten, til hvilken han sa: «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri dig ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone.»³ Det er altså til denne menigheten i Filadelfia at han sier: «Jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til.»

GSAM 462.4Her har vi altså den ettertrykkelige erklæringen i Den hellige skrift om at de som, i Guds forsyn, blir drevet til å advare verden om Herrens gjenkomst og å oppfordre folket til å forberede seg på å møte Gud, har Guds spesielle gunst i sitt arbeid. Mennesker kan prøve å hindre og ødelegge deres bevegelser, å lukke døren for ordet, men likevel høres Guds røst over all larm: «Jeg har satt foran dig en åpnet dør.»

GSAM 463Syttifire års fremgang

GSAM 463.1På de foregående sidene i denne boken har vi kort gjennomgått en periode på syttifire år, fra 1831 til 1905, og sporet oppkomsten og fremgangen til adventbudskapene, og spesielt Den tredje engels budskap. Vi har vist hvordan dette budskapet, fra ukjenthet og fattigdom, har spredt seg med økende kraft og styrke fra år til år, inntil det nå har misjonsvirksomhet som omfatter hele jorden. Det er sikkert ikke fordi budskapet er et som behager kjødelige hjerter, at det har hatt en slik fremgang; for det bærer i forkant Herrens sabbat, hvis overholdelse medfører et tungt kors, som krever en adskillelse fra verdens gjøremål på ukens travleste verdslige dag. Det har heller ikke spredt seg fordi det ikke har møtt motstand; for dette har det møtt helt fra begynnelsen, og det av den voldsomste sorten utenfra, så vel som forvirring forårsaket av uinnviede personer som en stund har funnet veien inn i rekkene. Når det gjelder situasjonen forårsaket av planer og bestrebelser fra ytre fiender, kan vi med rette si med salmisten Davids ord: «Hadde ikke Herren vært med oss -- så sie Israel- hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss, da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss, da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel, da var de gått over vår sjel de stolte vann. Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner! Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet. Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.»⁴

GSAM 464Hjelp i Herren

GSAM 464.1Herren erklærer at han har lagt frem for sitt folk «en åpnet dør, og ingen kan lukke den til». Det er derfor ikke rart at budskapet har spredt seg jevnt og trutt. Det er Guds budskap til folket, og det må lykkes. I Åpenbaringen 7:2 symboliseres arbeidet med å forberede et folk til å stå fast når den store dagen for Guds vrede skal komme, ved en engel som «stiger opp fra øst» (ordrett etter KJV), eller, som noen oversetter det, «som soloppgangen». Se, dagen gryr – først vises lysstrålene i øst; disse blir stadig klarere inntil solens brede, tydelige skive kan ses. Når «Dagens konge» stiger til zenit, blir dens lys, varme og kraft stadig mer levende.

GSAM 464.2Slik har faktisk utviklingen av den tredje engels budskap vært siden 1848, da dets grunnleggende sannheter ble formulert tydelig, og fra det tidspunktet har vi vist en markant og jevn vekst som er vidunderlig. Dette kan vi ikke forklare på noe annet grunnlag enn at Herren bekrefter sitt ord til den som i denne tiden, når hans frelse er i ferd med å komme, «holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den»⁵ og avholder seg fra å gjøre etter eget behag på Guds hellige dag, og dermed, gjennom «Jesu tro», som erklært i den tredje engels budskap i Åpenbaringen 14, holder alle «Guds bud». Om slike sa Herren gjennom profeten Jesaja: «Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet [‘Herren, vår rettferdighet.’ Jeremia 23:6] skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.»⁶ Med slike forsikringer, hvordan kunne vi forvente noe annet enn at verket ville bli en suksess? «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?»

GSAM 464Hvordan kan disse lykkes?

GSAM 464.3Når vi ser på situasjonen da pastor Joseph Bates i 1846 begynte å skrive den første boken – den aller første som ble utgitt av syvendedags-adventistene om sabbatsspørsmålet – med tolv og en halv cent som det eneste han hadde til rådighet i hele verden, og ble bedt om å bruke det før hans første skrivedag var omme; og ser vi igjen på pastor James White som trykket sitt første lille blad, Present Truth, med penger han hadde tjent ved å slå høy på en eng, og sendte ut bladet gratis til alle som ville lese det, og snakket om det som et budskap som skulle nå ut til jordens ender – når vi ser på disse små begynnelsene, kan man, med ordene til folket i Amos’ dager, spørre: «Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten?»⁷ Når vi sammenligner dette med situasjonen i 1905, da utgivelsen av budskapets sannheter foregår i tjue forlag, spredt over ulike deler av verden, som ofte presses til det ytterste for å dekke etterspørselen etter lesestoff, kan vi virkelig si: Se, «en åpnet dør» som ingen hittil har lukket.

GSAM 465.1Om dem i tidligere tider som antok at verket aldri kunne lykkes, kan vi si, med de ordene som profeten Sakarja irettesatte dem som tenkte å hindre Guds verk i gjenoppbyggingen av Jerusalem: «hvem vil forakte den ringe begynnelses dag?»⁸ Om ting som fremsto som fjell av vanskeligheter på deres vei, sa Herren gjennom profeten:—

GSAM 465Fjellet ble til en slette

GSAM 465.2«Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen [den øverste sten.] frem under høie rop: Nåde, nåde være med den!»⁹ Slik har det vært i arbeidet med Den tredje engels budskap, og slik vil det være inntil «toppstenen» blir brakt frem, eller med andre ord, inntil verket er fullført.

GSAM 465.3Se på de få i 1846, fattige på midler, fattige i alle henseender bortsett fra troen på Gud og på sannhetens skatt, og se til hvilke proporsjoner deres arbeid har vokst. Tenk på de ressursene vi nå har til rådighet: bøker som er ferdig utarbeidet, oversatt og trykt på de ulike språkene på jorden, og de hundrevis av kolportører som bringer disse bøkene inn i folks hjem til en verdi av 400 000 dollar årlig. Så lenge Guds velsignelse hviler over arbeidet, kan vi se frem til suksess. Med disse ressursene og virkemidlene som øker fra måned til måned, og med tillit til Kristus, trenger vi ikke forvente noe annet enn det Salomo sang om Guds menighet da den kom ut av sin ørkenstilstand, «støttet på sin elskedes arm», når han skildrer henne som den som ser ut, «fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner».¹⁰

GSAM 466Hjulpet av profetiens gave

GSAM 466.1Ikke bare har vi sett at Herrens forsyn har åpnet veien for sannhetens utbredelse, og at hans tydelige velsignelse har fulgt de anstrengelsene som er gjort for å følge hans forsyns veier, men i fremveksten og utviklingen av Den tredje engels budskap har han kommunisert med sitt folk gjennom profetiens gave. Dette har ikke skjedd i form av en ny åpenbaring som skal erstatte Bibelen, og heller ikke på en måte som forvrenger Skriftens lære, men for å vise hvor det i denne tidsalderen er fare for å avvike fra enkelheten i Kristi evangelium, der folket står i fare for å falle for tidens tendenser og nøye seg med en form for gudfryktighet uten kraft.

GSAM 466.2Ser vi på dette temaet ut fra eksemplet¹¹ fra de gamle profetene, som Herren har gitt oss som en av reglene for hvordan slike åpenbaringer skal prøves, finner vi de samme grunnene til at slike åpenbaringer er like nødvendige nå som da; nemlig faren i hver tidsalder for å bli ledet bort fra sannhetens vei av tidens rådende og særegne læresetninger og praksiser. Apostelen Paulus sier, når han taler om manifestasjonen av de gaver som Herren har lagt i menigheten, at de er «forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.»¹²

GSAM 467.1De samme innvendingene som reises mot manifestasjoner av profetiens gave i vår tid, kunne ha blitt fremført med samme kraft i antikken; det vil si: vi har Skriftene, og har derfor ikke behov for slike gaver. Disse samme Skriftene forteller oss imidlertid at Kristus har gitt disse gavene til menigheten for at de skal utføre sitt verk inntil «det fullkomne [den fullkomne tilstanden] kommer», og at menigheten skal være slik «at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.»¹³

GSAM 467Hva trenger vi profeter til?

GSAM 467.2Folket i oldtiden kunne ha resonnert slik: De hadde Guds morallov, skrevet med hans egen finger på steintavler; de hadde lovbestemmelser, dommer og instruksjoner som var blitt talt til Moses fra Guds munn og som var blitt nøye nedskrevet; og hva mer trengtes det? Men til tross for alle disse utmerkede sannhetene som de hadde i sin besittelse, fant Gud behag i å tale til dem «mange ganger og på mange måter» gjennom sine hellige profeter.

GSAM 467.3Vi ser at vitnesbyrdene fra de ulike profetene, som Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel, Hosea og andre, i hvert tilfelle lærte det samme store prinsippet om lydighet mot Gud; likevel hadde hver profet sine egne spesielle irettesettelser til folket i sin tid, på grunn av deres tendens til å la seg avlede fra de hellige og rettskafne prinsippene av de rådende skikkene i den tidsalderen da profetien ble gitt.

GSAM 468Behovet for gaver

GSAM 468.1Selv om det kan hevdes at vi ikke bare har den utmerkede undervisningen i Det gamle testamentets skrifter, men i tillegg ordene fra vår Frelser selv og fra apostlene, hvilket behov har vi da for ytterligere lys? Faktum er at disse samme hellige apostlene har pekt frem mot de siste dager, når det skal «komme vanskelige tider», og når mennesker «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft», og de forteller oss også at «i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer».

GSAM 468.2I lys av alt dette blir de menneskene som Paulus omtaler i brevet til tessalonikerne – de som ikke skal være i mørket, slik at Kristi dag ikke skal overraske dem som en tyv, men som skal være lysets barn – oppfordret til å prøve «alt» når det gjelder «profetisk tale» og å holde «fast på det gode».¹⁴ Dette tilsvarer å fortelle dem at de som vil se frem til Herren Jesu Kristi gjenkomst, og som til slutt vil vise seg å være forberedt på den dagen, vil ha «gode», sanne manifestasjoner av profetiens gave blant seg.

GSAM 468Tegn på endetiden

GSAM 468.3Vi befinner oss i en tid hvor det på alle kanter er rikelig med tegn på at Herrens dag er nær. Vi befinner oss nettopp i den tidsperioden da et folk skulle stå frem som ville holde alle budene, og som også ville ha «Jesu vidnesbyrd»¹⁵ — «profetiens ånd» (ordrett etter KJV).¹⁶ Hva ser vi? At det i løpet av de siste seksti årene har reist seg et slikt folk som bærer nettopp et slikt budskap, og blant dem har profetiens gave blitt åpenbart. Når vi prøver gaven slik den er åpenbart gjennom fru E. G. White mot Bibelens regler, har vi sett at den består prøven i alle henseender. Det er ikke funnet, fra første til siste, i alle fru Whites skrifter, en eneste linje som gir den minste tillatelse til synd, eller som i minste grad tolererer noe avvik fra Guds ord. Disse skriftene har aldri satt seg over Bibelen, men de formaner stadig til den mest omhyggelige studering av Guds ord, og peker på det som den store standarden som våre saker vil bli vurdert etter i den endelige dommen. I hennes skrifter blir Kristus opphøyet foran oss som det eneste forbilde vi skal følge. Han blir på den mest levende måten erklært som vårt eneste håp om seier her, vår eneste tilflukt fra den kommende vrede, det eneste navnet og middelet gjennom hvilket vi kan bli frelst.

GSAM 469En personlig hyllest

GSAM 469.1Når det gjelder fru White og arten av hennes arbeid, gjengis følgende, skrevet i 1877 av en som hadde kjent henne og studert hennes arbeid i mange år; og etter omtrent femtitre års prøvelse, år med nøye observasjon, gir jeg min uforbeholdne tilslutning til hvert eneste synspunkt som kommer til uttrykk der:—

GSAM 469.2«Når det gjelder søster Whites kristne karakter, tillater jeg meg å si at jeg tror jeg vet noe om den. Jeg har kjent henne i atten år – mer enn halvparten av vårt folks historie. Jeg har vært i deres familie gang på gang, noen ganger i flere uker av gangen. De har vært i vårt hus og vår familie mange ganger. Jeg har reist med dem nesten overalt; har vært sammen med dem både privat og offentlig, i møter og utenfor møter, og har hatt de aller beste forutsetninger for å lære noe om livet, karakteren og ånden til bror og søster White. Som predikant har jeg måttet forholde meg til alle slags mennesker og alle slags karaktertrekk, slik at jeg tror jeg kan bedømme noe om hva en person er, i det minste etter mange år med nært bekjentskap.

GSAM 470.1«Jeg kjenner søster White som en beskjeden, ydmyk, godhjertet og edel kvinne. Disse trekkene i hennes karakter er ikke bare påtatt og innøvd, men de springer yndefullt og naturlig ut av hennes naturlige anlegg. Hun er ikke innbilsk, selvrettferdig eller selvhøytidelig, slik fanatikere alltid er. Jeg har ofte kommet i kontakt med fanatiske personer, og jeg har alltid opplevd dem som fulle av pretensjoner, fulle av stolthet, klare til å gi sin mening, skryte av sin hellighet osv., men jeg har alltid opplevd søster White som det stikk motsatte av alt dette.

GSAM 470En venn av de fattige

GSAM 470.2«Hvem som helst, selv de fattigste og ydmykeste, kan fritt henvende seg til henne for råd og trøst uten å bli avvist. Hun tar alltid vare på de trengende, de fattige og de lidende, sørger for dem og taler deres sak.

GSAM 470.3«Jeg har aldri blitt kjent med noen som så konsekvent har gudsfrykt for øye. Ingenting blir gjort uten inderlig bønn til Gud. Hun studerer Guds ord nøye og kontinuerlig. Jeg har hørt søster White tale hundrevis av ganger, har lest alle hennes vitnesbyrd fra begynnelse til slutt, de fleste av dem mange ganger, og jeg har aldri klart å finne en eneste umoralsk setning i dem alle, eller noe som ikke er strengt rent og kristent; ingenting som leder bort fra Bibelen og fra Kristus; men der finner jeg de mest inderlige oppfordringene til å adlyde Gud, å elske Jesus, å tro på Skriften og å granske den stadig. Jeg har utallige ganger hatt stor åndelig nytte av vitnesbyrdene. Faktisk har jeg aldri lest dem uten å føle meg irettesatt for min manglende tro på Gud, manglende hengivenhet og manglende alvor når det gjelder å frelse sjeler. Hvis jeg har noe dømmekraft, noe åndelig skjønn, erklærer jeg at vitnesbyrdene er av samme ånd og har samme tone som Skriften.

GSAM 470.4«I tretti år [vi kan nå si seksti år] har disse vitnesbyrdene blitt trodd på og lest blant vårt folk. Hvordan har det påvirket dem? Har det ført dem bort fra Guds lov? Har det ført dem til å gi opp troen på Kristus? Har det ført dem til å forkaste Bibelen? Har det ført dem til å bli et korrupt, umoralsk folk? Jeg vet at de vil stå seg godt i sammenligning med ethvert annet kristent trossamfunn.

GSAM 471.1«Én ting har jeg lagt merke til, og det er at selv de mest bitre motstanderne av søster Whites syner innrømmer at hun er en kristen. Hvordan de kan innrømme dette, er mer enn jeg vet. De prøver å bortforklare det ved å si at hun er villedet. De er ikke i stand til å peke på en eneste flekk i hele hennes liv, ei heller en umoralsk setning i alle hennes skrifter. De må innrømme at mye av det hun har skrevet er utmerket, og at den som lever etter alt hun sier, vil være en god kristen, sikker på himmelen. Dette er mer enn merkelig, hvis hun er et redskap for djevelen, inspirert av Satan, eller hvis hennes skrifter er umoralske eller bare innfall fra hennes eget sinn.»

GSAM 471Fremmede vitner om skriftene

GSAM 471.2Når våre tidsskrifter med fru Whites skrifter sendes ut, blir de etterspurt av de mest ydmyke, gudfryktige og hengivne. Når de forteller om det de leser, sier de: «Vi er spesielt interessert i fru Whites skrifter. De er så praktiske, så fulle av veiledning som er beregnet på å føre en nærmere Herren og gjøre en mer ydmyk, gudfryktig og hengiven. Disse skriftene er så sterkt i tråd med Skriften at det, når vi leser dem, virker som om fru White må være inspirert til å skrive på den måten hun gjør.» Slik lyder vitnesbyrdet i flere titalls tilfeller fra dem som står i brevkontakt med våre misjonsarbeidere, også fra dem som ikke har den minste anelse om at fru Whites ideer er mottatt i hellige syner.

GSAM 471Kilden til motstanden

GSAM 471.3Når vi ser på det inntrykket denne gaven har gjort, melder spørsmålet seg: Hvorfra og hvorfor har motstanden mot denne gavens manifestasjon oppstått? Og hva har vært utfallet for dem som har motsatt seg den? Etter å ha fulgt denne saken nøye siden 1852, har jeg funnet at motstanden mot denne manifestasjonen for det meste har kommet fra dem som har blitt irettesatt for karakterfeil, for feil vaner eller for en eller annen feil retning i deres levemåte. Mange av de irettesatte ville protestere og hevde at de ikke var så dårlige som vitnesbyrdet fremstilte dem, og de ville vise at de kunne holde fast ved sannheten selv om de gikk imot den irettesettelsen de hadde fått. Tiden har vist at det store flertallet av disse har forlatt sin tro og helt trukket seg ut av menigheten. Noen har innsett sin feil og har grepet sannheten enda fastere. Spørsmålet melder seg: Hvis de som motsetter seg denne gaven, blir ledet av Herren, hvorfor skulle de da miste sin åndelighet og falle fra Gud? Vår Frelsers regel er at et tre skal kjennes på sin frukt. Han fastslår med stor ettertrykk at «et dårlig tre kan ikke bære gode frukter».

GSAM 472Motstandernes fiasko

GSAM 472.1Vi husker tilfeller der det har blitt reist organisert motstand mot fru Whites vitnesbyrd, med påstanden om at deres arbeid ville bli møtt med stor suksess så snart de kvittet seg med vitnesbyrdene. Det har imidlertid vært en fullstendig fiasko når det gjelder å realisere oppfyllelsen av deres håp. Etter år med kamp har de ikke vist flere tegn til å spre sabbatssannheten for verden enn det deres likesinnede gjorde for førtini år siden. Hvis deres arbeid var Herrens spesielle verk, hvorfor har da ikke deres budskap blitt ledsaget av større fremgang?

GSAM 472Hvor er suksessen?

GSAM 472.2På den annen side, når vi ser på det budskapet som forkynner Guds bud og Jesu tro for verden – et budskap som er knyttet til denne manifestasjonen av profetiens gave, med dens råd, instruksjoner og irettesettelser – ser vi at det har gjort sikre og jevne fremskritt helt fra begynnelsen til i dag. Ved å følge Herrens råd gjennom denne gaven og gå fremover i Herrens styrke har budskapet, som vi har vist, omringet jorden og er raskt på vei til «hver ætt og stamme og tunge og folk».

GSAM 473.1Om dets fremgang i fortiden kan vi si at Guds ord har blitt bekreftet ved at han sa: «Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang.» Sannelig har Guds hånd vært åpenbar i den suksessen som har fulgt oppkomsten og fremgangen til denne store adventbevegelsen så langt, og for fremtiden stoler vi på den sikre oppfyllelsen av hans ord: «Jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til.» I denne tilliten kan vi synge med full visshet:—