Kapittel 20 — Ofringer i det tidlige arbeidet

GSAM 311.1«SAMLE til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer! Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme.»¹

GSAM 311.2I Review and Herald av 3. juni 1902 leser vi:

GSAM 311.2«De som går inn i arbeidet i dag, vet relativt lite om selvfornektelsen og selvoppofrelsen hos dem som Herren la byrden av sitt arbeid på i begynnelsen. Erfaringene fra fortiden bør fortelles dem igjen og igjen; for de skal føre arbeidet videre med den samme ydmykheten og selvoppofrelsen som preget de sanne arbeiderne i fortiden.»

GSAM 311.3Igjen, i Testimonies for the Church, bind 7, finner vi disse ordene:

GSAM 311.3«Vi nærmer oss avslutningen av denne jords historie, og de forskjellige deler av Guds verk må drives fremad med meget større oppofring enn hva vi ennå har sett.»²

GSAM 311.4Omstendighetene som førte til at pastor Bates i 1846 ble inspirert til å skrive og utgi sin første bok om sabbatsspørsmålet, er allerede nevnt. Det er også vist til den vanskelige situasjonen pastor James White befant seg i da han i 1849 begynte å gi ut avisen The Present Truth.

GSAM 311En pamflett om de åpne himlene

GSAM 311.5Etter synet som ble gitt til fru White i Topsham, Maine, høsten 1846, da noen av planetene ble vist henne, utarbeidet pastor Bates manuskriptet til en pamflett med tittelen The Opening Heavens. Men det var et stort behov for midler til å få den ut. For å imøtekomme dette behovet tok en søster bosatt i Massachusetts, som nettopp hadde ferdigstilt og lagt et nytt kluteteppe, det opp og solgte det, og ga inntektene til pastor Bates, noe som gjorde ham i stand til å utgi sin andre bok.

GSAM 312En brosjyre om forseglingsverket

GSAM 312.1Etter synet om forseglingsverket, som ble gitt i Dorchester, Massachusetts, 18. november 1848, skrev pastor Bates en tredje brosjyre med tittelen A Seal of the Living God. Også her sto han overfor problemet med manglende midler til trykking. En ung enke, som fikk vite om situasjonen, solgte et lite hus hun eide på landet og ga pastor Bates halvparten av beløpet hun fikk for det. Dermed fikk han igjen mulighet til å betale for trykkingen av en bok.

GSAM 312Kravene til forlagsvirksomheten

GSAM 312.2I 1851–52 ble Advent Review and Sabbath Herald trykket i Saratoga Springs, New York. Her stilte herr Thompson gratis bolig til rådighet for pastor White og hans kone, og med lånte møbler fikk de igjen muligheten til å etablere seg.

GSAM 312.3På denne tiden økte antallet troende på den nåværende sannheten, og med denne økningen fulgte et behov for personlig innsats fra pastor White og fru White. Dette, sammen med redaksjonsarbeidet, skapte behov for kontorhjelp. Akkurat på det tidspunktet følte andre seg kalt til å bistå i det litterære arbeidet. Som et eksempel på hvordan Herren virker som svar på sitt folks tro og reiser opp arbeidere i nødens stund, gjengir vi opplevelsen til en hengiven søster, fru Rebecca Smith fra West Wilton i New Hampshire:—

GSAM 312.4Etter at tiden var gått, ønsket hennes sønn Uriah og datteren Annie R. sterkt å gå på skole, slik at de kunne kvalifisere seg til å undervise. Moren fryktet at barna var i ferd med å gli bort mot verden, og faktisk var hennes frykt ikke helt grunnløs. Morens foreldrekjærlighet ble gjengjeldt av barna.

GSAM 313Uriah Smith ved Phillips’ akademi

GSAM 313.1Fra 1848 til 1851 gikk sønnen på Phillips’ akademi i Exeter, New Hampshire, hvor elevene gjennomgikk det første året av et universitetsstudium, slik at de ved opptak til universitetet ville ligge ett år foran. Han fullførte dette studiet. I 1851 arbeidet han for å tjene penger til å finansiere studiene, men da arbeidsgiveren hans gikk konkurs, mistet han pengene sine, og følgelig måtte den lenge nærede drømmen om et universitetsstudium oppgis.

GSAM 313Frøken Smith på et seminar for unge damer

GSAM 313.2Mens Uriah gikk på akademiet, gikk søsteren hans på et seminar for unge damer i Charlestown, Massachusetts. Hun var nesten ferdig med studiene der, og siden hun snart skulle forlate skolen, fikk hun og broren hennes et tilbud om å undervise ved et akademi i Mt. Vernon, New Hampshire, i tre år, mot 1 000 dollar i året, inkludert kost og losji.

GSAM 313.3Omtrent på denne tiden omfavnet moren «den nåværende sannheten». Hennes bønner var nå, om mulig, enda mer inderlige og brennende enn noensinne på vegne av barna sine. Pastor Bates besøkte West Wilton, og foran ham la fru Smith frem saken om barna sine, og deres omvendelse ble gjort til gjenstand for bønn. Pastor Bates skulle om noen dager holde møter i Somerville, Massachusetts, i huset til Paul Folsom, og fru Smith skulle skrive til datteren sin og invitere henne til å delta på møtet. I mellomtiden skulle pastor Bates og moren be om at Gud måtte røre ved hennes hjerte, slik at hun ville dra til møtet.

GSAM 313To drømmer gikk i oppfyllelse

GSAM 313.4Pastor Bates hadde aldri vært i rommet der møtet skulle holdes, og visste derfor ingenting om hvordan det så ut. Kvelden før møtet drømte han at han befant seg i rommet, og at alle setene var opptatt bortsett fra det som lå rett ved døren. Han drømte også at han skiftet tema fra det han hadde tenkt å snakke om, og snakket i stedet om problematikken knyttet til helligdommen; at de hadde sunget den første salmen, bedt, og sunget den andre salmen, og at han nettopp hadde slått opp Bibelen og leste: «Inntil to tusen og tre hundre dager; så skal helligdommen bli renset» (ordrett etter KJV), mens han pekte på figuren av helligdommen på kartet, da døren åpnet seg, og en ung dame kom inn og satte seg i den ledige stolen. Han drømte også at personen var Annie R. Smith, og at hun straks ble interessert og omfavnet sannheten.

GSAM 314.1Pastor Bates’ møte var på sabbaten (lørdag), og siden det ikke var skole den dagen, sa Annie: «Bare for å gjøre moren min glad, skal jeg gå.» Kvelden før den sabbaten drømte hun at hun dro dit, og at hun var forsinket; at da hun kom fram til døren, hadde de allerede sunget den første salmen, bedt bønn, og de var akkurat i ferd med å avslutte den andre salmen; at da hun kom inn, la hun merke til at alle stolene var opptatt bortsett fra den ved døren; at en høy, edel og vennlig taler pekte på et diagram som hun aldri hadde sett før, og gjentok: «Inntil to tusen og tre hundre dager; så skal helligdommen bli renset» (ordrett etter KJV). Hun drømte at det han sa, interesserte henne svært, og at det var sannheten.

GSAM 314.2Hun satte av sted til møtet i god tid, men gikk seg vill, så hun rakk ikke frem før den siste delen av den andre salmen ble sunget. Da hun kom inn, var alt nøyaktig slik hun hadde sett det i drømmen, og den samme mannen fra drømmen hennes gjentok, på samme måte, teksten fra Daniel 8:14. Det slo henne med en gang som en overbevisning i hjertet.

GSAM 314.3Pastor Bates hadde ikke tenkt på drømmen sin før hun kom inn døren og satte seg. Han hadde forberedt seg på å snakke om et annet emne, men tankene hans dreide seg stadig om helligdomsproblematikken. Mens han gjentok teksten, kom drømmen plutselig til ham, og i stillhet ba han om hjelp til å tale til hjertene til tilhørerne. Han hadde stor frihet til å forklare hvordan tiden gikk ut, noe Annie var kjent med. Deretter fremla han sannheten om den tredje engels budskap og sabbaten.

GSAM 315Annie Smith tar imot sannheten

GSAM 315.1Da han avsluttet møtet, gikk han bort til Annie og sa: «Jeg tror dette er søster Smiths datter fra West Wilton. Jeg har aldri sett deg før, men ansiktet ditt virker kjent. Jeg drømte om å se deg i natt.» Da fortalte Annie om drømmen sin. Hun forlot møtet med helt forandrede følelser og forventninger, etter å ha tatt imot sannheten om sabbaten der og da.

GSAM 315.2Hun dro tilbake til seminaret, pakket kofferten sin og reiste hjem. Da hun fikk vite om pastor Whites bekymringer knyttet til utgivelsen av avisen og om hans arbeid med forkynnelsen, følte hun at Gud kalte henne til å dra og hjelpe ham med kontorarbeidet. I august 1851, da avisen ble flyttet fra Paris til Saratoga Springs i New York, dro frøken Smith dit som en av medarbeiderne.

GSAM 315Et offer og en innvielse

GSAM 315.3I Review, bind 2, nr. 7, finnes noen få linjer fra hennes penn som uttrykker hennes følelser etter at hun hadde gitt opp sine tidligere planer til fordel for sitt ydmyke, upretensiøse arbeid. Hun sier:

GSAM 315.3«Jeg stoler på at jeg har forlatt alt for å følge Lammet, uansett hvor han fører veien. Jorden har fullstendig mistet sin tiltrekningskraft. Mine håp, gleder og kjærlighetsbånd er nå alle rettet mot det som er ovenfor og guddommelig. Jeg ønsker meg intet annet sted enn å sitte ved Jesu føtter og lære av ham – intet annet yrke enn å være i min himmelske Fars tjeneste – ingen annen glede enn Guds fred som overgår all forstand.»

GSAM 315.4Søster Annies hjelp på kontoret som korrekturleser m.m. kom på rett tidspunkt. I tre år arbeidet hun trofast og effektivt, og mottok kun kost og klær. Ved slutten av denne perioden hadde tuberkulosen merket henne som sitt offer. Under herjingen av denne langvarige og dødelige sykdommen skrev hun noen vakre dikt, hvorav det vakreste av alle var «Home Here and Home in Heaven», hvis forord – skrevet dagen før hennes død, 26. juli 1855 – så godt uttrykker de dyder av enkelhet og ydmykhet som i så stor grad preget hennes karakter, at vi ikke kan la være å gjengi det i sin helhet:

GSAM 316Husholdning under vanskelige forhold

GSAM 316.3I april 1852 flyttet pastor White fra Saratoga Springs til Rochester i New York. Det var i denne byen, på 124 Mt. Hope Avenue, at de for første gang innredet et hjem med ting de hadde kjøpt, i stedet for lånt. Men så stor var deres iver etter å gjøre forlagsvirksomheten til en suksess, slik at avisen kunne utgis regelmessig og dermed sannheten spres vidt og bredt, at de avsto fra mange av livets vanlige bekvemmeligheter.

GSAM 316.4Hvordan de begynte å innrette seg på denne tiden, kan du lese i følgende private brev skrevet av fru White til S. Howlands familie, 16. april 1852:—

GSAM 316.5«Vi er akkurat i ferd med å komme oss til rette her i Rochester. Vi har leid et gammelt hus for 175 dollar i året. Vi har trykkpressen i huset. Var det ikke for dette, ville vi måtte betale 50 dollar i året for kontorlokaler. Du ville smile hvis du kunne kikke inn til oss og se møblene våre. Vi har kjøpt to gamle sengerammer for tjuefem cent hver. Min mann tok med seg seks gamle stoler til meg, ingen av dem like, som han betalte én dollar for, og snart ga han meg fire gamle stoler til, uten seter, som han betalte seksti-to cent for hele partiet. Rammene var solide, og jeg har satt seter av drillstoff på dem. Smør er så dyrt at vi ikke kjøper det, og vi har heller ikke råd til poteter. Vi bruker fruktsaus i stedet for smør, og kålrot i stedet for poteter. Våre første måltider ble inntatt på en plate som dekket peisåpningen, plassert på to tomme melfat. Vi er villige til å tåle mangler hvis Guds verk kan fremmes. Vi tror at Herrens hånd var med på at vi kom til dette stedet. Det er et stort arbeidsfelt, og få arbeidere. Forrige sabbat var vårt møte utmerket. Herren forfrisket oss med sitt nærvær.»

GSAM 317De troendes gavmildhet

GSAM 317.1I det første nummeret av Review, trykt i Rochester 6. mai 1852, sa pastor White om flyttingen fra Saratoga til Rochester:

GSAM 317.2«Brødrene har sørget for midler til å opprettholde avisen utover våre forventninger. Og selv om utgiftene våre ved flyttingen fra Saratoga Springs og oppstarten av avisen i denne byen har vært betydelige, er vi likevel gjeldfrie.»

GSAM 317Arbeidernes offer

GSAM 317.3I en forretningsmelding i nummer 12, 14. oktober, leser vi:

GSAM 317.3«Kontoret er imidlertid ikke i gjeld av følgende grunn: Brødrene Belden og Stowell, som har arbeidet på kontoret de siste seks månedene, har kun mottatt en smule mer enn kost og losji. Andre som har utført det samme arbeidet, har ikke fått mer enn dem. Det vil helt sikkert være en glede for alle venner av den nåværende sannheten å bidra til å dekke underskuddet i inntektene, slik at de som har arbeidet hardt, spesielt i vårt fravær og midt i sykdom, med å gi ut Review and Herald, kan få en trygg forsørgelse.»

GSAM 317Nye medlemmer i Rochester, New York

GSAM 317.4I løpet av sommeren 1852, da forlagsvirksomheten var kommet godt i gang i Rochester, foretok pastor White og hans kone en tre måneders reise med hest og vogn så langt øst som til Bangor i Maine, hvor de holdt møter og besøkte spredte sabbatsholdere underveis. Før de kom tilbake, fra og med 26. september, holdt pastor J. N. Andrews en serie foredrag på 124 Mt. Hope Avenue. På denne tiden tok åtte førstedags-adventister imot den nåværende sannheten, og undertegnede var en av dem.

GSAM 318Oswald Stowell ble helbredet

GSAM 318.1En fredagskveld i oktober kom pastor White og hans kone hjem fra sin tur østover. Dagen etter (sabbaten) så vi dem for første gang, på sabbatsmøtet. På tidspunktet for dette møtet led trykkeren Oswald Stowell av et svært alvorlig anfall av pleuritt, og legen hadde gitt opp håpet om at han skulle overleve. Legen sa at han ikke kunne «gjøre noe for ham». Under gudstjenesten befant Oswald seg i et tilstøtende rom og led store fysiske smerter. Ved møtets slutt sendte han inn en forespørsel om at det skulle bedes for ham. Sammen med andre ble jeg invitert til å delta i en bønnestund. Vi bøyde oss ved sengekanten hans, og mens bønnene ble fremsatt, salvet pastor White ham med olje «i Herrens navn». Det var et merkbart nærvær av Guds Ånd, og han ble øyeblikkelig helbredet. Da vi reiste oss fra bønnen, satt han oppreist i sengen, slo seg på sidene – som tidligere hadde vært så smertefulle – og sa: «Jeg er fullstendig helbredet. Jeg skal kunne betjene håndpressen i morgen.» To dager etter dette betjente han den faktisk.

GSAM 318Fru Whites syn foran Rochester-gruppen

GSAM 318.2Den samme velsignelsen som helbredet bror Stowell, kom i enda større grad over fru White, og da pastor White snudde seg for å se på henne, sa han: «Ellen er i et syn; hun puster ikke mens hun er i denne tilstanden. Hvis noen av dere ønsker å overbevise dere om dette, står det dere fritt til å undersøke henne.» Hun forble i dette synet i omtrent en time og tjue minutter. Mens hun var i denne tilstanden, uttalte hun ord og noen ganger tydelige setninger; men selv ved den nøyeste granskning kunne man ikke skjelne noen pust i kroppen hennes.

GSAM 319Syn om et fraværende medlems livsførsel

GSAM 319.1Etter at fru White kom ut av dette synet, avla hun vitnesbyrd om det hun hadde sett. Før pastor White og hans kone kom tilbake fra reisen sin østover, hadde et av våre medlemmer forlatt byen og var på forretningsreise i delstaten Michigan. Han var derfor ikke til stede på dette møtet og hadde aldri sett pastor White eller hans kone. Da fru White fortalte om sitt syn, fortalte hun oss blant annet hva hun hadde sett om en mann som, mens han var på reise og borte fra hjemmet, snakket mye om Guds lov og sabbaten, men som samtidig brøt et av budene. Hun sa at han var en person hun aldri hadde møtt, men likevel trodde hun at hun ville få se ham en gang, ettersom hans situasjon hadde blitt åpenbart for henne. Ingen av oss antok imidlertid at han var noen vi kjente.

GSAM 319.2Omtrent seks uker etter det ovennevnte synet kom den tidligere nevnte broren tilbake fra Michigan. Så snart fru White så ansiktet hans, sa hun til en av søstrene: «Det er mannen jeg så i synet, som jeg fortalte dere om.» Da synet ble fortalt til denne broren, i nærvær av hans kone og flere andre personer, sa fru White til ham: «Som Natan sa til David: ‘Du er mannen.’» Han gjorde da akkurat det Paulus sa at noen ville gjøre når de ble irettesatt for sine synder gjennom profetiens gave: «Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle, hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.»³ Etter å ha hørt fru White gjengi hans ugjerninger, falt denne broren på kne foran sin kone og sa med tårer i øynene til henne og de få tilstedeværende at «Gud sannelig er iblandt eder», og avla deretter en fullstendig bekjennelse av sin oppførsel mens han var i Michigan, der han hadde brutt det syvende budet, slik det ble åpenbart på det tidspunktet det skjedde, over fem hundre engelske mil unna.

GSAM 320.1Dermed ga noen få ukers tid oss en sterk bekreftelse på vitnesbyrdene. Ikke bare ble vi ledet til å si at de var frembrakt av en overnaturlig kraft, men at de stammet fra en kilde som i klare ordelag irettesatte mennesker for synd.

GSAM 320Uriah Smith knytter seg til Review-redaksjonen

GSAM 320.2Det var under utgivelsen av bind 3 av Review at Uriah Smith begynte å holde sabbat og knyttet seg til redaksjonen, der han var skribent og redaktør i så mange lange år. Hans første bidrag som ble publisert i avisen, var et dikt med tittelen «The Warning Voice of Time and Prophecy», som kom ut 17. mars 1853.

GSAM 320.3Pastor Smith hørte for første gang den tredje engels budskap på en konferanse som ble holdt i Washington, N.H., 10.–12. september 1852. Da han kom hjem til West Wilton, studerte han nøye det han hadde hørt, og begynte å holde den syvende dagen hellig den første sabbaten i desember 1852. Han ble tilknyttet redaksjonen til Review i Rochester, New York, 3. mai 1853, hvor han og søsteren Annie arbeidet for kost og klær, i stedet for å undervise ved en skole for 1 000 dollar i året pluss kost. Slik var, i sin art, noen av ofrene som ble brakt for å etablere arbeidet med Den tredje engels budskap i dets tidlige dager.

GSAM 320Ordinert til predikant

GSAM 320.4Omkring år 1863 begynte pastor Smith å utøve sin gave til å tale offentlig. I 1866 ble han ordinert som evangeliepredikant, og etter dette arbeidet han mye på leirmøter og konferanser i de ulike delstatene fra Atlanterhavet til Stillehavet, samt med pastoralt arbeid i Battle Creek-menigheten, som var hans hjemmemenighet. Etter at Høyskolen i Battle Creek ble åpnet, underviste han i større eller mindre grad ved institusjonens bibelske avdeling. På oppdrag for Review and Herald krysset han Atlanterhavet i 1894 og besøkte forskjellige land i Europa. Mens han var i Syria, pådro han seg en feber, og han kom seg aldri helt over følgene av denne.

GSAM 321Femti år med utrettelig arbeid

GSAM 321.1Fra 1853 til 1903, et halvt århundre, hadde pastor Smith en nesten konstant redaksjonell tilknytning til Advent Review and Sabbath Herald; og i størstedelen av denne tiden hadde han det fulle redaksjonelle ansvaret for avisen. Selv på dødsdagen, da han ble rammet av et slag, var han på vei til kontoret med materiale han hadde forberedt for trykk. Han bidro også med flere viktige bøker til kirkesamfunnets litteratur. Blant disse verkene er Thoughts on Daniel and the Revelation, Nature and Destiny of Man, en utvidet utgave av The Sanctuary and Twenty-three Hundred Days, The Marvel of Nations og Modern Spiritualism. Den første av disse bøkene ble for det meste skrevet mellom klokken ni om kvelden og midnatt, etter at dagens redaksjons- og kontorarbeid var fullført.

GSAM 321Pastor Smiths død

GSAM 321.2Han levde et nyttig og velbrukt liv. Han hviler nå fra sitt arbeid, etter å ha sovnet inn i Jesus 6. mars 1903. Men om ham kan det med rette sies: «Hans gjerninger følger ham», og selv om han er død, taler han fortsatt.