Kapittel 24 — Andre oppfylte profetier

GSAM 376.1«GI da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt! Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne.»¹

GSAM 376.2Den sikre og stadige fremgangen for den tredje engels budskap helt fra begynnelsen kan godt sammenlignes med den velstanden som fulgte Serubabel fra den dagen han la grunnsteinen til tempelet.

GSAM 376Nedslående utsikter

GSAM 376.3Da det jødiske folket, med tomme lommer og kornmagasiner, ble kalt til å bygge Herrens tempel, så det ut som et uoverkommelig oppdrag etter alle menneskelige målestokker. Da de i tro adlød kallet og villig tok fatt på arbeidet, ble Guds velsignende hånd åpenbar for dem. Når vi følger erfaringene i forbindelse med fremveksten av dette tredje budskapet, ser vi den ledende hånden hos dem som velger hans vei. Selv om lidelse måtte være deres lodd, blir Guds omsorg for sitt folk og sitt verk alltid tydelig for dem som stoler på ham.

GSAM 376Vitnesbyrd som skildrer karakter

GSAM 376.4Den 24. november 1862 ble det avholdt to møter samtidig i huset til William Wilson i Greenville, Michigan, med det formål å organisere to menigheter for dem som hadde tatt imot sabbatssannheten i det området. Møtet for Greenville-menigheten ble ledet av pastor White og hans kone i ett rom, mens pastor Byington og jeg hadde ansvaret for et møte i et annet rom for West Plains-menigheten. Mens vi var opptatt med forberedelsene i det ene rommet, kunne vi høre fru Whites stemme da hun fremførte sitt vitnesbyrd i det andre rommet. Vi møtte på noen vanskeligheter i arbeidet vårt, da fru White akkurat i rett øyeblikk åpnet døren og sa: «Bror Loughborough, når jeg ser meg rundt i denne forsamlingen, ser jeg at jeg har vitnesbyrd til noen av de tilstedeværende. Når dere er klare, kommer jeg inn og taler.» Siden det var akkurat da vi trengte hjelp, kom hun inn. Bortsett fra pastor Byington og meg selv, kjente hun bare navnene på tre personer i rommet. De andre var fremmede, som hun aldri hadde sett, bortsett fra at de hadde blitt presentert for henne i et syn.

GSAM 377Beskrivelse av herr Pratts liv

GSAM 377.1Da hun reiste seg for å tale, sa hun: «Dere må ha meg unnskyldt når jeg forteller det jeg har å si, hvis jeg beskriver dere ut fra utseendet, siden jeg ikke kjenner navnene deres. Når jeg ser ansiktene deres, kommer det frem for meg det Herren har funnet for godt å vise meg om dere. Den mannen i hjørnet med ett øye [noen sa: ‘Han heter Pratt’] kommer med store ord om sin tro og store påstander om religion, men han har ennå ikke blitt omvendt. Ta ham ikke inn i menigheten i hans nåværende tilstand, for han er ikke kristen. Han bruker mye av tiden sin på å drive dank rundt i butikker og forretninger og diskutere teorier om sannheten, mens kona hans hjemme må hugge ved, passe hagen osv. Han gir løfter i sine forretninger som han ikke holder. Naboene hans har ingen tillit til hans religiøse bekjennelse. Det ville være bedre for religionens sak om han i sin nåværende tilstand ikke sa noe om det.»

GSAM 378Bror Barr ble glad

GSAM 378.1Hun fortsatte og sa: «Denne eldre broren [da hun pekte på ham, sa noen: ‘Bror Barr’] ble vist meg i direkte kontrast til den andre mannen. Han lever et svært eksemplarisk liv, er nøye med å holde alle sine løfter og sørger godt for familien sin. Han våger knapt å snakke om sannheten til naboene sine, av frykt for at han skal ødelegge arbeidet og gjøre skade. Han forstår ikke hvordan Herren kan være så barmhjertig at han tilgir hans synder, og anser seg selv for uverdig til og med å tilhøre menigheten.» Hun sa da til ham: «Bror Barr, Herren ba meg si til deg at du har bekjent alle de synder du visste om, og at han tilga dine synder for lenge siden, hvis du bare vil tro det.» Det triste uttrykket i brorens ansikt forsvant raskt. Han så opp med et smil og sa i sin enkelhet: «Har han det?» «Ja,» svarte fru White, «og jeg ble bedt om å si til deg: ‘Kom og bli med i menigheten; og når du har anledning, si et ord til fordel for sannheten; det vil ha en god virkning, siden naboene dine har tillit til deg.’» Han svarte: «Det skal jeg.»

GSAM 378.2Da sa hun: «Hvis herr Pratt for en stund kunne innta en stilling som ligner på den bror Barr har hatt, ville det gjøre ham godt.»

GSAM 378.3Dermed ble en av årsakene til våre vanskeligheter med å organisere oss fjernet. Før hun avla sitt vitnesbyrd, klarte vi ikke å få herr Barr til å samtykke i å slutte seg til menigheten; mens vi på den annen side oppdaget at nesten alle var imot å ta imot herr Pratt; likevel følte ingen seg fri til å si hvorfor de var imot det.

GSAM 378En familiesjalusi ble helbredet

GSAM 378.4Deretter henvendte hun seg til en mann med sandfarget hud, som satt på den ene siden av rommet, og pekte så på en kvinne med spinkle trekk helt på den motsatte siden, og tiltalte dem som mann og kone. Hun beskrev noen hendelser fra deres tidligere liv, før noen av dem hadde bekjent seg til sannheten. Hun sa at disse tingene hadde blitt forstørret av Satan i kvinnens sinn, til hun ble drevet til vanvidd. «Jeg så,» sa fru White, «at denne kvinnen hadde vært ett år på sinnssykehuset; men siden hun gjenvant forstanden, har hun latt de samme sjalusifølelsene plage sinnet hennes, til stor sorg for ektemannen, som har gjort alt i sin makt for å vise sin kone at han var trofast mot henne, og at hun ikke hadde noen grunn til å holde ham på avstand på den måten hun gjør.»

GSAM 379.1I det samme stormet kona tvers over rommet og ba på knærne sin mann om tilgivelse. De to var nærmest fremmede i den delen av landet, og deres tidligere historie var ukjent. De som kjente dem best, var imidlertid klar over at det hersket en fremmedgjøring mellom dem, men årsaken kjente de ikke til.

GSAM 379I likhet med Elisa og Hazael

GSAM 379.2Etter at fru White hadde avlagt sitt vitnesbyrd, ble arbeidet med å organisere menigheten snart fullført. Herr Barr sluttet seg helhjertet til organisasjonen, mens herr Pratt ble holdt utenfor. I det øyeblikket møtet var avsluttet, sa sistnevnte med betydelig heftighet: «Jeg skal si deg en ting: det nytter ikke å prøve å følge disse menneskene og opptre som en hykler; det klarer du ikke.»

GSAM 379.3Karakterbeskrivelsen, som i eksemplet ovenfor, minner oss på en påfallende måte om et lignende tilfelle som er nedtegnet i profeten Elisas dager:² Ben-Hadad, konge av Syria, hadde sendt sin tjener Hazael til Elisa for å spørre om han ville bli frisk fra sin sykdom. Elisa hadde fått et innblikk i Hazaels tilstand, og da mannen kom foran ham og han så på hans ansikt, kom alt levende tilbake i hans sinn.

GSAM 379Pastor White rammet av lammelse

GSAM 379.4Onsdag 16. august 1865 fikk pastor White et lammende hjerneslag som følge av overdreven arbeidsbelastning og søvnmangel. Siden det ennå ikke var opprettet noen helseinstitusjoner blant vårt folk, ble han fraktet til Dansville i New York, til en helseinstitusjon kalt «Vårt hjem i lien». Hans kone og undertegnede var sammen med ham der fra 14. september til 7. desember. Siden han opplevde liten bedring av behandlingen han fikk på institusjonen, dro vi til det gjestfrie hjemmet til Bradley Lamson i Lake View, Rochester, New York, hvor vi oppholdt oss i omtrent tre uker. Her var vi glade for å møte pastor J. N. Andrews, som nettopp hadde kommet tilbake til byen etter å ha tilbrakt flere måneder i Maine.

GSAM 380Bønn for pastor White

GSAM 380.1Familiene til pastor Andrews og herr Orton sluttet seg til oss hver ettermiddag i en bønnestund sammen med og for pastor White. Dette fortsatte fram til 25. desember. Mens omverdenen var full av fest og glede den juledagen, ble den av menigheten i Rochester markert som en dag med faste og bønn for pastor White. Vi hadde møter både om formiddagen og om ettermiddagen hos pastor Andrews på New Main St., og om kvelden møttes de som tidligere hadde bedt sammen med pastor White, med ham igjen hos herr Lamson.

GSAM 380Synet som ble gitt julenatten

GSAM 380.2Møtet den kvelden var svært kraftfullt. Pastor White ble velsignet i stor grad, og fru White fikk et vidunderlig syn, der mange ting ble vist henne. Blant disse var instruksjoner til pastor White om hvordan han skulle gå frem for å kunne leve ut sin tro på Gud, som så tydelig hadde rakt ut sin hånd for å virke for ham, slik at han kunne gjenvinne helsen.

GSAM 380Satans angrep forutsagt

GSAM 380.3Til dem som hadde bedt for pastor White, sa fru White:

GSAM 380.3«Satans hensikt var å ødelegge min mann og føre ham ned i graven. Gjennom disse inderlige bønnene er hans makt blitt brutt. Jeg har fått vist at Satan er vred på denne forsamlingen som i tre uker har fortsatt å be inderlig på vegne av denne Guds tjener, og han er nå fast bestemt på å gjennomføre et kraftig angrep mot dem. Jeg ble bedt om å si til dere: ‘Lev svært nær Gud, så dere kan være forberedt på det som kan komme over dere.’»

GSAM 381J. T. Ortons forutanelser

GSAM 381.1Den første dagen i januar 1866 reiste pastor White og hans familie med tog til Battle Creek i Michigan. Jeg ble igjen i det vestlige New York resten av vinteren. Allerede fra den kvelden da synet ble gitt, hadde J. T. Orton en følelse av at livet hans var i fare, men han visste ikke hvor faren kom fra. Han ga uttrykk for denne følelsen overfor flere. Søndag kveld 4. mars vendte han tilbake til Rochester fra Parma, hvor han hadde deltatt på et to-dagers møte sammen med E. B. Sanders (som nå, i 1905, bor i San Jose, California), og han ba ham om å holde seg på den best opplyste gaten mens de gikk gjennom byen, «for», sa han, «jeg føler hele tiden at noen kommer til å prøve å drepe meg.» Likevel virket det ikke som om han hadde noen anelse om hvem det var som ønsket å ta livet av ham.

GSAM 381.2Jeg kom tilbake til Rochester fra Parma 7. mars og bodde hos herr Lamson, svigersønnen til herr Orton. Den 8. var han og fru Orton på besøk hos oss, og da avtalte vi å reise med tog neste morgen til Lancaster i Erie County, hvor jeg skulle forrette vielsen for hans eneste sønn. Vi tilbrakte dagen på en hyggelig måte, men det var likevel en høytidelig dag.

GSAM 381Drapet på J. T. Orton

GSAM 381.3De forlot herr Lamsons kl. 17.00, og kl. 19.30 kom en budbringer som informerte oss om et brutalt angrep som herr Orton hadde blitt utsatt for av en ukjent person, i sin egen låve, mens han tok seg av hestene sine. Vi skyndte oss til stedet og fant ut at han hadde blitt grusomt slått i hodet med en jernbeslått vognpinne og var bevisstløs. Han døde kl. 00.35 den natten. I dag er det ukjent hvem som begikk den grusomme gjerningen. Det var helt sikkert ikke for pengenes skyld, siden klokken i lommen hans var urørt, og det samme gjaldt lommeboken hans, som inneholdt 45 dollar. Dette var et stort sjokk for fru Orton, og hun kom seg aldri over ettervirkningene av det. Hennes fysiske helse sviktet raskt, og hun overlevde ikke sin mann lenge.

GSAM 382Forutsigelsen fra den julen gikk i oppfyllelse

GSAM 382.1Noen få måneder etter den minneverdige julekvelden lå seks av de ni som hadde deltatt i den tre ukers lange perioden med bønn i graven. Og slik ble enda en profeti på en svært slående måte oppfylt.

GSAM 382Trøst til de fortvilte

GSAM 382.2Tidlig om morgenen den 12. desember 1866 kom Elias Stiles fra North Liberty i Indiana hjem til meg og ba meg om å bli med ham dit for å gi James Harvey, om mulig, hjelp, da han var fortvilet og følte at det ikke var noe håp i hans tilfelle. Da jeg visste at fru White hadde fått et svært omfattende innblikk i det siste synet hun hadde fått, og at mange tilfeller var blitt vist henne profetisk, sa jeg til ham: «Det kan hende at søster White har sett noe om hans tilfelle, og hvis det er tilfelle, og hvis hun skriver det ned, vil det ha større virkning enn noe jeg kunne si til ham.»

GSAM 382.3Vi oppsøkte henne straks, og uten at et ord ble sagt til henne om herr Harveys tilstand, spurte jeg: «Søster White, har du fått noe lys i noen av de synene du har fått angående saken til bror James Harvey?» «Ja,» sa hun, «det har jeg, og jeg har i noen dager følt at jeg burde skrive det ned og sende det til ham.» Hun begynte da å fortelle oss hva hun hadde sett. Jeg sa: «Jeg skal besøke ham i morgen tidlig, og hvis du skriver ned det som er blitt vist deg, skal jeg ta det med til ham.» Med denne avtalen forlot vi henne, og om kvelden besøkte vi henne igjen. Hun hadde fullført skrivingen og gjorde oss den ære å lese den høyt for oss.

GSAM 383Vitnesbyrd for James Harvey i fortvilelse

GSAM 383.1Vitnesbyrdet fastslo klart at herr Harvey ville bli ført inn i en svak helsetilstand, og at Satan ville forsøke å presse ham inn i fortvilelse og få ham til å tro at det ikke fantes nåde for ham og intet håp i hans tilfelle; men hun så at han hadde gjort alt i sin makt for å rette opp feilene i sitt tidligere liv, og at Gud hadde tilgitt ham; og videre, når han skulle bli fristet til å ta sitt eget liv, ble det vist henne at Guds engler svevde rundt ham og pekte ham mot håp i Gud og himmelen. Det var mange lignende ord om trøst og oppmuntring i vitnesbyrdet.

GSAM 383.2Med dette dokumentet i min besittelse dro vi neste morgen til North Liberty. Underveis fortalte herr Stiles meg at herr Harvey ønsket å treffe meg, men han sa at jeg ikke ville ha noe håp å gi ham; at når jeg møtte ham, ville jeg være enig med ham i at hans sak var håpløs, at han var en fortapt mann; og at han da, akkurat som Eli i gamle dager da han fikk vite at Guds ark var tatt, ville falle bakover og dø.

GSAM 383.3Vi ankom hos herr Harvey rundt klokka 15. Da jeg møtte ham, sa jeg: «Bror Harvey, hvordan går det med deg?» I en svært klagende tone svarte han: «Fortapt! fortapt!! FORTAPT!!!» «Nei! Du er ikke fortapt. Det er håp i ditt tilfelle!» sa jeg. Da han så at jeg svarte ham slik, sa han med en roligere stemme: «I tre uker har jeg trodd at det ikke var noe håp for meg, og at jeg var fortapt; og i dag, da jeg kom inn til byen fra gården og gikk over broen ved mølledammen, virket det som om noe sa til meg: ‘Du er fortapt! Det er ikke noe håp for deg! Hopp i mølledammen og drukne deg selv!’ Jeg tenkte at å gjøre noe slikt ville bringe vanære over Kristi sak, og derfor ble jeg holdt tilbake fra å ta livet av meg.»

GSAM 384Befrielsen kom raskt

GSAM 384.1«Vel, bror Harvey, du er ikke fortapt!» sa jeg. «Jeg har et vitnesbyrd her, direkte fra himmelen, som sier at du ikke er fortapt!» Han svarte: «Da vil jeg høre det.» Jeg leste da vitnesbyrdet for ham, etter først å ha sagt at ikke ett ord var blitt lagt i mine hender. Da jeg var ferdig med å lese, lyste ansiktet hans opp i et smil, og han sa: «Da er det håp i mitt tilfelle. Jeg tror virkelig på Herren.»

GSAM 384.2Etter opplesningen hadde vi en bønnestund, og da han reiste seg, var han en forandret og lykkelig mann. Han fortalte oss at det skrevne beskrev tankegangen hans de siste tre ukene mer nøyaktig enn han selv noensinne kunne ha gjort. Slik ble Guds kjærlighet vist ved at denne broren på denne måten ble løftet ut av fortvilelsen.

GSAM 384Arbeidsfeltet utvidet

GSAM 384.3Frem til år 1868 hadde syvendedags-adventistene et arbeidsfelt som var begrenset til USA, og til den delen av landet som lå nord for den sørlige grensen til Missouri og øst for Missouri-elven. På et møte for å drøfte arbeidsfeltene og fordelingen av arbeidet, under en sesjon i Generalkonferansen som ble holdt i Battle Creek, Michigan, 28. mai, ble det besluttet å sende to arbeidere og et seksti-fots telt til California. Pastor D. T. Bourdeau og undertegnede ankom San Francisco 18. juli samme år.

GSAM 384Åpningen av California-misjonen

GSAM 384.4Det er én ting jeg ønsker å påpeke i forbindelse med åpningen av California-misjonen, noe som på en god måte illustrerer den praktiske nytten av profetiens gave. Paulus sier, når han snakker om de åndelige gavene, inkludert profetiens gave, at de er «forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse».³ Den mest hensiktsmessige måten å fullkomme de hellige på er utvilsomt å påpeke deres feil for dem, slik at de kan legge dem bort og bli renset fra sine synder i vår Herre Jesu Kristi dyrebare blod. Med dette for øye har hjelp gjennom profetiens gave i tjenestens arbeid hele tiden kommet til uttrykk i forbindelse med den nåværende sannhetens sak, ved å påpeke for Herrens tjenere manglene i deres arbeidsmåte, og hvordan de, ved å bruke en annen fremgangsmåte, kunne være mer effektive i omvendelsen av sjeler.

GSAM 385Vitnesbyrd om hvordan man skal arbeide i California

GSAM 385.1Kort tid etter vår ankomst til California mottok vi et brev fra fru White, der hun fortalte om et syn hun hadde fått i Battle Creek fredag kveld den 12. juni – en dag vi hadde tilbrakt i Lancaster, New York, før vi reiste til California. Hun hadde aldri vært i California og hadde ingen personlig kjennskap til folks vaner der. Faktisk hadde hun på det tidspunktet aldri vært vest for Missouri-elven. All kunnskap hun hadde om forholdene der, stammet fra det Herren hadde valgt å åpenbare for henne.

GSAM 385.2I veiledningen i brevet skildret hun den liberale livsstilen til folket i California, og hvilken virkning det ville ha å arbeide blant dem etter en stram, «smålig» plan. Når man forkynner for folket i California, må man nærme seg dem med noe av den liberale ånden de arbeider i, men likevel ikke på en sløsaktig måte.

GSAM 385Den forutsagte suksessen kom

GSAM 385.3Når jeg nå ser tilbake på de siste trettisju årene siden arbeidet først ble påbegynt i California, og tar innover meg situasjonen den gang, med folks tilstand og den måten vi ville ha utført arbeidet vårt på hadde det ikke vært for det mottatte vitnesbyrdet, og når jeg ser resultatene av å ha fulgt den gitte instruksjonen, kan jeg si at vår sak kom lenger på tre måneder enn den ville ha gjort på ett år, dersom vi ikke hadde blitt hjulpet «til tjenestegjerning» av instruksjonene vi mottok gjennom profetiens gave. Fram til våren 1871 var det, som et resultat av innsatsen i Sonoma County, blitt opprettet fem menigheter av sabbatsholdere.

GSAM 386Det første teltmøtet i San Francisco

GSAM 386.1I juni samme år satte vi opp teltet vårt for første gang i San Francisco. Siden pastor Bourdeau hadde returnert til østkysten, ble en annen arbeider fra Michigan sendt for å overta hans plass. Han ankom 17. juni og begynte umiddelbart å arbeide sammen med meg i byen. Etter noen ukers innsats i teltet fortsatte vi møtene våre frem til 1. desember 1871 i leide lokaler. Som et resultat av dette arbeidet tok over femti imot budskapet i San Francisco.

GSAM 386Interne prøvelser i California

GSAM 386.2Frem til denne datoen hadde våre prøvelser i California hovedsakelig kommet fra motstand utenfra, men nå oppstod det en uventet trosprøve for vårt folk av en annen art. En medarbeider holdt fast ved en fremgangsmåte som jeg var overbevist om ville utsette både ham selv og saken for kritikk. Vi hadde noen bitre fiender i byen, som fulgte med på hver eneste bevegelse vi gjorde, og som var klare til å utnytte enhver uklok handling til vår skade. Det ble derfor ekstremt viktig å følge apostelens formaning om å «unngå alt som kan gi inntrykk av ondskap».

GSAM 386Farlig uavhengighet

GSAM 386.3Jeg hevdet ikke at broren hadde begått en egentlig synd i sin fremgangsmåte, men jeg tenkte at våre fiender ville utnytte det han hevdet var uskyldig. Han inntok den holdningen at han hadde rett til å «gjøre som han ville» i saken, særlig når det ble innrømmet at det ikke lå noen synd i det han gjorde. Slik fortsatte det inntil 23. januar 1872, da jeg reiste fra Sonoma County til San Francisco for å se hva som kunne gjøres for å få bukt med situasjonen der.

GSAM 387.1På dette tidspunktet utnyttet våre fiender hans oppførsel slik jeg hadde fryktet, og han inntok den holdningen at det «ikke angikk dem», at han skulle vise dem at han hadde sin egen vilje og kunne gå i gatene som han ville, og med hvem han ville, uten å være underlagt deres bemerkninger. Jeg prøvde, gjennom private samtaler, å vise ham at en slik fremgangsmåte ikke ville fungere, og at en slik uavhengig ånd ville ende i ulykke. Han hadde sine venner, som sympatiserte sterkt med ham, og noen av dem begynte å innta en holdning som ville utsette ham for enda større kritikk. En stor del av menigheten så det onde i hans egenvilje og var klar til å støtte de anstrengelsene jeg gjorde for å redde saken fra vanære.

GSAM 387Møte for granskning innkalt

GSAM 387.2Slik sto saken på sabbat 27. januar, da det ble besluttet at det måtte gjennomføres en undersøkelse av saken, og at menigheten måtte treffe noen avgjørende tiltak for å redde seg fra det stigmaet som denne trossige holdningen sannsynligvis ville føre til. Det ble fastsatt et møte som skulle begynne søndag 28. januar kl. 09.00, for å drøfte situasjonen og vår plikt som menighet i denne sammenhengen. Alt tydet på at en splittelse i menigheten var uunngåelig. Jeg tilbrakte store deler av den natten i bønn til Gud om at han måtte virke til vår fordel.

GSAM 387En skriftlig tilståelse

GSAM 387.3Om morgenen den 28., da jeg var på vei til møtet, møtte jeg medarbeideren på fortauet, nær mitt losji, mens han gråt. Han sa: «Bror Loughborough, jeg skal ikke på møtet i dag.»

GSAM 387.4«Skal du ikke på møtet?» sa jeg; «møtet handler jo om din sak.»

GSAM 388.1«Det vet jeg,» sa han, «men jeg har helt feil. Du har rett i den holdningen du har inntatt overfor meg. Her er et tilståelsesbrev jeg har skrevet til menigheten; ta det og les det opp for dem. Det vil være bedre for deg, og bedre for de som kanskje er tilbøyelige til å sympatisere med meg, hvis jeg ikke er der.»

GSAM 388.2«Hva har forårsaket denne store forandringen i deg siden i går?» spurte jeg.

GSAM 388Et vidunderlig syn

GSAM 388.3Han svarte: «Jeg gikk til postkontoret i går kveld, etter sabbaten, og mottok et brev fra søster White, fra Battle Creek i Michigan. Det er et vitnesbyrd hun har skrevet til meg.» Han rakte det til meg og sa: «Les det, så vil du se hvordan Herren ser på min sak.»

GSAM 388.4Han ba meg si til menigheten at han hadde mottatt et vitnesbyrd fra søster White, der hun irettesatte ham for hans oppførsel, og at han aksepterte det, da det var sannheten.

GSAM 388Synets overbevisende karakter

GSAM 388.5Dette var en del av et syn som ble gitt til fru White i Bordoville, Vermont, 10. desember 1871. Hun begynte å skrive den delen som gjaldt denne brorens sak 27. desember 1871, men av en eller annen grunn ble ferdigstillelsen av dokumentet utsatt til 18. januar 1872, da det ble fullført og sendt fra Battle Creek. Det tok da omtrent ni dager for brev å komme over land fra Michigan til California.

GSAM 388.6I syner blir mange ting vist henne profetisk. Slik var det også i dette tilfellet. På tidspunktet for synet var det bare en skygge av det som faktisk utviklet seg da vitnesbyrdet ankom San Francisco. Ved å sammenligne datoene vil man se at saken i San Francisco nådde sitt høydepunkt etter at det skriftlige vitnesbyrdet hadde forlatt Battle Creek. Våre brødre i San Francisco innså umiddelbart at ingen kunne ha skrevet til Battle Creek og formidlet opplysningene til fru White i tide til at hun kunne skrive dette brevet, for situasjonen var ikke slik på det tidspunktet.

GSAM 389.1Dette faktum hadde stor betydning for brødrene der og overbeviste dem om at det lå guddommelig kraft i dette synet. Jeg hadde ikke skrevet en eneste linje til pastor White eller hans kone om situasjonen i San Francisco, og medarbeideren erklærte at han ikke hadde skrevet noe; og brødrene sa: «Hvis han hadde skrevet, ville han ikke ha fortalt de tingene som ble brakt frem om ham selv.»

GSAM 389Hvordan synet ble nedskrevet

GSAM 389.2Da vi senere fikk vite, fra den andre enden av linjen, om nedskrivningen og postleggingen av vitnesbyrdet, ble det enda tydeligere at Herren, som ga synet, hadde omsorg for tidspunktet da det ble skrevet ned og sendt til sitt bestemmelsessted, slik at det skulle nå frem akkurat til rett tid.

GSAM 389.3Tidlig om morgenen den 18. januar 1872 ble fru White vekket med det ovennevnte vitnesbyrdet levende innprentet i sinnet. Inntrykket var like tydelig for henne som om det var blitt sagt høyt: «Skriv straks ned dette vitnesbyrdet til California, og få det med neste post; det trengs.» Da dette ble gjentatt for andre gang, reiste hun seg, kledde seg i all hast og fullførte skrivingen. Rett før frokost rakte hun det til sønnen Willie og sa: «Ta dette brevet med til postkontoret, men legg det ikke i postkassen. Gi det til postmesteren, og sørg for at han legger det i postsekken som skal sendes ut denne morgenen.» Han sa senere at han syntes instruksjonene hennes var litt merkelige, men han stilte ingen spørsmål og gjorde som han ble bedt om, og «så brevet bli lagt i postsekken.»

GSAM 389Bevis på guddommelig veiledning

GSAM 389.4Når du kjenner til situasjonen vår i San Francisco på den tiden, vil du lett forstå hvor viktig det var å få det brevet med akkurat den posten. På den tiden hadde vi bare én postforsendelse over land per dag. Hadde brevet kommet søndag kveld den 28., i stedet for lørdag kveld den 27., ville det uten tvil ha oppstått et trist brudd i menigheten. Hadde det kommet flere uker tidligere, selv like etter at synet ble gitt, ville menigheten ikke så lett ha innsett dets betydning.

GSAM 390.1Her var et vitnesbyrd som bar tydelige tegn på Herrens hånd, ikke bare ved at det ankom til rett tid for effektivt å rette opp de eksisterende feilene, men også ved at det, etter å ha blitt ydmykt mottatt og fulgt av broren, utøvde en mektig innflytelse for å bringe enhet og stabilitet inn i den unge menigheten.

GSAM 390Måten å skrive ned synene på

GSAM 390.2Dette eksemplet tjener også som en illustrasjon av hennes egen uttalelse om måten hun skriver ned det hun har sett på. Om dette sier hun: «Jeg er blitt vekket opp av min søvn og har fått en klarere forståelse av forhold som jeg i forveien var blitt gjort kjent med. Midt på natten har jeg skrevet brev som er blitt sendt tvers over kontinentet og har nådd frem på et tidspunkt da det så kritisk ut for Guds verk, og de har avverget store ulykker.»⁴