Kapittel 23 — Helseinstitusjoner

GSAM 358.1«DU elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.»¹

GSAM 358.2På sabbat 6. juni 1863 deltok pastor White og hans kone på et teltmøte arrangert av pastorene Cornell og Lawrence i Otsego, Michigan. Der fikk fru White et syn som åpnet hennes øyne for temaet helsereformen. Fra den tiden ble det publisert artikler om helse og sunn livsstil i Review, og hun begynte å skrive ned det som var blitt åpenbart for henne om helse. Noe av dette ble publisert i Testimony No. 11 og i et verk med tittelen How to Live.

GSAM 358.3Temaet om en sunn livsstil og dens rette sammenheng med fysisk, mental og åndelig utvikling ble fremhevet for folket. I Review av 25. oktober 1864 kom pastor J. N. Andrews med følgende viktige forslag om temaet:—

GSAM 358J. N. Andrews om en sunn livsstil

GSAM 358.4«Å avstå fra all skadelig mat og å leve et liv i måtehold under innflytelse av god veiledning og samvittighet overfor Gud, er blant de tingene som er mest avgjørende for god helse. Våre kropper er Den Hellige Ånds templer. For at vi virkelig skal kunne ære ham i våre kropper så vel som i våre ånder, hvor nødvendig er det da ikke at vi besitter alle kreftene i vårt fysiske vesen i full styrke! Takk Gud for at dette temaet nå blir lagt særlig vekt på blant vårt folk. Helse og styrke er blant de tingene som er mest verdifulle for oss, og av største betydning for dem som skal være vitner til de store begivenhetene i trengselstiden.»

GSAM 359.1Temaet bibelsk hygiene og kristent måtehold ble fremmet, ikke bare gjennom spaltene i Review, men også av våre predikanter.

GSAM 359.2På Generalkonferansen 20. mai 1866 ble følgende instruksjon gitt gjennom fru White (den samme finnes i Testimony No. 11):—

GSAM 359En helseinstitusjon skal opprettes

GSAM 359.3«Det ble vist meg at vi bør opprette et hjem for de lidende og for dem som ønsker å lære hvordan de skal ta vare på kroppen sin for å forebygge sykdom....

GSAM 359.4«Når ikke-troende søker tilflukt til en institusjon som er viet til vellykket behandling av sykdom og som ledes av leger som holder sabbat, vil de komme direkte under sannhetens innflytelse. Ved å bli kjent med vårt folk og vår sanne tro, vil deres fordommer bli overvunnet, og de vil få et positivt inntrykk. Ved på denne måten å bli satt under sannhetens innflytelse, vil noen ikke bare oppnå lindring fra kroppslige svakheter, men også finne helbredende balsam for sine syndesyke sjeler.

GSAM 359Forutsigelse av resultater

GSAM 359.5«Når helsen til de syke forbedres under fornuftig behandling, og de begynner å nyte livet, får de tillit til dem som har bidratt til at de har gjenvunnet helsen. Deres hjerter fylles av takknemlighet, og sannhetens gode frø vil lettere finne fotfeste der, og i noen tilfeller vil det bli næret, spire og bære frukt til Guds ære. Én slik dyrebar sjel som blir frelst, vil være mer verdt enn alle midlene som trengs for å etablere en slik institusjon....

GSAM 359.6«Noen som reiser herfra helbredet eller med stor bedring, vil være med på å spre vår tro til nye steder og heve sannhetens banner der det ville vært umulig å få tilgang, hadde ikke fordommer først blitt fjernet fra folks sinn ved at de oppholdt seg blant vårt folk med det formål å gjenvinne helsen.»

GSAM 360.1Det ble vedtatt med enstemmig vedtak av vårt forsamlede folk at det så snart som praktisk mulig skulle åpnes en helseinstitusjon i eller i nærheten av Battle Creek, og at den skulle stå under medisinsk ledelse av dr. H. S. Lay, som i tillegg til sin tidligere medisinske utdannelse hadde tilbrakt over et år ved et vannkursted i øst for å lære seg de hydropatiske metodene for behandling av sykdom.

GSAM 360Tomt til et sanatorium kjøpt

GSAM 360.2Å opprette en slik institusjon på den tiden virket som et stort foretak; og hadde det ikke vært for dette oppmuntrende vitnesbyrdet om resultatet, ville det ha oppstått en viss forsinkelse i igangsettingen av arbeidet. I stedet for forsinkelse gikk det imidlertid bare noen få dager etter konferansens avslutning før dommer Graves’ romslige bolig, med åtte acre land, som utgjorde hans vakre bosted i West Battle Creek, ble kjøpt. I tilknytning til denne bygningen ble det umiddelbart oppført et toetasjes tilbygg som skulle tjene som badeavdelinger. I disse bygningene ble Helsereforminstituttet åpnet.

GSAM 360.3I utgaven av Review fra 19. juni 1866 ble den første generelle oppfordringen til å tegne aksjer i institusjonen fremsatt. I samme utgave av avisen ble det opplyst at menighetene i Battle Creek, Michigan, og Olcott, New York, allerede hadde tegnet aksjer for et beløp på 2 625 dollar, eller 105 aksjer à 25 dollar hver. Siden det ikke fantes noen lov i delstaten Michigan som gjorde det mulig å danne et selskap for drift av helseinstitusjoner, ble eiendommen forvaltet i et forvaltningsforhold en stund, inntil selskapsstiftelsen kunne gjennomføres.

GSAM 360Et helsetidsskrift ble startet

GSAM 360.4Den 1. august begynte ledelsen også å gi ut et månedlig helsetidsskrift, på seksten sider med omslag, i magasinform. Dette fikk navnet Health Reformer. Dette tidsskriftet utgis fortsatt, under navnet Good Health, og er i dag verdens ledende helsemagasin. Dette tidsskriftet omhandlet ikke bare helse- og avholdsprinsipper, men var også et middel til å markedsføre helseinstitusjonen, som ble offisielt åpnet for pasienter og beboere den 5. september 1866. Så her var institusjonen, kjøpt, utstyrt og i drift mindre enn fire måneder etter at saken først ble nevnt for vårt folk; og det ble tegnet aksjer for en sum på 11 000 dollar, hvorav en stor andel allerede var innbetalt.

GSAM 361Et medisinsk aksjeselskap ble stiftet

GSAM 361.1I løpet av vinteren 1866–67 ble det vedtatt en lov av delstatsforsamlingen i Michigan som gjorde det mulig å danne et selskap for å forvalte helseinstitusjonen. 17. mai 1867 ble dette skrittet tatt, vedtekter ble vedtatt, og eiendommen og annen eiendom ble overført til behørig valgte styremedlemmer. Det totale beløpet for tegnede aksjer frem til den datoen var 26 100 dollar, hvorav 18 264,87 dollar var innbetalt. Institusjonen hadde et kompetent korps av leger og hjelpepersonell, og bygningene var nesten fulle av pasienter, hvorav flere allerede hadde omfavnet vår tro etter å ha lært om oss som folk og om sannheten etter at de kom til institusjonen.

GSAM 361Helsefremmende påkledning

GSAM 361.2I alle tider og i alle land er det naturlige hjertet mottakelig for påvirkning fra verden, med dens livsstolthet, dens dårskap og moter. Året 1863, i vårt eget land, da spørsmålet om helse og klesdrakt ble åpenbart for fru White, var intet unntak, slik det fremgår av damenes besettelse av å følge den rådende moten med å bære krinoliner, hvis størrelse fikk mange av dem til å se ut som om de gikk rundt i en opp-ned-vendt ballong. Omtrent samtidig ble to andre ytterligheter innen klesdrakt introdusert, noe som vakte mye diskusjon. En kort omtale av disse vil kanskje forberede leseren på å bedre forstå et vitnesbyrd gitt av fru White om temaet klesdrakt, som finnes i Testimony for the Church, No. 10.

GSAM 362Ekstreme klestrender fordømt

GSAM 362.1Den første ytterligheten besto i å bære kjoler med et slep eller en hale, som var fra ti tommer til en halv yard eller mer i lengde, avhengig av bærerens smak. Disse fikk ofte slepe på bakken, og ble av herrene kalt «gatefeiere». Den andre ytterligheten var nøyaktig det motsatte, og var i en stil som lignet så mye som mulig på den som mennene gikk med. Denne moten ble tatt i bruk av de som fulgte i frøken Bloomers fotspor, og ble derfor kalt «bloomer-kjolen». Til slutt ble navnet endret til «American Costume». Talsmenn for denne drakten arrangerte konferanser her og der, og mange av våre søstre var positive til å ta den i bruk. Noen gikk faktisk med den.

GSAM 362Et vitnesbyrd om klesproblematikken

GSAM 362.2Når det gjelder det som ble vist fru White om klesproblematikken, vil jeg sitere noen avsnitt fra Testimony No. 11:—

GSAM 362.3«Guds trofaste folk er verdens lys og jordens salt, og de bør alltid huske at deres innflytelse er av stor verdi. Skulle de bytte ut den ekstremt lange kjolen med den ekstremt korte, ville de i stor grad ødelegge sin innflytelse. De vantro, som det er deres plikt å hjelpe og forsøke å føre til Guds Lam, ville føle avsky. Det kan gjøres mange forbedringer i kvinners klesdrakt med tanke på helsen uten å gjøre en så stor forandring at det vekker avsky hos betrakteren.

GSAM 362Reformkjolen

GSAM 362.4«Figuren bør ikke strammes inn i det hele tatt med korsetter og hvalbein. Kjolen bør være helt løs, slik at lungene og hjertet kan fungere sunt. Kjolen bør nå noe under toppen av støvelen, men bør være kort nok til å unngå skitt fra fortauet og gaten, uten at den må løftes opp med hånden. En enda kortere kjole enn dette ville være passende, praktisk og sunt for kvinner når de utfører husarbeid, og spesielt for dem som er nødt til å utføre mer eller mindre utendørs arbeid.

GSAM 363Kroppen skal være jevnt kledd

GSAM 363.1«Uansett kjolens lengde bør kvinnene ha like grundig kledde lemmer som mennene. Dette kan oppnås ved å bruke fôrede bukser, samlet i et bånd og festet rundt ankelen, eller laget vide og avsmalnende nederst; og disse bør være lange nok til å nå helt ned til skoen. Lemmer og ankler som er kledd på denne måten, er beskyttet mot luftstrømmer. Hvis føttene og lemmene holdes komfortable med varme klær, vil sirkulasjonen bli jevn, og blodet vil forbli rent og sunt, fordi det ikke blir avkjølt eller hindret i sin naturlige ferd gjennom kroppen.»

GSAM 363.2Lengden på denne kjolen ble fremstilt som en prisverdig mellomting mellom kjolen med slep og den amerikanske drakten. Det ble ikke sagt at noen måtte ta den på seg, men at de ikke måtte handle på en måte som ville svekke deres innflytelse og vekke avsky hos dem de skulle hjelpe. Det ble ikke sagt at de måtte kle anklene på den måten som er beskrevet her, men at det kunne gjøres på den måten. Hvis det samme målet oppnås på en annen måte, for eksempel med lange underdrakter og strikkede leggings, ville det være i fullstendig harmoni med dette vitnesbyrdet.

GSAM 363Fem punkter som er avgjørende for sunn påkledning

GSAM 363.3Man vil legge merke til at i den anbefalte klesstilen er det fem punkter som er avgjørende for sunn påkledning, nemlig:—

GSAM 363.41. Å avstå fra korsetter og all innsnevring av midjen.

GSAM 363.52. Unngå alle bånd på armer eller lemmer som hindrer fri blodsirkulasjon.

GSAM 364.13. Å kle alle deler av kroppen likt, spesielt føttene og anklene.

GSAM 364.24. Skjørtene skal henge fra skuldrene, og må under ingen omstendigheter henge på hoftene med bånd.

GSAM 364.35. Kjolens lengde.

GSAM 364.4De fire første punktene støttes nå av alle kunnskapsrike leger, og når det gjelder det femte, er både slepet og den ekstremt korte kjolen nå forlatt.

GSAM 364Fru Jenness-Miller om klesdrakt

GSAM 364.5I løpet av året 1890 anbefalte fru Jenness-Miller fra New York i datidens mest vitenskapelige tidsskrift om hygienisk klesdrakt at kvinner skulle forkorte kjolene sine litt etter litt, for ikke å gjøre en for brå endring, inntil de nådde omtrent toppen av en damestøvel – akkurat den lengden som Testimony No. 11 anbefalte.

GSAM 364Dr. Tralls støtte

GSAM 364.6I 1868 ble det avtalt at dr. R. T. Trall fra Den hygieoterapeutiske høyskolen i Florence Heights, New Jersey, skulle holde et ukeslangt foredragskurs for våre predikanter i Battle Creek, Michigan, i slutten av mai. Under kurset var legen gjest hos pastor White. Fru White deltok ikke på forelesningene, men siden legen daglig kjørte ut i vognen sammen med pastor White og hans kone samt pastor J. N. Andrews, var det underforstått at han skulle lytte til hennes synspunkter om hygiene, sykdom og dens årsaker, virkningen av medisiner osv. Hun fortalte ganske enkelt det som var blitt vist henne i syn, uten imidlertid å oppgi kilden til hvor hun hentet sin kunnskap fra. Legen uttalte at medisinsk vitenskap var i samklang med de ideene hun ga uttrykk for. Pastor Andrews fortalte meg at da samtalen den andre dagen var over, spurte legen fru White hvor hun hadde tatt sin medisinske utdannelse. Han ble overrasket da han fikk vite at hun aldri hadde studert disse tingene, men at hun ga ham resultatet av det som var blitt vist henne i Otsego, Michigan, 6. juni 1863. Han forsikret henne om at hennes ideer alle var i strengeste samklang med fysiologi og hygiene, og at hun på mange av temaene gikk dypere inn i saken enn han noensinne hadde gjort. Etter omtrent fem dager med slike kjøreturer og samtaler ønsket legen å vite av pastor White hvorfor han var blitt invitert til å forlate høyskolen sin for å holde foredrag for predikantene i Battle Creek. Han sa: «Fru White er like godt rustet til å gi dem den nødvendige opplæringen i hygiene som jeg er.»

GSAM 365Medisinsk vitenskap gir sin tilslutning

GSAM 365.1Hennes tallrike skrifter om de ulike grenene av praktisk hygiene har i mange år vært tilgjengelige for allmennheten, og mange av dem er nå samlet i et bind med tittelen Christian Temperance and Bible Hygiene. Noen av de best utdannede legene har, etter en nøye gjennomgang av disse skriftene, erklært at medisinsk vitenskap er i full overensstemmelse med dem. For henne er de ikke resultatet av studier, men ganske enkelt nedskrivningen av det Herren har åpenbart for henne i syner.

GSAM 365Dr. Kelloggs vitnesbyrd

GSAM 365.2Som et vitnesbyrd om hvordan den medisinske vitenskapens forskning stemmer overens med det som ble åpenbart i et syn for fru White i 1863, vil jeg sitere fra forordet til Christian Temperance, skrevet av J. H. Kellogg, M.D., som står i spissen for det verdensberømte sanatoriet i Battle Creek, Michigan. Han sier:—

GSAM 365.3«1. Da de nevnte skriftene først kom ut, ble helseemnet nesten fullstendig ignorert, ikke bare av de menneskene de var rettet mot, men av verden for øvrig.

GSAM 365.4«2. De få talsmennene for nødvendigheten av en reform av fysiske vaner, spredte i forbindelse med forsvaret av ekte reformatoriske prinsipper de mest åpenbare og, i noen tilfeller, motbydelige feil.

GSAM 366.1«3. Ingen steder og av ingen ble det presentert et systematisk og harmonisk sett av hygieniske sannheter, fri for åpenbare feil og i samsvar med Bibelen og prinsippene i den kristne religionen.

GSAM 366.2«Under disse omstendighetene kom de nevnte skriftene ut. Prinsippene som ble undervist, ble ikke fremmet med vitenskapelig autoritet, men ble presentert på en enkel og rettfrem måte av en som ikke gir seg ut for å ha vitenskapelig kunnskap, men hevder å skrive ved hjelp av og med autoritet fra guddommelig opplysning.

GSAM 366Prinsippene har bestått prøven

GSAM 366.3«Hvordan har prinsippene, som ble presentert under så særegne omstendigheter og med så bemerkelsesverdige påstander, bestått tidens og erfaringens prøve? er et spørsmål som med rette kan stilles. Svaret finnes i fakta som lar seg verifisere på det mest omfattende vis.... Prinsippene som for et kvart århundre siden enten ble fullstendig ignorert eller gjort til gjenstand for latterliggjøring, har stille og rolig vunnet seg inn i offentlighetens tillit og aktelse, til det punktet at verden nesten har glemt at de ikke alltid har vært akseptert på denne måten. Nye vitenskapelige oppdagelser og nye tolkninger av gamle fakta har kontinuerlig tilført bekreftende bevis, slik at hvert eneste av prinsippene som ble fremmet for mer enn et kvart århundre siden, i dag er underbygget på den sterkest mulige måten av vitenskapelige bevis.

GSAM 366Bevis for synenes guddommelige opprinnelse

GSAM 366.4«Det må uten tvil betraktes som noe bemerkelsesverdig, og som et umiskjennelig bevis på guddommelig innsikt og veiledning, at midt blant forvirrende og motstridende læresetninger – som påberoper seg vitenskapens og erfaringens autoritet, men som er forvrengt av ekstreme forestillinger og gjort uvirksomme for det gode på grunn av den store blandingen av feil – må det innrømmes å være noe ekstraordinært at en person som ikke gjør krav på vitenskapelig kunnskap eller lærdom, har vært i stand til å organisere, ut fra den forvirrende og feil-befengte mengden av ideer fremført av noen få forfattere og tenkere om helseemner, et sett med hygieniske prinsipper som er så harmoniske, så konsistente og så ekte at diskusjonene, undersøkelsene, oppdagelsene og erfaringene fra et kvart århundre ikke har ført til at et eneste prinsipp er blitt omstøtt, men bare har tjent til å befeste de læresetningene som er blitt undervist.» Datert «Battle Creek, Mich., 1890.»

GSAM 367Helseinstitusjonen utvidet

GSAM 367.1Under ledelse av J. H. Kellogg, M.D., som ble tilknyttet institusjonen som overlege i 1876, viste det seg at etterspørselen etter behandling var så stor at det våren 1877 måtte skaffes mer plass. Institusjonens navn ble i 1876 endret fra Helsereforminstituttet til Det medisinske og kirurgiske sanatoriet, og i 1878 ble en ny hovedbygning reist.

GSAM 367.2Denne bygningen var 136 x 46 fot stor, med fire etasjer over kjelleren. Den ble oppvarmet med damp overalt og opplyst med gass. Kort tid etter åpningen var den nesten full av pasienter og gjester.

GSAM 367.3Frem til da hadde det som ble forutsagt i 1866 gjennom fru Whites vitnesbyrd om institusjonen, blitt oppfylt på en svært slående måte. Mange hadde allerede tatt imot lyset fra den nåværende sannheten, og deres oppmerksomhet var først blitt rettet mot dette folket ved at de kom til institusjonen i jakten på helse.

GSAM 367Det landlige kurstedet

GSAM 367.4I Signs of the Times, 22. november 1877, kunngjorde M. G. Kellogg, M.D., halvbror til J. H. Kellogg, at han hadde sikret seg et område på siden av Howell Mountain, to og en halv engelske mil nordøst for St. Helena i Napa County, California, og at han var i ferd med å oppføre en bygning som skulle kalles «Det landlige kurstedet», beliggende ved siden av Crystal Springs. I løpet av vinteren 1877–78 ble bygningen reist, og den ble åpnet for behandling av pasienter i begynnelsen av 1878. Dette kurstedet har, i likhet med moderinstitusjonen, sanatoriet i Battle Creek, ikke bare vokst i størrelse, men har også vært et sted hvor svært mange har blitt kjent med og tatt imot budskapet.

GSAM 368Pacific Health Journal

GSAM 368.1Sommeren 1885 var en ganske begivenhetsrik periode med fremgang for Den tredje engels budskap. Den 1. mai ble Det landlige kurstedet i St. Helena satt under medisinsk ledelse av en fullt utdannet lege. I juni ble den tomånedlige utgivelsen av Pacific Health Journal and Temperance Advocate påbegynt, et 24-siders magasin under redaksjonell ledelse av pastor J. H. Waggoner. Gjennom disse tiltakene fikk helseinstitusjonen nytt liv, og i stedet for å gå med tap, som i tidligere år, begynte den år for år å vise et nettooverskudd på mellom 2 000 og 4 000 dollar per år, helt frem til regnskapsåret som ble avsluttet i april 1891, da den viste et nettooverskudd på over 12 000 dollar.

GSAM 368.2På møtet i Rural Health Retreat Association i St. Helena i 1887 ble følgende uttalelse gitt med henvisning til institusjonens økonomi: 1. mai 1885 var institusjonens nettoverdi bare 5 322,76 dollar, eller 2 547,24 dollar mindre enn alle aksjene som var utstedt frem til den datoen. Med andre ord hadde institusjonen brukt opp hele overskuddet og 2 547,24 dollar av aksjekapitalen. 1. april 1887 var institusjonens verdi etter fradrag for all gjeld 21 372,64 dollar, noe som utgjorde en gevinst på 16 049,88 dollar i løpet av tjuetre måneder. Av dette beløpet var det tegnet aksjer for 5 280 dollar, og institusjonen hadde mottatt donasjoner på 2 497,60 dollar; driften av institusjonen hadde dermed gitt en netto gevinst på 8 272,28 dollar. Omtrent på denne tiden ble Pacific Health Journal utgitt som et 32-siders månedsblad med omslag, og det viste seg å være til enda større nytte for å fremme institusjonens interesser og prinsipper.

GSAM 369Veldedighetsarbeid

GSAM 369.1I Medical Missionary fra januar 1891 sa dr. J. H. Kellogg følgende om Sanatoriet i Battle Creek:—

GSAM 369.2«Den veldedighetsbehandlingen som er gitt i løpet av det kvart århundret institusjonen har eksistert, utgjør betydelig mer enn 100 000 dollar, flere ganger mer enn den opprinnelig investerte kapitalen.

GSAM 369.3«I tillegg til det nevnte veldedighetsarbeidet har institusjonen sendt ut foredragsholdere, sykepleiere, instruktører ved kokkeskoler og andre personer som er utdannet til ulike former for misjonsarbeid.»

GSAM 369En bønn for de foreldreløse

GSAM 369.4På Generalkonferansen 8. mars 1891 fremførte dr. Kellogg en svært inderlig appell på vegne av de foreldreløse barna. Han sa: «Jeg er utnevnt til ‘delegat uten eget distrikt’, og jeg skal representere de som ikke er representert – de foreldreløse barna, som ikke har noen til å ta seg av dem.»

GSAM 369Fru Haskells gave på 30 000 dollar

GSAM 369.5I tidsskriftet Home Missionary fra januar 1892 ble det fremsatt en sterk appell om midler til å skaffe et hjem for de foreldreløse barna. I det tidsskriftet sto navnene på dem som hadde lovet å gi til hjemmet et beløp på 17 716 dollar – et for lite beløp, mente initiativtakerne til prosjektet, til et så stort foretak, og man fryktet derfor at gjennomføringen av arbeidet ville bli forsinket. Men Han som ser slutten fra begynnelsen, og som eier «dyrene på fjellene i tusentall», ordnet hendelsene slik at en velstående dame som ikke tilhørte vår tro, fru Caroline E. Haskell fra Chicago, enke etter herr Frederick Haskell, da hun hørte om dette planlagte veldedighetsarbeidet, umiddelbart stilte summen på 30 000 dollar til rådighet for byggekomiteen, med den enkle betingelsen at den skulle brukes i sin helhet til å bygge et barnehjem i henhold til de tidligere skisserte planene, at det skulle drives i en bred og liberal ånd, og at institusjonen skulle kalles Haskells minnehjem til minne om hennes avdøde ektemann.

GSAM 370.1Med disse midlene ble Medical Missionary and Benevolent Association i løpet av året i stand til å oppføre og åpne bygningen som et barnehjem. Bygningen ble innviet 25. januar 1894. Siden den gang har familien, bestående av foreldreløse barn, hjelpere og lærere, stort sett bestått av hundre personer.

GSAM 370James Whites minnehjem

GSAM 370.2I tillegg til å ta seg av og støtte disse foreldreløse barna, driver denne foreningen en annen veldedighetsinstitusjon, kalt James Whites minnehjem, hvor mer enn tjue eldre og hjemløse får omsorg og et behagelig opphold.

GSAM 370Medisinske misjonærer

GSAM 370.3Innenfor dette arbeidsfeltet ble det tatt et nytt offensivt skritt da opplæringen av medisinske misjonærer ble igangsatt. Som ros for denne innsatsen for menneskehetens fremgang skrev fru White fra Preston i Australia den 16. september 1892:—

GSAM 370.4«Jeg skulle ønske at det var hundre under utdanning der det nå er én. Slik burde det være. Både menn og kvinner kan være mer nyttige som medisinske misjonærer enn som misjonærer uten medisinsk utdannelse.»

GSAM 370.5Antallet som tar et forberedende kurs for å gå inn i et liv i tjeneste av denne art, har økt betydelig siden det ovenstående ble skrevet.

GSAM 370Veksten i helsearbeidet

GSAM 370.6I tidsskriftet Medical Missionary fra januar 1894 finnes en kort redegjørelse som fremhever interessante fakta om veksten i helsearbeidet. Den lyder som følger:

GSAM 371.1«Helsereforminstituttet ble stiftet i 1866.... Man kjøpte et beskjedent trehus, en privat bolig i et hyggelig og sunt område på de høyere delene av Battle Creek, en av de voksende byene i Michigan. To leger, to badebetjenter, én sykepleier (uten utdanning), tre eller fire hjelpere, én pasient, en rekke ulemper og en stor tro på institusjonens fremtid og de prinsippene den var grunnlagt på – dette var begynnelsen på det nåværende foretaket. Det ble kjent som Helsereforminstituttet.

GSAM 371.2«På tomten der den opprinnelige hytta sto, står det nå en bygning som er 312 fot lang og 100 fot dyp, seks etasjer høy, med plass til tre hundre gjester, utstyrt med alt moderne vitenskap kan tilby for pleie og helbredelse av de syke. Ti leger, hvorav de fleste er spesialister innen sine respektive fagområder, utgjør den medisinske staben. Sykepleiere og annet hjelpepersonell utgjør en familie på mer enn tre hundre, og institusjonens gjester kommer fra alle delstater i Unionen, samt mange fra andre land. Dørene står alltid åpne for misjonærer, både innenlandske og utenlandske, uansett tilhørighet, og familien er sjelden uten en eller flere av disse gjestene.

GSAM 371Sanatoriesykehuset

GSAM 371.3«Sykehuset ble oppført i 1888, en bygning på 100 x 60 fot, fem etasjer høy. Tre av de øverste etasjene i bygningen brukes til sanatoriets kirurgiske avdeling, pasientrom og avdelinger. Her finnes også kontorer for institusjonens veldedighetsarbeid. Tjue hytter, hvorav flere er oppvarmet med damp og opplyst med elektrisitet, akkurat som hovedbygningen, ligger samlet rundt den og er fylt med enten pasienter eller studenter. En skole for utdanning av medisinske misjonssykepleiere ble opprettet 1. juli 1884. I løpet av de første seks månedene ble 35 studenter innskrevet.»

GSAM 372Forutsigelse om arbeidere som drar ut

GSAM 372.1I en beskrivelse av helseinstitusjonen i St. Helena, California, sier fru White i et brev skrevet fra Tramelan i Sveits 6. februar 1887:—

GSAM 372.2«Gud har sagt at hvis mennene knyttet til denne institusjonen vandrer ydmykt og lydig og gjør Guds vilje, vil den leve og blomstre; og derfra vil misjonærer bli sendt ut for å gi andre en velsignelse med det lyset Gud har gitt dem. Disse vil i Jesu ånd rive ned avguder på høye steder; de vil avsløre overtro og plante sannhet, renhet og hellighet der det nå bare dyrkes villfarelse, selvnytelse, umådeholdenhet og urettferdighet.»

GSAM 372.3Vi siterer disse ordene, da de gjelder med like stor kraft for andre lignende institusjoner.

GSAM 372Løfte om suksess i helsearbeidet

GSAM 372.4I et spesielt vitnesbyrd gitt til menigheten i 1891 leser vi: «Guds velsignelse vil hvile over enhver innsats som gjøres for å vekke interesse for helsereformen; for det er behov for det overalt. Det må skje en vekkelse når det gjelder denne saken; for Gud har til hensikt å utrette mye gjennom dette virkemiddelet.»

GSAM 372Den amerikanske medisinske misjonshøyskolen

GSAM 372.5Trinn for trinn spredte kunnskapen om den fornuftige måten å behandle sykdom på seg, inntil det i juni 1895 oppstod et behov for å opprette en medisinsk utdanningsinstitusjon. For å imøtekomme dette behovet ble Den amerikanske medisinske misjonshøyskolen opprettet med det spesielle formålet å utdanne leger til å arbeide under Seventh-day Adventist Medical Missionary and Benevolent Association, både i hjemlandet og i utlandet. Innvielsesseremonien fant sted i Battle Creek 30. september 1895, og høyskolen åpnet dørene dagen etter, 1. oktober, med en klasse på førti studenter.

GSAM 372.6I høyskolens kunngjøring kan vi lese:

GSAM 372.6«Høyskolen er registrert i Chicago i henhold til lovene i delstaten Illinois. Studiet vil være like grundig som ved de beste medisinske høyskolene i USA. Undervisningen vil foregå delvis i Chicago og delvis i Battle Creek, Michigan.»

GSAM 373.1Når det gjelder de som forbereder seg på medisinsk misjonsarbeid, leser vi følgende i Medical Missionary fra august 1895:

GSAM 373.1«Klassen med sykepleiere som nå er under utdanning på sykepleierskolen ved Sanatoriet i Battle Creek, teller over 250; hver og en av disse som nå er kompetente til å delta i medisinsk misjonsarbeid, har fått tildelt en stilling. Det er behov for sykepleiere til Sørhavsøyene, India, Vestindia, Sør-Amerika, tjuefem eller tretti til de sørlige delstatene i USA, og til våre store byer.»

GSAM 373Veksten i det medisinske misjonsarbeidet

GSAM 373.2Ved avslutningsseremonien for sanatoriets klasse av misjonssykepleiere, som ble holdt i Tabernacle 5. november 1895, sa dr. Kellogg:—

GSAM 373.3«For et dusin år siden, ved en slik seremoni, ble to sykepleiere uteksaminert. I dag består korpset av mellom tre og fire hundre sykepleiere. Det er nitten leger ved sanatoriet, og tjueto ved lignende institusjoner som i større eller mindre grad er knyttet til sanatoriet og står under tilsyn av Medical Missionary and Benevolent Association. Femtitre av våre sykepleiere befinner seg i ulike land utenlands – i Sverige, Mexico, Gullkysten i Afrika, Australia, Sør-Afrika, Danmark, India, New Zealand, Samoa og Britisk Guyana. Det er nå sekstitre medisinstudenter under utdanning. Førtien av disse er her, mens tjueto studerer ved Universitetet i Michigan og andre skoler. I kveld uteksamineres tjueto sykepleiere her, som er fullt forberedt på å gå ut i tjeneste som godkjente sykepleiere.»

GSAM 373.4Når vi følger utviklingen av våre helseinstitusjoner frem til 1902, ser vi at Sanatoriet i Battle Creek, med sin medisinske høyskole og sin sykepleierskole, er den største institusjonen av sitt slag i verden som eies av syvendedags-adventistene.

GSAM 374Hovedbygningene brant ned

GSAM 374.1Natten til 18. februar 1902 ble den store hovedbygningen, med sitt fine utstyr, og det romslige sykehuset, fortært av ilden. Det befant seg fire hundre pasienter og gjester i bygningene på det tidspunktet, men takket være den heroiske innsatsen fra leger, sykepleiere og hjelpepersonell, og med Herrens spesielle beskyttelse, ble alle reddet ut av bygningene uten alvorlige skader.

GSAM 374Det nye sanatoriet

GSAM 374.2En annen bygning, større og mer solid enn den forrige, er blitt reist på tomten der de gamle bygningene sto. Grunnsteinen til den nåværende bygningen ble lagt 12. mai 1902, og bygningen ble innviet 31. mai 1903. Ledelsen ved institusjonen sier om det nye byggverket at «det er så solid og holdbart som en bygning kan bli når den er oppført av jern, stein, murstein og sement.

GSAM 374.3«Institusjonens utstyr er i alle henseender det mest moderne, komplette, hygieniske, praktiske og solide man kan få tak i; og man mener at Sanatoriet i Battle Creek, slik det nå står ferdig, tilbyr fasiliteter og bekvemmeligheter for syke som absolutt ikke overgås.

GSAM 374.4«Målet for institusjonens ledelse har vært å samle på ett sted og under gunstige forhold alle de nye metodene og hjelpemidlene for behandling av syke som er anerkjent innenfor den rasjonelle medisinen, og å anvende disse metodene på en samvittighetsfull og intelligent måte.»

GSAM 374Mange sanatorier skal etableres

GSAM 374.5Det lyset som er gitt til dette folket, er at Herren ønsker mange sanatorier av moderat størrelse, spredt over hele verden, fremfor å ha noen få gigantiske institusjoner. Vi er glade for å kunne konstatere at man har begynt å åpne små sanatorier i ulike deler av verden, særlig i løpet av det siste tiåret. I General Conference Year Book for 1904 finnes en liste over mer enn femti av disse mindre institusjonene.

GSAM 375Liste over sanatorier

GSAM 375.1Selv om det kan være interessant å redegjøre for omstendighetene som har ført til etableringen av disse, må vi, på grunn av begrenset plass, nøye oss med en liste over landene der de ligger, og antallet i hvert land. Vi finner 35 i USA; 3 i Storbritannia; 1 i Tyskland; 1 i Sveits; 1 i Danmark; 1 i Norge; 1 i Sverige; 1 i Sør-Afrika; 2 i Australia; 1 i New Zealand; 1 på øya Samoa; 1 i Mexico; 1 i India; 1 i Japan.

GSAM 375Liste over behandlingsrom

GSAM 375.2I tillegg til disse sanatoriene finnes det tjueto behandlingsrom, hvorav sytten ligger i USA; ett i Jaffa, ett i Jerusalem, Palestina; ett i Guadalajara, Mexico; ett i Kimberley, Sør-Afrika; og ett i Rockhampton, Australia. I tillegg til disse finnes det tjueseks vegetariske restauranter hvor folk kan få ren, hygienisk mat, og også motta mer eller mindre veiledning om den riktige livsstilen.

GSAM 375.3Disse statistikkene om fremgangen for prinsippene for helsereformen viser hvordan Herren kan «utføre et stort verk gjennom dette virkemiddelet», slik det ble guddommelig forutsagt i 1866; og de viser også, som forutsagt i 1863, hvordan «prinsippene for helsereformen» kan spille en rolle i å «gjøre et folk rede for forvandlingen ved Herrens gjenkomst». Måtte disse helseinstitusjonene vokse hundrefold, og snart fullføre det de ble opprettet og utformet for.