Kapittel 19 — «Av deres frukter skal I kjenne dem»

GSAM 299.1«Det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.»¹

GSAM 299.2Da Frelseren la sin Ånds gaver i menigheten for å fullføre Herrens verk «som det behaget ham» inntil den fullkomne dagen skulle komme, lot han ikke sitt folk gjette på om en åpenbaring kom fra himmelen eller fra onde ånder, men han ga regler som vi kan bruke for å vite om ånden var fra Gud eller ikke. Selv i disse siste dager, da Herren, slik profeten Joel forutså, skulle utøse sin Ånd over alt kjød, og både sønner og døtre skulle profetere,² sier Paulus at folket ikke skal ringeakte profetisk tale, men skal prøve «alt» og holde «fast på det gode».³

GSAM 299.3Hvordan kan slike manifestasjoner ellers prøves, annet enn ved å sammenligne dem med Skriftens regler for å skjelne Guds Ånds virke? Alt som ligger utenfor det begrensede menneskesinnets forståelse, kommer ikke nødvendigvis fra Gud, for Bibelen erklærer at i de siste dager vil Satan utføre mirakler for å forføre verden, slik at han kan samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag.⁴ Det er altså gjennom en nøye sammenligning av manifestasjonen med Bibelens regler at en sann åndelig gave kan gjenkjennes. Det kreves samme omhu i dette som verdens mennesker bruker når de oppdager falske penger.

GSAM 300Å avsløre falske penger

GSAM 300.1I Detroit Bank Note Reporter fra april 1863 ga herr Preston fem regler for å avsløre forfalskninger, og erklærte at enhver som foretok en grundig inspeksjon av hver seddel som kom i hans besittelse, i henhold til disse reglene, aldri trengte å frykte å bli lurt.

GSAM 300.2Det finnes ingen sikrere måte å bevise en profetisk gave på enn ved å sammenligne den med beskrivelsen av slike gaver som kom til uttrykk i Skriftens tid, og ved å prøve den mot reglene som er gitt der. Skriften ruster oss fullt ut til alle gode gjerninger (2. Timoteus 3:16–17) og gir en korrekt beretning om manifestasjonene av profetiens gave, og hvordan Guds Ånds sanne virke kan skilles fra Satans gjerninger med hans falske gaver.

GSAM 300REGLER FOR Å SKJELNE SANNE GAVER

GSAM 300.3Herren har i sitt ord gitt oss minst syv tydelige regler som kan brukes til å skille ekte manifestasjoner av Guds Ånd fra Satans virke.

GSAM 300Regel én – Spesiell instruksjon

GSAM 300.4Profeten Jesaja sier, når han taler om forholdene i de siste dager: «Bind vidnesbyrdet inn, forsegl loven i mine disipler (ordrett etter KJV)! Jeg vil bie efter Herren, som nu skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham.... Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende? Til loven og til vidnesbyrdet! -- Dersom de ikke taler efter dette ord, så er det fordi det ikke er lys i dem (ordrett etter KJV).»⁵

GSAM 301.1I dette skriftstedet rettes oppmerksomheten mot et folk som er opptatt av å gjenopprette Guds segl på Guds lov – et folk som venter på Herren og er engasjert i hans tjeneste. De ser etter ham; det vil si at de ser etter hans gjenkomst – og dette i en tid da ånder som hevder å være ånder fra de døde, ber folket om å vende seg til dem. Noen følger deres kall og søker kunnskap hos de døde; men Herren oppfordrer sitt folk til å søke ham. Det er i praksis det samme som å si at hvis de søker ham, vil han gi dem spesiell veiledning. De trenger ikke å søke hos de døde, som ikke kan gi dem noen opplysninger; for «de har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen», og «de døde vet ikke nogen ting».⁶

GSAM 301.2I det ovennevnte skriftstedet gis det en regel som all kommunikasjon skal prøves etter: – «dersom de ikke taler efter dette ord, så er det fordi det ikke er lys i dem» (ordrett etter KJV). All kommunikasjon fra Herren vil være i samklang med hans ord og hans lov.

GSAM 301.3Når jeg anvender denne regelen på fru Whites skrifter, vil jeg si at jeg i løpet av de siste femti-to årene nøye har lest hennes vitnesbyrd og sammenlignet dem med Guds lov og Bibelens vitnesbyrd, og jeg finner den fullkomne harmoni mellom de to. Hennes instruksjoner kommer ikke for å gi noen ny åpenbaring som skal erstatte Skriften, men snarere for å vise oss hvor og hvordan folk i disse tider er utsatt for å bli ledet på avveie, bort fra ordet. Den posisjonen fru Whites vitnesbyrd inntar, kan best beskrives med det hun selv har skrevet om dem:—

GSAM 301.4«Guds ord er tilstrekkelig til å opplyse selv det mest forvirrede sinn, og kan forstås av dem som har et ønske om å forstå det. Men til tross for alt dette finner man noen som bekjenner seg til å studere Guds ord, men som lever i direkte strid med dets klareste læresetninger. For at menn og kvinner ikke skal ha noen unnskyldning, gir Gud derfor klare og presise vitnesbyrd som fører dem tilbake til det ordet de har forsømt å følge.

GSAM 302.1«Guds ord er rikt på generelle prinsipper for å danne riktige levevaner, og vitnesbyrdene, både de generelle og de personlige, er ment å rette oppmerksomheten deres spesielt mot disse prinsippene.... Dere er ikke fortrolige med Skriften. Hadde dere gjort Guds ord til deres studium, med et ønske om å nå Bibelens standard og oppnå kristen fullkommenhet, ville dere ikke ha hatt behov for vitnesbyrdene....

GSAM 302.2«Herren har til hensikt å advare dere, å irettesette, å gi råd gjennom de gitte vitnesbyrdene, og å innprente i deres sinn hvor viktig sannheten i hans ord er. De skriftlige vitnesbyrdene er ikke ment å gi nytt lys, men å innprente de allerede åpenbarte inspirerte sannhetene levende i hjertet.... Det blir ikke fremhevet noen ytterligere sannhet, men Gud har gjennom vitnesbyrdene forenklet de store sannhetene som allerede er gitt, og på sin egen utvalgte måte lagt dem frem for folket for å vekke og innprente dem i sinnet, slik at ingen skal ha noen unnskyldning....

GSAM 302.3«Vitnesbyrdene er ikke ment å forringe Guds ord, men å opphøye det og tiltrekke sinnene til det, slik at sannhetens vakre enkelhet kan gjøre inntrykk på alle.... Hvis folket som nå bekjenner seg til å være Guds særegne skatt, ville adlyde hans krav, slik de er angitt i hans ord, ville det ikke bli gitt spesielle vitnesbyrd for å vekke dem til deres plikt og innprente dem deres syndighet og den fryktelige faren ved å forsømme å adlyde Guds ord.»⁷

GSAM 302Regel to – Sanne profeter

GSAM 302.4Vi har allerede lært at alle sanne profeter vil tale i samklang med Guds lov og vitnesbyrdet i hans ord. Apostelen Johannes gir en annen regel som beskriver de sanne profetenes lære. Han sier: «I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud; og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud (ordrett etter KJV); og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.»⁸

GSAM 303.1Legg nøye merke til det foregående skriftstedet. Det står ikke at den som bekjenner at Jesus Kristus «kom i kjød», men «er kommet i kjød» (ordrett etter KJV); det vil si at han kommer, ved sin Ånd, og bor i oss, som svar på vår tro. Dette er faktisk evangeliets sentrale sannhet: «Kristus i eder, håpet om herlighet» (ordrett etter KJV).⁹

GSAM 303.2Det praktiske temaet som går igjen i alle fru Whites skrifter, er nødvendigheten av Kristus som en inneboende Frelser hvis vi skal gjøre noen fremgang på den himmelske veien. Hennes skrifter lærer oss at Kristus er nødvendig først, sist og hele tiden. Som en illustrasjon på dette faktum henledes oppmerksomheten til hennes bok Veien til Kristus, som er solgt i mer enn hundre tusen eksemplarer på engelsk, for ikke å snakke om de tusenvis av eksemplarene på de atten fremmedspråkene den nå er trykt på. En presbyteriansk predikant, som hadde lest boken, bestilte over tre hundre eksemplarer til sine menighetsmedlemmer og venner, og sa: «Denne boken er skrevet av noen som kjenner Herren Jesus Kristus godt.»

GSAM 303Regel tre – Falske profeter

GSAM 303.3Johannes gir en regel for å avsløre falske profeter: «De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem.»¹⁰ De falske profetenes lære vil tilfredsstille det kjødelige hjertet, i stedet for å fremheve den selvfornektende og korsbærende veien. Falske profeter vil undervise i «smigrende ord», i stedet for å opphøye «Israels Hellige».¹¹ Enhver som leser bare noen få sider av fru Whites skrifter, kan se at de er i tråd med selvfornektelse og korsbæring, og ikke av en art som behager et verdslig, kjødelig hjerte.

GSAM 304Regel fire – Lidelse og tålmodighet

GSAM 304.1Når vi utdyper dette emnet ytterligere, vil vi ta apostelen Jakobs ord som en fjerde regel: «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbillede i å lide ondt og være tålmodig!»¹² Når vi leser om de gamle profetenes erfaringer, lærer vi at en av deres største prøvelser var å se Israel avvise eller gå imot de klare vitnesbyrdene som ble gitt dem. En kort undersøkelse av den tiden vil umiddelbart vise karakteren til både sanne og falske profeter. «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn.»¹³

GSAM 304.2Det er ingenting i fru Whites skrifter som gjør leseren forfengelig; men, som en annen har uttrykt det: «Jeg har utallige ganger hatt stor åndelig nytte av vitnesbyrdene. Faktisk leser jeg dem aldri uten å føle meg irettesatt for min manglende tro på Gud, manglende hengivenhet og manglende iver etter å frelse sjeler.» Det er da helt klart at virkningen av fru Whites vitnesbyrd er vidt forskjellig fra virkningen av de falske profetenes lære, slik den er beskrevet av Jeremia.

GSAM 304.3Profeten forteller oss også hvordan falske profeter vil undervise: «De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder.»¹⁴

GSAM 304.4Når det gjelder innholdet i fru Whites lære i hennes vitnesbyrd, vil jeg sitere følgende ord fra en oppmerksom leser:

GSAM 304.4«Jeg har lest alle hennes vitnesbyrd fra begynnelse til slutt, de fleste av dem mange ganger, og jeg har aldri klart å finne en eneste umoralsk setning i dem alle, eller noe som ikke er strengt rent og kristent; ingenting som leder noen bort fra Bibelen eller fra Kristus; men der finner jeg de mest inderlige oppfordringene til å adlyde Gud, å elske Jesus, å tro på Skriften og å granske den stadig. En slik nærhet til Gud, en slik inderlig hengivenhet, slike høytidelige oppfordringer til å leve et hellig liv, kan bare være inspirert av Guds Ånd.»

GSAM 305.1En nøye iakttaker av hennes vitnesbyrd fra begynnelsen av skriver:

GSAM 305.1«Når det gjelder å tale klart og trofast, uten frykt eller favorisering, ønsker jeg å vitne om at det ikke har manglet på dette. Hvis usle og onde motiver var den styrende kraften i dette arbeidet, ville smigrende ord ha erstattet de gjennomtrengende vitnesbyrdene og de trofaste irettesettelsene. Åpenhjertig tale, trofaste irettesettelser for urett, ord av medfølelse og oppmuntring til skjelvende sjeler som føler sitt behov for Frelseren, og til de som har gått på villspor og i ydmykhet søker å legge bort sine feil – dette er de tingene som i stor grad har preget hennes arbeid. Fru Whites vitnesbyrd, der hun irettesetter feil hos mange personer hun hadde sett i syner, er blitt fremført med stor trofasthet og med den ypperste virkning.»¹⁵

GSAM 305Regel fem – Sanne profetier går i oppfyllelse

GSAM 305.2I det attente kapittelet i Femte Mosebok finnes en uttalelse fra Moses om sanne og falske profeter. Han sier: «Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham.»¹⁶

GSAM 305.3Det samme finnes også i følgende skriftsteder: «Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?»¹⁷ Om profeten Samuel ble det sagt: «Alt hvad han sier, slår til.»¹⁸ «når hans ord går i opfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt.»¹⁹

GSAM 306.1Det er nå over femti-tre år siden forfatteren for første gang så fru E. G. White mens hun hadde et profetisk syn. I løpet av disse årene har hun kommet med mange profetiske uttalelser om ting som skulle finne sted. Noen av disse spådommene gjelder hendelser som allerede har gått i oppfyllelse, og noen er i ferd med å gå i oppfyllelse, mens andre fortsatt ligger i fremtiden. Når det gjelder de som gjelder fortidige eller nåværende hendelser, kjenner jeg ikke til et eneste tilfelle der de ikke har slått til. Noen av hennes profetier er allerede nevnt. Andre vil dukke opp i de påfølgende kapitlene etter hvert som vi fortsetter vår fortelling.

GSAM 306Regel seks – Mirakler er ikke et bevis på en sann profet

GSAM 306.2Det er blitt bekreftet av mange teologiske forfattere, og fastslått i kommentarer til Skriften, at tegnet på en sann profet er å utføre mirakler. Vi har ennå ikke funnet en regel av denne art i Skriften.

GSAM 306.3Hvis mirakler er bevis på en sann profet, ville «den falske profet» som nevnes i Åpenbaringen 19:20 tross alt bli erklært som en sann profet; for det står: «Dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øine hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke.» Den samme kraften nevnes igjen i Åpenbaringen 13:14, som forfører «dem som bor på jorden, for de tegns skyld som er det gitt å gjøre for dyrets øine.» Ved å anvende denne regelen på samme måte, ville vi bli drevet til den konklusjonen at selv Satan er en sann profet. Visse ånder som skal utføre et spesielt verk under den sjette av de syv siste plagene, kalles «djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag.»²⁰

GSAM 306.4Hvis beviset på at en profet er sann, skal finnes i de mirakler han utfører mens han ikke er i et syn, ville vi finne svært få av Bibelens profeter som ville bestå prøven, særlig hvis avgjørelsen skal baseres på det som er nedtegnet om deres gjerninger. Det er sant at det er nedtegnet at noen av profetene utførte mirakler, som i tilfellet med Elia, Elisa og Paulus. Men hvem har funnet en beretning i Bibelen om mirakler utført av Jesaja, Jeremia, Daniel, Hosea, Joel, Amos osv.? Likevel var disse sanne profeter for Herren, og det fremgår at de var det ut fra de reglene Herren har gitt som prøve på en sann profet.

GSAM 307.1At mirakler ikke er prøven på en sann profet, fremgår tydelig når man leser skriftstedene om Johannes døperen. At han var en profet, fremgår av profetien fra hans far, Sakarias, da han fortalte om det synet Gud hadde gitt ham angående sønnen som skulle bli født til ham: «Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier.»²¹ Vår Frelser selv anerkjente Johannes som nettopp den profeten som skulle berede veien for ham; for om Johannes sa han: «Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner?»²²

GSAM 307.2Her har vi altså en klar uttalelse fra Frelseren om at Johannes var en profet. La oss anvende kriteriet om å utføre mirakler og se resultatet. I evangeliet skrevet av evangelisten Johannes finner vi disse ordene: «Og mange kom til ham [Kristus] og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.»²³ Denne uttalelsen alene er en fullstendig tilbakevisning av påstanden om at tegnet på en sann profet er å utføre mirakler.

GSAM 307.3Denne regelen, som er gitt i 5. Mosebok 13:1-3, og som vi betegner som regel seks i vår nåværende oppregning, skal beskytte oss mot å løpe etter noe fantastisk eller mirakuløst før vi først nøye har lagt merke til om det fører til større nærhet til Herren eller til en fjerning fra ham. Denne teksten sier oss i praksis at vi skal anvende alle reglene, spesielt for å se om det er i harmoni med Gud og hans lov.

GSAM 308.1Denne sjette regelen lærer oss at hvis et mirakel utføres av en bedrager, vil man, når det undersøkes nøye, se at det innebærer et avvik fra de hellige sannhetene i Guds ord og en senking av standarden for å imøtekomme et hjerte som er tilbøyelig til å unngå veien til selvfornektelse. Herren tillater at en slik bedrager oppstår, og hans ferd er en prøve for Guds sanne barn, som gir ham en mulighet til nøye å vurdere tendensen eller motivet til den nevnte mirakelutøveren. De som holder fast ved Guds ord, i stedet for å la seg fange av den falske mirakelutøveren, kommer frem sterke i Gud som et resultat av en slik erfaring.

GSAM 308.2I disse onde dager, når mange hevder å være «trohelbredere», «guddommelige helbredere», «Christian Science-helbredere» osv., ville det være klokt å anvende de bibelske reglene nøye; for det vil kreve guddommelige regler og Den Hellige Ånds opplysning for å sette oss i stand til klart å skjelne hensikten og formålet med noen av disse «helbrederne», så subtilt er deres virke; mens det på den andre siden finnes de som åpent setter Guds lov og hans sannhet for denne tiden til side. I noen tilfeller har disse påståtte «helbrederne» raset som menn fylt av galskap ved selv den minste omtale av Guds lov. Like sikkert som Herren har et budskap som forkynner hans hellige lov, like sikkert er det at de mennene som raser mot hans lov og støter bort fra seg de som så mye som nevner den, er blottet for Den Hellige Ånds virke.

GSAM 308Regel syv – Deres frukter

GSAM 308.3«vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.»²⁴

GSAM 309.1Disse ordene fra vår Frelser bekrefter at profetiens gave ville finnes i evangeliets tidsalder. Hvis det ikke skulle være noen sanne profeter knyttet til dette verket, og alle profetiske åpenbaringer skulle stamme fra en ond kilde, ville han da ikke ha sagt: «Vokt dere for profeter»? Det faktum at han så tydelig forteller oss hvordan hver type kan kjennes igjen, er det beste beviset på at i Trøsterens, Den Hellige Ånds, virke, ved å vise «de tilkommende ting» (Johannes 16:13), ville den sanne profetiske gaven være til stede. Denne regelen, som vi i vår oppregning har kalt regel syv, er ufeilbarlig. Kristus sa ikke at dere kan kjenne dem på deres frukter, men uttrykkelig: «Av deres frukter skal I kjenne dem.»

GSAM 309.2Vi spør: Hva er den frukten som skal ses i virket av de ekte gavene fra Guds Ånd? Svaret finnes i Paulus’ uttalelse om Herrens hensikt med å gi gavene til menigheten: «Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.... Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet [‘inn i enheten’, i marginen] i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.»²⁵

GSAM 309.3Anvend denne regelen på den profetiske gaven som har vært knyttet til Den tredje engels budskap helt fra begynnelsen, og hva blir resultatet? — Vi ser at den kontinuerlige veiledningen som er gitt gjennom fru White, har vært i tråd med enhet og harmoni, med formaning om å «rådspørre hverandre» og å «streve sammen», for å være i samklang med Kristus, og dermed sikre ekte fellesskap og forening med hverandre.

GSAM 310.1Noen av motstanderne av dette arbeidet har spottende sagt: «Hvis det ikke var for fru Whites syner, som dere har blant dere, ville saken deres ha gått i oppløsning for lenge siden.» Svaret er: «Det er sant; for fra den kilden har Herren gitt råd, advarsler og lys, og dermed har uenigheter blitt fjernet, og arbeidet har blomstret.» Så det de hadde tenkt som et angrep på gaven, er i virkeligheten et vitnesbyrd om at dens frukt er den sanne profetiens gaves frukt.

GSAM 310.2I mer enn seksti år har manifestasjonene av profetiens gave gjennom fru White blitt prøvd mot disse syv reglene, og i alle henseender har de oppfylt kravene som stilles til en sann profeti.