Kapittel 4 – Endetiden

GSAM 77.1«Jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting? Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid. … de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.»¹

GSAM 77.1«Han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.»²

GSAM 77.1«Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal løpe frem og tilbake (ordrett etter KJV), og kunnskapen skal bli stor.»³

GSAM 77.1Hva menes her med «endens tid»? Det kan ikke være selve enden, for i så fall ville den delen av Daniels profeti som var «forseglet», være til ingen nytte for menneskeheten. Siden «det åpenbarte er for oss»⁴, må denne delen være til nytte på et eller annet tidspunkt. Uttrykket «endens tid» må derfor henvise til en periode like før selve enden, der det som ble fortalt til Daniel, vil bli forstått.

GSAM 77Dagen for hans forberedelse

GSAM 77.2Det refererer utvilsomt til den tiden som profeten Nahum kalte «dagen for hans forberedelse» (ordrett etter KJV). Her snakket profeten om ødeleggelsen av Ninive med «smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn».⁵ Profetens oppmerksomhet blir først rettet mot en større ulykke som skal ramme hele verden, når «fjellene skjelver for ham, og haugene smelter, og jorden hever sig for hans åsyn, jorderike og alle som bor der. Hvem holder stand for hans harme, og hvem utholder hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som ild, og fjellene styrter sammen for ham. … Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger.»⁶

GSAM 78Vogner med flammende fakler

GSAM 78.1Profeten taler enda videre om denne forberedelsens dag: «Vognene skal være med flammende fakler på dagen for hans forberedelse, og granene skal rystes forferdelig (ordrett etter KJV). På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem. Han skal telle op sine gjæve menn (ordrett etter KJV); de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist.»⁷

GSAM 78.2Hvilken treffende beskrivelse av det moderne lyn-toget, der konduktøren stadig teller og teller om igjen passasjerene sine, fra stasjon til stasjon, og de snubler mens de går når toget er i bevegelse. Så er det det enorme forbruket av graner til jernbanesviller, brokonstruksjoner, snøoverbygg osv. Det sies at en jernbanelinje over Sierra Nevada-fjellene har 47 engelske mil med snøoverbygg av gran. Og dette sa profeten ville skje på «dagen for hans forberedelse» (ordrett etter KJV).

GSAM 78.3Denne endetiden blir også omtalt av profeten Joel når befalingen blir gitt til Herrens tjenere: «Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer -- den er nær.»⁸

GSAM 78.4Og igjen sier profeten Sefanja: «Tenk efter og gå i dig selv, du folk som ikke blues, før Guds råd føder -- som agner farer dagen frem -- før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder! Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.»⁹

GSAM 79.1For å få et klarere bilde av hva som menes med uttrykket «endens tid», og når den begynner, skal vi se på et annet eksempel der det samme begrepet brukes. I det ellevte kapittelet i Daniel blir det omtalt en forfølgende makt som skulle beholde sitt herredømme helt til endens tid. Herren sa om denne forfølgende makten: «Nogen av de forstandige skal falle, så de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden [endens tid], til den fastsatte tid kommer.»¹⁰

GSAM 79Det lille hornets virke

GSAM 79.2Protestantiske kommentatorer er generelt enige om å tilskrive denne makten og det «lille hornet» i Daniel 7 til den romerske kirken, som hadde den verdslige makten i sine hender i den «fastsatte» tiden. Den fastsatte tiden var «en tid og tider og en halv tid».¹¹ Dette var de 1260 profetiske dagene – 1260 år – med det lille hornets verdslige herredømme, som strakte seg fra 538 til 1798 e.Kr. På det sistnevnte tidspunktet ble det lille hornets verdslige makt tatt fra det, på den «fastsatte tiden». Så på den tiden hadde folket sluttet å «falle» for den maktens hånd, slik de tidligere hadde gjort. Dette året – 1798 – markerer altså begynnelsen på den tidsperioden i denne profetien som kalles «endens tid».

GSAM 79.3Året 1798 avsluttet de «tusen to hundre og seksti dager» – 1260 år – hvor Herrens «to vidner» (Det gamle og Det nye testamente) skulle «være profeter … klædd i sekk».¹² Under den mørke middelalderen preget av forfølgelse ble Skriftene bevart på gresk og latin, og disse språkene forstod ikke vanlige folk. At Skriftene ble holdt tilbake på denne måten, sammenlignes med å kle dem «i sekk».

GSAM 80De to vitnene blir drept

GSAM 80.1«når de har fullført sitt vidnesbyrd [i sekkeklær], da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem [Satan som oppvigler og virker gjennom verdslige mennesker] og seire over dem og drepe dem. Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet [‘blir korsfestet’, dansk]. Og nogen blandt folkene og stammene og tungene og ættene skal se deres lik i tre dager og en halv, og ikke tillate at deres lik blir lagt i grav.»¹³

GSAM 80Terrorregimet

GSAM 80.2Drapene på disse vitnene ble utført under «terrorregimet» i Frankrike, fra 1792 til 1795 – tre og et halvt år. Selv om den franske revolusjonen varte i omtrent seks eller syv år, var det i løpet av de første tre og et halvt årene at de gjorde sin største innsats for å ødelegge Bibelen, religionen og alle som våget å tale til fordel for noen av delene. Mens den franske revolusjonen ga seg ut for å kjempe mot monarkiet og presteskapet, ble den i virkeligheten en krig for utryddelse av Gud og Bibelen. Om tiden like før revolusjonen leser vi:

GSAM 80.2«La det aldri glemmes at før revolusjonen i 1792 skal forkjemperne for vantro i Frankrike ha samlet inn og brukt 900 000 pund [4 500 000 dollar] på ett år – ja, gang på gang – på å kjøpe, trykke og spre bøker for å forføre folks sinn og forberede dem på desperate tiltak.»¹⁴

GSAM 80Vantro forfattere

GSAM 80.3«Veien for en slik revolusjon ble banet av skriftene til Voltaire, Mirabeau, Diderot, Helvetius, D’Alembert, Condorcet, Rousseau og andre av samme slag, der de forsøkte å spre prinsipper som undergravde både den naturlige og den åpenbarte religionen. Åpenbaringen ble ikke bare bestridt, men fullstendig satt til side; Guddommen ble forvist fra universet, og et imaginært spøkelse under navnet Fornuftens gudinne ble satt inn i stedet.»¹⁵

GSAM 81.1I året 1793 var folks holdninger slik at teaterartister ble høyt jublet for sin blasfemiske spott mot Gud og Bibelen. Som et eksempel siterer vi:

GSAM 81.1«Komikeren Monert førte ugudeligheten til sitt høydepunkt i St. Roche-kirken [i Paris]. ‘Gud, hvis du er til,’ sa han, ‘da hevn ditt skadelidte navn. Jeg utfordrer deg! Du holder deg taus, du tør ikke slippe tordenen løs. Hvem vil heretter tro at du er til?’»¹⁶

GSAM 81Blasfemisk forestilling i Lyon, Frankrike

GSAM 81.2Hvordan de som drepte vitnene, «på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott» (Hebreerbrevet 6:6), vil fremgå av det som foregikk under en fest arrangert av Fouché i Lyon til ære for Chalier, guvernøren i Lyon, som var blitt henrettet. Før han ankom Lyon, beordret Fouché at

GSAM 81.2«alle religiøse symboler skulle ødelegges; og at det over portene til kirkegårdene skulle stå skrevet: Døden er en evig søvn.... Bysten av Chalier ble båret gjennom gatene, etterfulgt av en enorm folkemengde bestående av mordere og prostituerte. Etter dem kom et esel som bar evangeliet, korset og nattverdsbeholderne, som snart ble kastet i flammene, mens eselet ble tvunget til å drikke den innviede vinen fra nattverdsbegeret.»¹⁷

GSAM 81.3En Fornuftens fest som ble holdt i Paris, beskrives slik:

GSAM 81.3«De gikk i prosesjon til konventet, og pøbelen … karikerte på den mest latterlige måten de religiøse seremoniene … Menn, kledd i messehagler og kapper, kom syngende hallelujaer og dansende carmagnole til talerstolen i konventet. Der la de ned nattverdsbrødet, eskene det var oppbevart i, og statuene av gull og sølv. De holdt burleske taler … ‘O dere,’ utbrøt en delegasjon fra St. Denis, ‘O dere, fanatismens redskaper, velsignede helgener av alle slag, vær endelig patrioter, reis dere en masse og tjen landet ved å dra til myntverket for å bli smeltet ned.’»¹⁸

GSAM 82Guds ord kommer frem fra mørket

GSAM 82.1«Efter de tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem» (vitnene), og de «steg op til himmelen i skyen.»¹⁹ Guds tid var kommet for at hans ord skulle komme ut av mørket og bli gjenopprettet foran verden. Tiden var kommet (1798) for at misjonsarbeidet skulle utføres i hele verden. I 1804 ble British Bible Society stiftet. Dette ble etterfulgt av en rekke andre bibelselskaper, og nå er Bibelen oversatt til alle de ledende språkene i verden. Dermed blir Skriftene, de to vitnene, som trer frem slik at alle kan se og lese dem, sammenlignet med at de steg opp til himmelen i en sky.

GSAM 82.2Under den franske revolusjonen uttalte Voltaire at Bibelen ville være foreldet om hundre år. I det hundrede året fra den datoen var det flere bibler i omløp bare i Frankrike enn det man visste eksisterte da Voltaire kom med denne forfengelige skryteuttalelsen. Og selve huset der han kom med uttalelsen, sies nå å bli brukt som et bibelhus.

GSAM 82Rosettasteinen oppdaget

GSAM 82.3Det er to forhold knyttet til året 1798 og det franske folket som vi må legge merke til: For det første styrtet den franske hæren, under general Berthier, i det året den pavelige regjeringen i Roma, og oppfylte dermed (uten å vite det selv) profetien om denne hendelsen, som var nedfelt i nettopp den boken de hadde ført krig mot; for det andre oppdaget den franske hæren samme år, ved Fort St. Julien ved Rosetta-grenen av Nilen, under en utgraving den berømte Rosettasteinen, som nå er oppbevart i Det britiske museum. På denne steinen finnes en inskripsjon i tre former: hieroglyfer, skriften som ble brukt av prestene; demotisk skrift, den skriftformen som ble brukt av vanlige folk; og gresk. Dette er nøkkelen som låste opp de hittil mystiske demotiske og hieroglyfiske skriftene. Som en annen har uttrykt det: «Spaden og hakken, som gravde frem disse skriftene i demotiske tegn, gir mer bevis på riktigheten av de gamle bibelske beretningene enn noe annet kildemateriale utenfor Skriften selv.» Så nettopp de menneskene som trodde de skulle utrydde Bibelen, ble – helt uten å være klar over det selv – brukt til å virkeliggjøre en profeti ved å ta herredømmet fra pavedømmet ved slutten av de 1260 årene, og de oppdaget også nøkkelen til nettopp de skriftene som bekrefter sannheten i Skriftene de prøvde så hardt å ødelegge.

GSAM 83Du skal «stå op til din lodd»

GSAM 83.1Hva var det engelen sa til Daniel at skulle skje i endetiden? Fra det øyeblikket han hørte den hellige si: «Inntil to tusen og tre hundre dager; så skal helligdommen bli renset» (ordrett etter KJV),²⁰ ble hans sinn fylt av angst for hva som skulle være «det siste av disse ting», og «hvor lenge» det skulle vare.²¹ Til slutt får han forståelse for at kunnskap om tiden ikke er for hans tid. Det blir sagt til ham: «gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.»²²

GSAM 83.2Noen har antatt at dette språket refererte til verdens endelige slutt, og at Daniel på den tiden, sammen med resten av Herrens folk, ville motta sin belønning og innta sin arvelod. Det hebraiske ordet for arvelod, landsdel osv. er, blir vi fortalt, gheh-vel. Det er ikke dette ordet som er oversatt med lodd i dette skriftstedet; ordet her er goh rahl. Hebraiske forskere forteller oss at dette ordet, goh rahl, forekommer sytti-seks ganger i Det gamle testamente, og at det er det samme ordet som brukes når man snakker om den forbilledlige renselsen av helligdommen, der lodd ble kastet for å avgjøre hvilken av de to geitene som skulle slaktes. Da øverstepresten tok blodet fra Herrens geit og gikk inn i helligdommen for å utføre renselsesverket, sto hele Israel utenfor, ydmyket i sin sjel og bekjente sine synder, for at de måtte stå rene og motta øversteprestens velsignelse når han kom ut av helligdommen. Slik sto Israel på den dagen i sin lodd.

GSAM 84.1Når den endelige renselsen av helligdommen skulle finne sted, ved slutten av de to tusen tre hundre dagene, skulle Daniels sak, sammen med sakene til alle de rettferdige døde, bli gjennomgått foran Gud. Så står Daniel i sin lodd.

GSAM 84Ordene forseglet frem til 1798

GSAM 84.2Som svar på Daniels spørsmål: «Herre! Hvad er det siste av disse ting?»²³ får han høre: «Disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.»²⁴ Det som opptok Daniels tanker, var «når?», «hvor lenge?» og «hvad er det siste?» Dette var de punktene som forvirret og bekymret profeten, og det var bare disse tingene som skulle være lukket og forseglet inntil «endens tid», og ikke hele Daniels bok, slik noen har trodd. Før denne perioden i 1798 hadde profetistudenter innsikt i de sytti ukene og forsto at de begynte i 457 f.Kr., idet Kristi offentlige virke, hans død osv. fant sted i nøyaktig samsvar med beregningen av de seksti-ni og sytti ukene fra den datoen. Denne nøyaktige oppfyllelsen av Frelserens misjon i samsvar med denne beregningen hadde gitt dem et mektig bevis på at han virkelig var den sanne Messias, og at datoen for begynnelsen av de sytti ukene dermed var uforanderlig fastsatt. At de ikke klarte å oppdage at de sytti ukene var den første delen av de to tusen tre hundre dagene, holdt saken forseglet inntil etter 1798, slik det var forutsagt.

GSAM 84Nøkkelen til de 2300 dagene

GSAM 84.3La oss nå se på fakta i saken. Frem til året 1798 hadde profetiens utleggere ingen innsikt i når de 2300 dagene ville ta slutt. De kunne forstå symbolene, billedstøtten og dyrene i Daniels bok, men kunne ikke si hvor de 2300 dagene ville ta slutt, for de hadde ennå ingen forståelse av når dagene begynte. Som bevis på dette leser vi i Midnight Cry, et adventistisk tidsskrift som den gang ble utgitt i New York City, datert 15. juni 1842: «Det er virkelig interessant å se de ulike uavhengige forfatterne som siden 1798 har sett det som tidligere var helt ubemerket – at de sytti ukene var nøkkelen til de 2300 dagene.»

GSAM 85Mange oppdager lyset

GSAM 85.1Siden denne kunnskapen var «forseglet» inntil Herrens fastsatte tid kom for at den skulle åpnes for hans folks forståelse, så var det like sant at da «endens tid» kom, skulle mange «løpe frem og tilbake» (ordrett etter KJV) gjennom Skriftene og utforske disse tingene. Ved å sammenligne noen få oversettelser av teksten, vil denne tanken bli svært tydelig.

GSAM 85.2Dr. Adam Clarke sier: «Mange skal bestrebe seg på å utforske meningen, og kunnskapen skal øke – på denne måten.»

GSAM 85.3I den reviderte tyske Luther-bibelen leser vi: «Så skal mange gå gjennom den og finne stor forståelse.»

GSAM 85.4I den tyske parallellbibelen står det: «Mange skal gå den gjennom, og slik vil kunnskapen øke.»

GSAM 85.5Den tyske bibelen av L. Van Ess, som også er godkjent av paven for katolske lesere, oversetter det slik: «Mange vil undersøke den grundig, og kunnskapen vil bli stor.»

GSAM 85.6I den svenske bibelen står det: «Mange skal søke i den, og kunnskapen skal bli stor.»

GSAM 85.7I den reviderte dansk-norske utgaven står det: «Mange skal ivrig søke, og kunnskapen skal bli stor.»

GSAM 85.8I Midnight Cry av 15. juni 1842 leser vi om denne søken etter og innhentingen av kunnskap om det som før 1798 var forseglet: «Er det ikke en vidunderlig tilfeldighet at så mange forfattere, uten å kjenne til hverandre, kom til den samme konklusjonen omtrent samtidig?»

GSAM 86.1Vi presenterer herved en liste over tjue forskjellige parter som oppdaget sannheten om slutten på de to tusen tre hundre dagene, ikke gjennom kommunikasjon med hverandre, men som et resultat av flittig søken i Skriftene, ledet av Guds Ånds innflytelse. Øverst på denne listen plasserer vi William Miller fra delstaten New York; deretter følger A. J. Krupp fra Philadelphia, Pennsylvania; David McGregor fra Falmouth i Maine; Edward Irving fra England; Archibald Mason fra Skottland; W. E. Davis fra Sør-Carolina; Joseph Wolff, som virket i ulike deler av Asia; Alexander Campbell, i sin debatt med Robert Owen i 1829; kaptein A. Landers fra Liverpool i England; Leonard Heinrich Kelber fra Stuttgart i Tyskland; Lacunza fra Spania; Hentzepeter fra Haag i Nederland; dr. Capadose fra Amsterdam i Nederland; Rau fra Bayern; prester fra Tartaria i 1821; bibelstudenter fra Jemen i boken deres kalt «Seera»; Hengstenberg i en annen del av Tyskland; russere ved Kaspihavet; molokanere ved Østersjøens kyster osv.

GSAM 86.2Hvordan dette emnet fra tid til annen åpnet seg for profetistudentene, og det uten at de kjente til hverandre, vil følgende vise:—

GSAM 86.3I Midnight Cry av 15. juni 1842 står følgende ord: «Nettopp mottatt, en bok med følgende tittel: ‘Two Essays on Daniel’s Prophetic Numbers of 2300 Days, and a Christian’s Duty to Inquire into the Church’s Deliverance, av Archibald Mason, evangeliepredikant, Wishawtown, Skottland, Newberg. Trykt etter Glasgow-utgaven av Ward M. Gazeley, 1820.’ I denne boken sier Mason: ‘Jeg har nylig sett en liten pamflett som først ble utgitt i Amerika av pastor Wm. E. Davis fra Sør-Carolina, og som ble gjenutgitt i 1818 i Warkington i Sør-England. Denne forfatteren hevder at de 2300 dagene begynte med de sytti ukene (kap. 9:24). Jeg må nødvendigvis slutte meg til denne oppfatningen.’»

GSAM 87Davis fra Sør-Carolina

GSAM 87.1I samme utgave av Midnight Cry sa redaktøren: «Davis’ bok må ha blitt skrevet rundt 1810.» Om resonnementet som fremføres i boken, uttaler han: «Leseren kan virkelig få inntrykk av å lese verkene til Miller, Litch, Stores eller Hale, men vi tror at ingen av de nåværende forfatterne om Kristi gjenkomst visste om eksistensen av denne boken før forrige uke. Redaktøren av dette bladet [Cry] hadde aldri hørt om den før. Davis’ syn på tid, som Mason støttet, var at de 2300 dagene ville avsluttes med det jødiske året 1843 – vårt år 1844.»

GSAM 87Joseph Wolff og tjue andre

GSAM 87.2I Midnight Cry av 31. august 1843 leser vi at «i 1822 utga Joseph Wolff (fra England) en bok med tittelen ‘He Will Come Again, the Son of Man in the Clouds of Heaven.’» Og videre at «i 1826 møttes tjue personer, av alle ortodokse trosretninger, i London sammen med herr Wolff for å studere Bibelen. De kom enstemmig til den samme konklusjonen. De la 45 år til de 1260.» Å legge 45 år til de 1260 årene som tok slutt i 1798, ville føre oss til slutten av 1843, det jødiske året, som egentlig er vårt 1844.

GSAM 87Alexander Campbells standpunkt

GSAM 87.3I samme utgave av avisen står det om Alexander Campbell at «i 1829 hadde han sin berømte debatt med Robert Owen, den vantro, der han hevdet at Daniels syner strekker seg til tidens ende, at de to tusen tre hundre dagene er år, og vil avsluttes omtrent 1847 år etter Kristi fødsel, som ifølge hans egen fremstilling var fire år før den alminnelige tidsregningen.» Ifølge hans beregning ville de 2300 dagene altså faktisk avsluttes ved utgangen av 1843, regnet i fulle jødiske år fra den kristne tidsregningen – altså egentlig 1844.

GSAM 88.1I Midnight Cry av 21. september 1843 finnes en uttalelse om en mottatt bok med tittelen «A Voice to Britain and America, in a Scriptural statement of the second advent of our Lord and Saviour, which we daily pray for, saying, ‘Thy kingdom come, thy will be done in earth as it is in heaven,’²⁵ av kaptein A. Landers fra Liverpool, utgitt av S. Kent and Co., 1839.»

GSAM 88.2«Han gir, i likhet med de andre, en beregning av tidspunktet, og angir slutten på de to tusen tre hundre dagene som 1847 år fra Kristi faktiske fødsel.» Det ville være vårt år 1844, siden han ble født fire år før den alminnelige tidsregningen.²⁶

GSAM 88Leonard Heinrich Kelber

GSAM 88.3I Review and Herald fra 17. mai 1892 finnes en artikkel av pastor L. R. Conradi fra Hamburg i Tyskland, der han sier:—

GSAM 88.4«De fleste av våre lesere har kanskje hørt om den berømte lutherske prelaten Bengel, som i forrige århundre [ifølge Schaff døde Bengel i 1751] fastsatte tidspunktet for vår Herres gjenkomst til året 1836, idet hans beregninger var basert på tallet 666 i Åpenbaringen. Men lenge før denne tiden var omme, begynte en annen mann å skrive, en rektor ved navn Leonard Heinrich Kelber. Hans første pamflett kom ut i 1824, med tittelen ‘Enden er nær’, og inneholdt en utlegning av Matteus 24 og 25. Den ble trykt i Bayern. Men i 1835 kom en større pamflett med samme tittel ut i Stuttgart, på 126 sider. Denne vil være av spesiell interesse, og for å gi våre lesere et bedre inntrykk, legger jeg ved en oversettelse av tittelsiden: ‘Enden kommer, bevist på en grundig og overbevisende måte ut fra Guds ord og de siste hendelsene; noe som fullstendig avkrefter alle fordommer mot å vente på vår Herres gjenkomst eller å beregne tidspunktet; og som tydelig viser hvordan prelaten Bengel tok feil med syv år når det gjelder det store, avgjørende året; for ikke 1836, men året 1843 er sluttpunktet, da den store kampen mellom lys og mørke vil være over, og vår Herre Jesu lenge etterlengtede fredsregjering vil begynne på jorden.’

GSAM 89.1«En andre utgave kom ut i 1841, også i Stuttgart, og så vidt jeg vet, en til i Sachsen. Som tittelsiden viser, tar pamfletten, etter å ha imøtegått de vanlige fordommer, på en klar og eksplisitt måte opp den eksisterende sammenhengen mellom de 2300 dagene i Daniel 8 og de sytti ukene i Daniel 9, og knytter dem til året 1843 (jødisk 1843 – vårt 1844). I resten av boken viser han deretter ved hjelp av tidens tegn at denne hendelsen må være nær.

GSAM 89.2«Det faktum at det kom ut flere utgaver, vitner i seg selv om den interessen den vakte. Bror Schäche, som nå bor i Australia, så en annonse for den, til og med i den fjerne provinsen Schlesien, og etter å ha bestilt den, leste han den med stor interesse bak låste dører. I boken finnes det ikke noe spor av at forfatteren hadde noen kunnskap om noen lignende bevegelse i verden, og likevel kom han gjennom Guds Ånd til de samme konklusjonene.

GSAM 89.3«I 1842 skrev han en enda større pamflett på 286 sider, også i Stuttgart, med tittelen ‘Grunnleggende og bibelske tanker om verdens skapelse og varighet; eller et grundig svar på spørsmålet: Hvorfor Gud har skapt verden på seks påfølgende dager – vår Herres nært forestående dom over Antikrist – de store og gledelige begivenhetene i året 1843.’»

GSAM 89«Ben Ezra» (Lacunza)

GSAM 89.4Omkring år 1812 utga Lacunza i Spania en bok med tittelen The Coming of Messiah in Majesty and Glory. Forfatteren tok det anonyme forfatternavnet «Ben Ezra» og antas å ha vært en omvendt jøde. Edward Irving fra England oversatte den ovennevnte boken til engelsk etter at han hadde påbegynt sitt arbeid om gjenkomsten. Dermed ble historien fortalt på minst to språk.

GSAM 89.5Det er virkelig interessant, etter at årene har gått, å samle konklusjonene fra de ulike forskerne som, fra begynnelsen av forrige århundre og frem til 1840, beregnet perioden på 2300 dager og plasserte de sytti ukene som den første delen av denne perioden, og deretter å oppdage at de alle er enige om at perioden tok slutt i 1844.

GSAM 901844 – den sanne sluttdatoen for de 2300 dagene

GSAM 90.1Spørsmålet kan oppstå: Kan vi være sikre på at 1844 er det sanne sluttpunktet for de 2300 dagene? Ja! For like sikkert som en falsk oppfyllelse av en profeti ikke kan inntreffe på riktig tidspunkt for den sanne oppfyllelsen, like sikkert må vi komme til den konklusjonen at året 1844 er det riktige sluttpunktet for de 2300 dagene. Gud, som forseglet denne kunnskapen frem til 1798 og lovet at lyset da skulle skinne frem, ledet ved sin ufeilbare Ånd dem som oppriktig søkte ham for å få en riktig forståelse av tiden. Hans tid var kommet for at «kunnskapen» om dette emnet skulle «økes», og han ga det sanne lyset.

GSAM 90.2Når vi har funnet sluttpunktet for den tiden som ble brakt til folks forståelse i «endens tid», er det på sin plass å undersøke betydningen av denne oppdagelsen. Vi ser at i denne perioden, ved avslutningen av evangeliearbeidet, skal det forkynnes en bestemt tid for dommens samling. «Og jeg så», sier Johannes, «en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!»²⁷ Bokstavelige engler forkynner ikke evangeliet til mennesker. Mennesket er det redskapet som Herren selv har utvalgt til å forkynne sitt evangelium til verdens ende.²⁸ Denne engelen er altså et symbol på et evangelisk budskap som kunngjør at tiden er kommet for at dommen skal «begynne med Guds hus».²⁹ Et slikt budskap kunne ikke hentes fra Skriften før den tiden som fører til dommen, ble oppdaget i Skriften. Perioden på 2300 dager strekker seg, som allerede antydet, frem til den rettslige forundersøkelsen over Guds folk.

GSAM 91Soningsdagen – en tid for dom

GSAM 91.1Soningsdagen, renselsen av den jordiske helligdom, ble og blir fortsatt av jødene oppfattet som en dommedag. Og selv nå, i deres spredte tilstand, selv om de ikke kan utøve hele den gamle tids gudstjeneste som var knyttet til denne høytidelige dagen, blir den feiret som en dommedag. Som bevis på dette vil vi først sitere fra en jødisk avis utgitt i San Francisco, California, kalt The Jewish Exponent, talerøret for de ortodokse jødene vest for Rocky Mountains. I utgaven fra september 1892 sto det en kunngjøring om at før neste nummer kom ut, ville den syvende måneden og soningsdagen inntreffe. De kaller den syvende måneden Tishree, og den sjette Ellul; så avisen skrev: «Ellul-måneden er her, og de advarende tonene fra shofaren [trompeten som skulle blåses fra den første til den tiende dagen i den syvende måneden, Salme 81:3, 4] skal høres hver morgen i de ortodokse synagogene, som en oppfordring til å forberede seg på minnedagen og den endelige dommen på Jom Kippur.» Siden de var ved slutten av Ellul, den sjette måneden, og Tishree, den syvende måneden, var i ferd med å begynne, ville de hver morgen i ti dager høre trompeten kunngjøre årets endelige dom i dette forbilledlige systemet.

GSAM 91Vitnesbyrd fra en jødisk rabbiner

GSAM 91.2Igjen, i år 1902, sa rabbiner Isidore Myers, fra en stor jødisk menighet i San Francisco, California, da han kunngjorde soningsdagen: «Når israelitten krysser tidens terskel fra ett år til et annet, blir han på en påtrengende måte minnet om skapelsen og Skaperens universelle herredømme, og han blir oppfordret til å feire, med trompetstøt, så å si årsdagen for tidens fødsel og kroningen av den store Kongen. Han blir også kalt frem av lyden fra den samme trompeten, eller shofaren, til å granske sine handlinger fra det forgangne året i tilbakeblikk, mens han skjelvende står foran det allseende øyet til den evige rettferdigheten, som sitter på dommens trone.»

GSAM 92.1Siden helligdommen i den jødiske tempeltjenesten ble renset én gang i året, må det ha vært åpenbart for Daniel at denne renselsen av helligdommen ved slutten av de to tusen tre hundre dagene måtte ha sammenheng med noe annet enn den årlige forbilledlige tjenesten. Herren hadde allerede instruert sitt folk om at når man bruker symboler i profetier, skal den angitte tiden regnes som «et år for hver dag».³⁰ Så denne perioden på 2300 dager, som vi har sett, tilsvarer avslutningen på Kristi virke som øversteprest i den himmelske helligdom – den rettslige forundersøkelsen over dem hvis saker, gjennom bekjennelse, er blitt brakt inn i den himmelske helligdom.

GSAM 92Dommens budskap som skulle komme i 1844

GSAM 92.2Da tidspunktet for når dommen over de hellige skulle begynne var blitt oppdaget, ble veien åpnet slik at budskapet, i henhold til Herrens rekkefølge av hendelser som angitt i profetien, kunne forkynnes: «Timen for hans dom er kommet.» Legg merke til at det ikke står at budskapet skulle forkynnes umiddelbart etter at dette tidspunktet var blitt oppdaget, men at lyset som tidligere var «forseglet», skulle bli gjort klart. Vi ser tydelig at dette ble oppfylt. I de påfølgende kapitlene vil det fremgå at Herren like klart angav tidspunktet da adventbudskapet skulle forkynnes, og like bokstavelig ble forkynnelsen gitt til verden.