Kapittel 27 — Andre vitnesbyrd bekreftet

GSAM 442.1Jehosafat sto opp og sa: «Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder.»¹

GSAM 442.2For mange år siden ble det gitt et vitnesbyrd gjennom profetiens gave om at før endetiden ville de trykte sidene med denne sannheten bli «spredt som høstløv.» Hvordan dette kunne skje uten at de som trodde på sannheten på en eller annen måte var organisert eller mobilisert til å utføre arbeidet, var spørsmålet som oppstod i tankene til mange. I Guds forsyn oppnås ofte store resultater fra de mest ydmyke begynnelser; slik var det også med utviklingen av et arbeidssystem som oppstod blant oss.

GSAM 442Traktat- og misjonsforeningen

GSAM 442.3Omkring år 1870 ble ideen om en traktat- og misjonsforening først foreslått av noen få hengivne søstre i South Lancaster, Massachusetts. Disse søstrene prøvde en stund å sende våre kirkeblader og traktater i posten til ulike personer utenfor vår tro, for deretter å skrive brev til dem. Dette førte til at flere personer tok imot sannheten, noe som fikk pastor S. N. Haskell til å stille seg spørsmålet: «Hvorfor kan ikke hele vårt folk engasjere seg i det noen få søstre har gjort?» Spesielt i løpet av året 1871 ble dette temaet mer eller mindre tatt opp i spaltene i Review. På den ekstraordinære sesjonen av Generalkonferansen 29. desember 1871, der pastor Haskell var til stede og redegjorde for den praktiske nytten av bevegelsen, ble det vedtatt en resolusjon som anbefalte opprettelsen av traktatforeninger. Pastorene S. N. Haskell, W. H. Littlejohn, J. N. Andrews, J. H. Waggoner og I. D. Van Horn ble utnevnt til et utvalg for å utarbeide planer for dannelsen av slike foreninger.

GSAM 443.1Denne bevegelsen innledet en ny æra i utførelsen av budskapets arbeid. Hittil hadde forkynnelsen av sannheten nesten utelukkende vært begrenset til innsatsen fra den levende forkynneren. I flere år arbeidet pastor Haskell svært iherdig med å studere og innføre planer for å gjøre traktat- og misjonsforeningen til en suksess. Det er bare rettferdig å si at han virkelig var pioneren på dette området. Dette gjelder ikke bare de delstatlige traktat- og misjonsforeningene, men det var også han som i 1878 la frem planen for en generell traktatforening (senere kalt International Tract Society) for Generalkonferansen, som var samlet i Battle Creek. Denne foreningens arbeidsfelt er området utenfor våre konferanser, ikke bare i Amerika, men også i utlandet.

GSAM 443Dyktige sekretærer – Maria Huntley

GSAM 443.2Herren reiste i sitt forsyn opp dyktige sekretærer, som var til stor hjelp for pastor Haskell i denne bevegelsen. Søster Maria Huntley var en av dem som arbeidet ufortrødent, selv under (i senere år) store fysiske plager, og hun gikk bort på sin post for omtrent fjorten år siden. Gjennom hennes innsats ble mange av de nåværende mulighetene i utenlandske områder først oppdaget. Andre sekretærer har sluttet seg til det samme arbeidet, og etter hvert som arbeidsområdet har blitt utvidet, har det oppstått et behov for sekretærer som behersker ulike språk.

GSAM 444Virkningen på de lokale menighetene

GSAM 444.1Men det viktigste resultatet av etableringen av traktatforeningen blant oss har vært den innflytelsen den har utøvd når det gjelder å skape og styrke en misjonsånd blant de lokale menighetsorganisasjonene. Den har gitt hver og en en mulighet til å gjøre noe gjennom korrespondanse og utdeling av lesestoff, og til å føle inspirasjonen fra det direkte arbeidet for sjelenes frelse.

GSAM 444Vitnesbyrd om traktatvirksomheten

GSAM 444.2For å vise innholdet i den veiledningen som er gitt gjennom profetiens ånd om traktat- og misjonsarbeidet, siterer vi fra Testimonies Nos. 29 og 30:—

GSAM 444.3«Hvis det finnes en gjerning som er viktigere enn noen annen, så er det å bringe vår litteratur ut til menneskene for å få dem til å studere Den hellige skrift. Det misjonsarbeidet som består i å bringe vår litteratur inn i hjemmene, samtale med mennesker og be sammen med dem, er en god gjerning som vil dyktiggjøre menn og kvinner til å drive sjelesorg.

GSAM 444.4«Ikke enhver er skikket til denne gjerning. De som besitter det beste talent og den største dyktighet, og som vil oppta arbeidet på en forstandig og systematisk måte og utføre det med iherdig energi, er de som man bør velge. Det bør legges en meget grundig organisert plan, og denne bør nøye gjennomføres. Menighetene på ethvert sted bør føle den dypeste interesse for traktat- og misjonsarbeidet.»

GSAM 444.5«Traktat- og misjonsarbeidet er et godt verk. Det er Guds verk. Det bør på ingen måte nedvurderes; men det er en stadig fare for at det blir forvrengt fra sitt egentlige formål. Det trengs kolportører til å arbeide i misjonsfeltet. Personer som har et udannet vesen, er ikke skikket til denne gjerning. De som vil kunne ha framgang, er menn og kvinner som er i besittelse av takt, en god opptreden, hurtig omtanke og et skjønnsomt sinn, og som har forståelse av sjelers verdi.»

GSAM 445.1At våre menigheter og kolportører i løpet av tolv år har distribuert bøker, brosjyrer og traktater til en verdi av over 8 000 000 dollar, er et klart bevis på den praktiske verdien av arbeidet til Traktat- og misjonsforeningen.

GSAM 445Profeti kontra verdslig visdom

GSAM 445.2Det ble gitt et profetisk ord i forbindelse med arbeidet i Europa, som blir så bokstavelig oppfylt at det fortjener å bli nevnt her. Arbeidere og folk hevdet at arbeidet ikke kunne drives der, spesielt i Skandinavia, slik det gjøres i Amerika. Til deres overraskelse sa fru White at det ikke bare kunne gjennomføres med suksess, men at det kunne opprettholdes på samme måte som i Amerika, og at Herren hadde vist henne at hvis de tok seg sammen til å betale tienden, selv av de små inntektene de fikk, ville Gud velsigne dem langt utover deres forventninger. Hun fortalte dem også at kolportører kunne selge bøker ved subskripsjon i Skandinavia, og at det ville bli en suksess. Ledere for forlag i disse landene sa: «Det kan ikke gjøres;» de hadde «aldri solgt bøker på den måten.» Etterfølgende hendelser har vist at det Herrens engel åpenbarte for henne i denne saken, var langt overlegen den visdommen som de verdslige bokhandlerne og forleggerne besatt. Suksessen har fulgt kolportørarbeidet der helt fra begynnelsen av. Noen av dem som gikk så langt som å gi en tiendedel av sin knappe inntekt til saken, har blitt kolportører, og ikke bare forsørger de seg selv, men tjener mer enn noensinne før, og er dermed i stand til å betale en langt større tiende.

GSAM 445.3I 1895 solgte kolportørene bøker for mer enn 40 000 dollar, verk trykt i vårt forlag i Kristiania, Norge. Merk dette som enda en profeti som er gått i oppfyllelse, og det til tross for protester fra alle kanter, både i kirken og utenfor, om at det ikke kunne gjøres.

GSAM 445.4Når det gjelder arbeidet til traktatforeningene som ble opprettet fra 1871 og fremover, kan man trygt si at nesten like mange mennesker har blitt ført til sannheten gjennom innsatsen til disse arbeiderne som gjennom predikantenes personlige innsats. Gjennom dette organet blir budskapet spredt til alle nasjoner og språk på jorden.

GSAM 446Smykker og traktatvirksomheten

GSAM 446.1En interessant opplysning ble rapportert av Traktat- og misjonsforeningen i California i april 1873. Den gikk ut på at smykkene som frem til da var blitt donert til foreningen av dem som hadde tatt imot sannheten i den staten, var blitt smeltet ned, vurdert og solgt til den faktiske gull- og sølvverdien for en sum på 200 dollar; at disse midlene var blitt investert i traktater, brosjyrer og tidsskrifter som var blitt distribuert, og at foreningen allerede hadde konkret kunnskap om tjue personer som hadde blitt ført til å ta imot sannheten ved hjelp av litteratur kjøpt med inntektene fra smykkene. Blant dem som ble ført til kunnskap om sannheten gjennom lesing, var John I. Tay fra Oakland, California.

GSAM 446San Francisco – et misjonssted

GSAM 446.2I 1875 ble det gitt et viktig vitnesbyrd til menigheten i San Francisco, som vi nå vil rette oppmerksomheten mot fordi det har gått så slående i oppfyllelse. Denne menigheten hadde fra begynnelsen vært nødt til å leie lokaler til gudstjenester, og det til en betydelig kostnad og med en del ulemper, da det ikke var mulig å avholde en serie med møter der, fordi lokalene ofte var opptatt til andre formål.

GSAM 446.3Kveldene 14. og 20. april 1875 ble de ledende medlemmene i menigheten i San Francisco innkalt til møte i fru J. L. James’ hus i Fifth Street, nær Market Street, og der fortalte fru White oss hva hun hadde fått vist i et syn angående situasjonen, nemlig at San Francisco alltid ville være et misjonssted hvor arbeidet kunne videreføres, og at sjeler, dersom saken ble håndtert klokt, ville fortsette å ta imot sannheten. Hvis det ble reist et gudshus der folk kunne inviteres, og der arbeid kunne utføres, ville flere sjeler bli lagt til deres antall, som i sin tur ville bidra til å dekke utgiftene og nedbetale gjelden som måtte påløpe ved oppføringen av et forsamlingshus.

GSAM 447.1Fru White fortsatte med å si at hun hadde sett at når hun skulle understreke overfor menigheten i San Francisco hvor viktig det var å oppføre et gudshus, ville det for den fattige menigheten virke som et skritt i mørket; men hun ble bedt om å si at når de satte i gang, ville de se Guds forsyn åpne veien foran dem, skritt for skritt, og at venner ville dukke opp underveis, helt til gjelden til slutt ville være fullstendig innfridd.

GSAM 447.2Som en av de få som deltok i de allerede nevnte møtene, kan jeg si at tanken på at denne forsamlingen – som nesten uten unntak besto av de fattige i denne verden – skulle ta fatt på å oppføre et forsamlingshus på 35 x 80 fot, og det i en by hvor selv den laveste prisen for en tomt syntes å kreve en utgift på minst 6 000 dollar, virkelig så ut som «et skritt i mørket.» De ble bare overtalt til å ta dette skrittet på grunn av den fulle tilliten de hadde til at det vitnesbyrdet fru White hadde gitt dem, kom fra Herren og helt sikkert ville gå i oppfyllelse.

GSAM 447.3Etter å ha vært tilknyttet dette prosjektet mer eller mindre fra starten og frem til i dag, ønsker jeg her å fastslå at det ovennevnte vitnesbyrdet har gått i oppfyllelse i alle detaljer. Da vi begynte å lete etter tomter, lyktes vi i å skaffe en tomt verdt 6 000 dollar for 4 000 dollar. En søster sa at hun ville gi 1 000 dollar hvis hun kunne selge eiendommen sin. Hun overlot umiddelbart eiendommen til en eiendomsmegler, som fortalte henne at prisen var for lav. Innen to uker ble eiendommen hennes solgt for 1 000 dollar mer enn hun først hadde verdsatt den til, og hennes løfte ble innfridd. En annen, en fattig bror som ikke så hvordan kirken kunne bygges, men sa: «Hvis Herren sier at det må gjøres, vil han på en eller annen måte åpne veien», oppdaget til sin store overraskelse at boet etter en av hans slektninger var avregnet, og at han dermed var i besittelse av 20 000 dollar. Han ga 1 000 dollar til byggeprosjektet og kjøpte en tredjedel av kirkens tomt for å bygge en bolig til seg selv, og på den måten hjalp han menigheten på to måter.

GSAM 448En betydelig tjeneste for San Francisco

GSAM 448.1På denne måten kan vi nevne mange donasjoner og tjenester som komiteen mottok mens de fortsatte med oppføringen av bygningen. Det er nok å si at kirkebygningen ble reist til en kostnad, inkludert tomten, på rundt 14 000 dollar, hvorav over halvparten ble dekket av donasjoner før huset var ferdig. Laguna Street, der bygningen ble reist, var en del av byen hvor det manglet bygninger til skoleformål, og derfor leide skolestyret de nederste rommene for å drive skole der allerede før taket var på plass. En leie på 75 dollar per måned, som ble mottatt i nesten to år, dekket rentene og driftsutgiftene, slik at foreningen kunne bruke det den klarte å skaffe til å nedbetale den gjenværende gjelden.

GSAM 448En hydriatisk poliklinikk

GSAM 448.2I dag gjenstår en liten del av den gjelden som da ble pådratt, og i kjelleren til kirken finnes en fullt utstyrt hydriatisk poliklinikk, helt uten økonomiske vanskeligheter, av langt større verdi enn den gjenværende gjelden, som snart vil være et tilbakelagt kapittel.

GSAM 448.3Den delen av vitnesbyrdet som handler om sjeler som tar imot sannheten, har blitt oppfylt på en helt fantastisk måte. Ikke bare titalls, men hundrevis har mottatt sannhetens lys i den byen, og er nå spredt utover i ulike deler av verden. Fra tid til annen, når jeg besøker San Francisco, møter jeg alt fra to til ti personer som har tatt imot sannheten siden jeg sist møtte dem; og det er ennå ikke slutt.

GSAM 449Pastor Whites død

GSAM 449.1Omkring år 1880 ble fru White gjennom profetiens ånd bedt om å si til sin ektemann, pastor James White, at han burde legge fra seg mange av de bekymringene og ansvarene han hadde båret, og overlate dem til andre og yngre hender, mens han selv skulle «forberede seg på sin siste forandring» – noe som betydde at hans jordiske liv snart skulle ta slutt. Han begynte å følge denne instruksjonen, og det var ikke et øyeblikk for tidlig, for i 1881 opphørte hans gjerninger, og han sovnet inn i Jesus. 31. juli ble han rammet av malariafeber. 3. august ble han overført fra sitt hjem til Sanatoriet i Battle Creek, hvor han fikk all den pleie og omsorg det var mulig å gi, men uten resultat. Tilstanden hans fortsatte å forverres. Helt fra sykdommens begynnelse hadde han en forutanelse om at hans «siste forandring» var kommet.

GSAM 449Pastor Smiths uttalelse

GSAM 449.2Når han snakker om denne hendelsen, sier pastor Uriah Smith: «Omstendighetene rundt hans død kunne knapt ha vært mer gunstige. Så lenge han var ved bevissthet de siste tre dager av sykdommen, vitnet han om at han ikke hadde noen smerter. En stor skare av oppriktige og tårevåte venner sto i og rundt bygningen mens livet hans langsomt ebbet ut den hyggelige sabbatsettermiddagen. Som om han sank inn i en rolig søvn, slik gikk han inn i døden; og da alt var over, virket det som om en søt fred hadde lagt seg som balsam over hvert eneste trekk i ansiktet hans. Det var som om denne bønnen hadde blitt besvart:

GSAM 449.4Da han døde, var han seksti år og to dager gammel. Den høye aktelsen han nøt i Battle Creek, kom til uttrykk ved at minst to tusen fem hundre mennesker var til stede ved begravelsen hans 13. august, og han ble fulgt til sitt siste hvilested på Oak Hill Cemetery av en prosesjon bestående av nittifem vogner og en mengde mennesker til fots.

GSAM 450.1Fra de mange minneordene som ble gitt etter hans død, og som ble publisert i Review, siterer vi følgende fra pastor S. N. Haskells penn:—

GSAM 450.2«Når jeg tenker på hans sunne dømmekraft i nesten alle krisesituasjoner, hans hjertelighet og sjelens edelhet som han viste overfor de som hadde gått på avveie, og til og med overfor dem som hadde mishandlet ham, så snart han så tegn på at de angret, samt hans kjærlighet til det han trodde var rett, kan jeg oppriktig si: En far i Israel er falt. Og mens han hviler, vil saken, så vel som mange enkeltpersoner, innse mangelen på hans fremsyn og faderlige omsorg.»

GSAM 450.3Da han døde, hevdet våre fiender at budskapet nå måtte opphøre. Slik var det ikke; de institusjonene som, under Guds hånd, var blitt opprettet av ham, var bestemt til å vokse til enda større omfang, til å bli som «trær som Herren har plantet», hvorfra det skulle spre seg tallrike og fruktbare grener.

GSAM 450Forutsagt religiøs lovgivning

GSAM 450.4Det har gått femtiåtte år siden de som forkynte den tredje engels budskap sa at tiden ville komme, i henhold til profetien i Åpenbaringen 13, da folk ville bli forfulgt, både i USA og andre steder, for å holde Guds bud. I en bok skrevet av fru White, med tittelen Det er et godt land, leser vi følgende om denne læren:—

GSAM 450.5«Engelen sa: ‘Se der!’ Min oppmerksomhet ble vendt mot de ugudelige eller vantro. Det var stor røre blant dem. Den iver og kraft som Guds folk viste, vekket dem opp og tente deres raseri. Forvirring, forvirring var på alle kanter. Jeg så forholdsregler bli tatt mot den gruppen som hadde Guds lys og kraft. Mørket tyknet til rundt dem. Men de stod fast, akseptert av Gud og i tillit til ham. Jeg så dem i villrede, og deretter hørte jeg dem uopphørlig bønnfalle Gud. Dag og natt ropte de: ‘La din vilje skje, o Gud! Hvis det kan ære ditt navn, skap en utvei for ditt folk! Fri oss fra de vantro rundt oss. De har bestemt at vi skal dø, men din arm kan bringe frelse.’»²

GSAM 451.1«Deretter så jeg jordens ledende menn rådføre seg med hverandre. Satan og hans engler var aktive rundt dem. Jeg så et skriv, med kopier, som ble spredt ut over forskjellige deler av landet. Det ga ordre om at såframt de hellige ikke ville avstå fra sin merkelige tro, gi opp sabbaten og holde den første dagen i uken, så kunne folk ta livet av dem etter en bestemt dato.»³

GSAM 451Forfølgelse i Amerika

GSAM 451.2Våre motstandere har hevdet at forfølgelse aldri kan finne sted i dette landet, fordi USAs grunnlov fastslår at «Kongressen skal ikke vedta noen lov som angår etablering av en religion eller som forbyr fri utøvelse av denne.» I tillegg forbyr «Bill of Rights» i de fleste delstatene religiøs lovgivning. Til tross for disse forsikringene har vårt folk fortsatt å forkynne advarselsbudskapet og den nødvendige forberedelsen til å møte konflikten.

GSAM 451.3I 1863 ble det dannet en organisasjon som hadde som mål å endre USAs grunnlov og landets lover, slik at de kunne brukes til å håndheve religionen. Disse ideene har så raskt fått tilhengere, og prinsippet om å tvinge mennesker til å gjøre det rette, særlig når det gjelder søndagshelligholdelse, har vunnet terreng, at forfølgelsen for alvor allerede har begynt i mange delstater, selv i de hvor søndagslovene inneholder bestemmelser for dem som av samvittighetsgrunner holder en annen dag hellig, og personer har blitt fengslet for ikke å holde søndagen hellig.

GSAM 452116 arrestasjoner

GSAM 452.1Foran meg ligger en liste over 116 arrestasjoner av syvendedags-adventistene i Amerika, fra året 1878 til mars 1896. Av disse ble 109 dømt. Mange av disse har sittet fengslet i mellom tjue og seksti dager, og omtrent et dusin av dem ble tvunget til å arbeide i «kjettinggjengen» sammen med mordere, tyver og de verste slags forbrytere. I hvert eneste tilfelle ble de av dem som dømte dem, anerkjent som de beste av borgere.

GSAM 452Religious Liberty Association

GSAM 452.2Den 21. juli 1889 ble det i Battle Creek, Michigan, stiftet en forening kalt National Religious Liberty Association, hvis formål var å motarbeide religiøs lovgivning, å spre informasjon til folket om det sanne forholdet mellom religion og det sivile styret, og å yte hjelp til dem som forfølges på grunn av sin samvittighet. Denne foreningen utførte et omfattende arbeid med å spre litteratur og opplyse folket om plikter og farer i vår egen nasjon. Faktisk gjorde den en stor innsats for å spre advarslene som finnes i budskapet i Åpenbaringen 14:9–12.

GSAM 452Hjelp fra sekulære aviser

GSAM 452.3Forfølgelsene som da herjet mot syvendedags-adventistene, ble tatt opp i lederartiklene i aviser som New York Sun, New York World, Chicago Inter Ocean osv. Det ble publisert artikler som fritt tok til orde mot den urettferdige behandlingen av en borger i USA fordi han fulgte sin egen samvittighet og holdt nettopp den dagen som er angitt i budet. Gjennom avisartikler av denne art ble dette temaet brakt ut til millioner av lesere. I løpet av én måned ble den sentrale sannheten i Den tredje engels budskap brakt til flere menneskers oppmerksomhet enn vi hadde klart å nå på over tjue år.

GSAM 453Menneskets vrede ble brukt til å prise Herren

GSAM 453.1Dermed ser vi at menneskers forsøk på å hindre Guds verk og å få vedtatt lover til støtte for en sabbat som konkurrerer med den som er påbudt i det fjerde budet, har bidratt til å bane vei for en raskere spredning av sannheten.

GSAM 453.2Når man tenker over hva som er oppnådd på få måneder ved hjelp av disse midlene, kommer to skriftsteder kraftig til tankene. Det ene lyder: «Vi makter ikke noget mot sannheten, men bare for sannheten;»⁴ og det andre: «For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig.»⁵

GSAM 453Forutsigelse om søndagslover

GSAM 453.3I Testimony No. 32, trykt i 1885, finnes en uttalelse om hvordan søndagslover ville bli vedtatt i USA. Den lyder: «For å sikre seg popularitet og støtte vil lovgiverne gi etter for kravet om en søndagslov.»⁶ La oss et øyeblikk se på hvordan dette allerede har blitt oppnådd.

GSAM 453Lovgivning om verdensutstillingen

GSAM 453.4I 1892 ble det fremsatt et krav til Kongressen om å forby at verdensutstillingen, som skulle holdes i Chicago, Illinois, fra mai til oktober samme år, skulle åpne på søndag. En slik lov ble vedtatt 19. juli 1892, under nettopp et slikt press som forutsagt ovenfor. Og la det bli husket at dette er første gang Kongressen i De forente stater i Nord-Amerika noensinne har lovgitt om sabbatsspørsmålet.

GSAM 453.5Kirkene sendte inn enorme lister med navn og begjæringer, og telegrammer, ikke bare for å be Kongressen om noe, men også for å vennlig (?) informere kongressmedlemmene om «at vi herved forplikter oss selv og hverandre til at vi fra nå av vil nekte å stemme på eller støtte til noe embete eller tillitsverv, ethvert medlem av Kongressen, enten senator eller representant, som stemmer for ytterligere støtte av noe slag til verdensutstillingen, med unntak av de vilkårene som er nevnt i disse resolusjonene.» Vilkårene var at utstillingen skulle være stengt på søndager.

GSAM 454Debatter i Kongressen, 1892

GSAM 454.1Som et eksempel på debatten i Kongressen da lovforslaget ble vedtatt, kan man lese følgende:

GSAM 454.1«Jeg vil gjerne se ansvarsfraskrivelsen nedfelt svart på hvitt og foreslått av De forente staters kongress. Skriv den. Hvordan ville dere formulere den? ... Formuler den, hvis dere tør; bli talsmann for den, hvis dere tør; hvor mange av dem som stemte for den, ville noensinne komme tilbake hit igjen? Ingen, håper jeg. Dere setter dere selv i fare ved å motsette dere den.»

GSAM 454Kirkens skryt

GSAM 454.2At de som har krevd og sikret seg at Kongressen vedtok dette lovforslaget, anså det som en viktig seier i deres plan for religiøs lovgivning, fremgår klart av det faktum at en av disse fremtredende predikantene, i en preken i Pittsburgh, Pennsylvania, like etterpå, sa:—

GSAM 454.3«At kirken har innflytelse hos store politiske eller styrende organer, ble demonstrert på den mest effektive måten i den nylige saken om verdensutstillingen, da Senatet i USA, landets høyeste organ, lyttet til religionens stemme og vedtok bevilgningsloven på 5 000 000 dollar til verdensutstillingen med det av kirken innførte forbeholdet om at portene til den store utstillingen ikke skulle åpnes på søndag. Dette storslåtte og gode faktum gir den kristne tanken om at hvis dette kan gjøres, kan også andre like nødvendige tiltak gjennomføres. Kirken vinner stadig mer makt, og dens stemme vil bli hørt i fremtiden mye oftere enn tidligere.»

GSAM 454.3Dermed ser vi hvordan dette vitnesbyrdet fra 1885 har blitt og fortsatt blir oppfylt.

GSAM 455Enhet mellom katolikker og protestanter

GSAM 455.1I denne sammenheng vil vi henvise til en annen profeti fra 1885, som også finnes i Testimony No. 32:—

GSAM 455.2«Når protestantismen strekker sin hånd over kløften for å gripe hånden til den romerske makten; når den strekker seg over avgrunnen for å slutte seg sammen med spiritismen; når vårt land, under innflytelse av denne tredelte foreningen, skal forkaste hvert eneste prinsipp i sin grunnlov som et protestantisk og republikansk styre, og skal treffe tiltak for å spre pavens løgner og vrangforestillinger, da kan vi vite at tiden er kommet for Satans vidunderlige virke, og at enden er nær.»⁷

GSAM 455.3For å vise hvordan den første delen av denne profetien allerede går i oppfyllelse, trenger vi bare å rette oppmerksomheten mot det som skjer rundt oss. Se hvordan protestanter, både predikanter og menighetsmedlemmer, søker å vinne katolikkers gunst og inviterer dem til å delta i sine foreninger osv. La det være husket at det knapt fantes spor av det vi nå ser på dette området i 1885, da det ovennevnte vitnesbyrdet ble avgitt.

GSAM 455.4For å illustrere hvordan protestantene strekker seg etter papistenes hånd og hjelp, siterer jeg fra Kansas City (Mo.) Star av 18. mars 1896.

GSAM 455Metodistene og St. Patricks dag

GSAM 455.5På St. Patricks dag, 17. mars 1896, holdt dr. Mitchell, pastor i den ledende metodistkirken i Kansas City, en tale i Coates Opera House i Kansas City, Missouri. Star omtaler en del av talen som en «dramatisk liten scene». Dr. Mitchell ble møtt med kraftig applaus da han sa følgende:—

GSAM 455.6«Fanatisme er uvitenhetens barn. Vi er fanatiske fordi vi ikke kjenner våre naboer godt nok. Vi protestanter har blitt lært å tro ufattelige ting om katolikker. Katolikker har blitt lært å tro ufattelige ting om protestanter. Nå oppdager vi våre feilaktige forestillinger om hverandre når vi kommer nær nok til å se hverandre i øynene og ta hverandre i hånden; hvis vi bare kjente hverandre bedre, ville vi elske hverandre mer. Vi har holdt oss på avstand og kritisert hverandre. Skam over den velsignede Kristi etterfølgere. Alle kristne er blitt frelst av det samme dyrebare blodet; vi blir opprettholdt av den samme guddommelige nåden, og forventer å nå den samme himmelen. Si meg, brødre, vi bør bli bedre kjent med hverandre her nede.»

GSAM 456.1The Star fortsetter:—

GSAM 456.2«Dr. Mitchell vendte seg deretter mot fader Dalton [katolsk prest], som satt rett bak ham, og rakte ut hånden og sa: ‘Her, bror Dalton, er min hånd.’ Fader Dalton reiste seg og tok imot den utstrakte hånden, og mens dr. Mitchell håndhilste på ham, sa han: ‘Det ville være en forferdelig skam om vi, etter å ha levd så lenge i samme by på jorden, måtte få en engel til å presentere oss for hverandre i himmelen. La oss bli kjent her på jorden.’ Publikum applauderte, og etter at fader Dalton hadde satt seg, fortsatte dr. Mitchell sin tale.»

GSAM 456Noe stort og avgjørende

GSAM 456.3Vi siterer fra en annen meddelelse, datert Melbourne, Australia, 18. februar 1892:

GSAM 456.3«Hele himmelen fremstår for meg som om den følger med på hvordan hendelsene utspiller seg. En krise skal avsløres i den store og langvarige striden i Guds regjering på jorden. Noe stort og avgjørende skal finne sted, og det ganske snart.»

GSAM 456Dommer Brewers «kristne nasjon»

GSAM 456.4Elleve dager etter at dette dokumentet ble skrevet, og før det nådde USA, skjedde det en hendelse som både protestanter og katolikker omtaler som avgjørende for denne nasjonens skjebne. Jeg henviser til avgjørelsen fra USAs høyesterett om at «Dette er en kristen nasjon», avsagt den 29. februar av høyesterettsdommer Brewer. Som allerede vist, ble lovforslaget om søndagsstengning i forbindelse med verdensutstillingen vedtatt den 19. juli samme år. Predikantene som så sterkt argumenterte for at det skulle vedtas, fremførte inderlige bønner med den begrunnelsen at siden Høyesterett hadde erklært dette for å være en kristen nasjon, burde den kristne sabbaten selvfølgelig beskyttes mot vanhelligelse. Og slik resonerte Det nasjonale reformpartiet. Siden dette er en kristen nasjon, bør den anerkjenne Gud og hans lover som grunnlaget for regjeringen, osv. Det skjedde virkelig noe stort og avgjørende i denne avsluttende striden, «og det ganske snart».

GSAM 457De gamle profetene

GSAM 457.1Av de synene som ble gitt til Guds tjenere, profetene, syntes det å være to typer – den ene kalt «åpne syn», eller de som ble gitt der personen kunne sees mens han befant seg i synet; og den andre kalt «nattlige syn». Det henvises til de førstnevnte synene i 1. Samuelsbok 3:1, der man finner barnet Samuels opplevelse beskrevet med disse ordene: «Herrens ord var dyrt i de dager; der var intet åpent syn (ordrett etter KJV).»

GSAM 457Åpne syner

GSAM 457.2Det var et syn av denne art (et åpent syn) der Herrens hånd var over profeten Esekiel. Da de eldste i Juda satt foran ham, så de ham i et åpent syn.⁸ Ved en annen anledning ble profeten Daniel ført bort i et syn midt blant de kaldeiske herskerne. Hadde de blitt værende, kunne de kanskje ha sett ham i et syn, men i stedet «en stor redsel falt på dem, og de flyktet og skjulte sig.»⁹

GSAM 457Fru Whites nattlige syner

GSAM 457.3Fru Whites tidligere syner var alle åpne syner. Siden 1884 har synenes karakter endret seg i denne henseende, da de nå er det som i Skriften kalles «nattlige syner» – ikke bare drømmer, men den samme lysende engelen dukker opp og gir henne instruksjoner, slik som i tidligere år i de åpne synene. Mange eksempler på «nattsyner» er nedtegnet i Bibelen, noe man lett kan se ved å lese 1. Mosebok 46:2; Daniel 2:19; 7:13; Apostlenes gjerninger 16:9; 18:9; 23:11; 27:23–25.

GSAM 458.1I disse nattsynene til fru White er det gitt mange viktige profetier, som har gått i oppfyllelse med stor nøyaktighet, slik det tidligere er nevnt. Noen av de senere synene vil jeg nå ta opp.

GSAM 458Flyttingen til Washington

GSAM 458.2I 1893 sa fru White:

GSAM 458.2«Det samler seg nå for mange interesser i Battle Creek. Dersom disse interessene ble fordelt og plassert i andre byer, der lyset og kunnskapen kunne bringe velsignelse til andre steder, ville det være i samsvar med Guds orden. Herren ønsker ikke et nytt Jerusalem i Battle Creek. Det må skje omfattende reformasjoner og forandringer, samt flytting av anlegg og institusjoner, hvis Guds vilje skal skje.»

GSAM 458.3På Generalkonferansen i Oakland, California, i mars 1903 sa hun:

GSAM 458.3«I årevis har advarselen blitt gitt til vårt folk: Kom dere ut av Battle Creek. Men på grunn av de mange interessene som er etablert der, var det praktisk å bli værende, og mennene kunne ikke se hvorfor de skulle flytte.»

GSAM 458.4«Som svar på spørsmålet som er stilt om å bosette seg et annet sted, svarer jeg: Ja. La Generalkonferansens kontorer og forlagsvirksomheten flyttes fra Battle Creek. Jeg vet ikke hvor stedet vil være, enten det er på Atlanterhavskysten eller et annet sted. Men dette vil jeg si: Legg aldri en stein eller en murstein i Battle Creek for å gjenoppbygge Review-kontoret der. Gud har et bedre sted for det.»

GSAM 458.5Etter å ha hørt denne instruksjonen vedtok de troendes konferanse «at Generalkonferansens kontorer skal flyttes fra Battle Creek, Michigan, til et sted ved Atlanterhavskysten.»

GSAM 459.1I Generalkonferansens råd, som ble holdt i Battle Creek etter Generalkonferansens sesjon, ble det vedtatt «at vi går inn for å plassere hovedkvarteret til Generalkonferansens kontor i nærheten av New York City.» Det ble derfor nedsatt en stor komité for å lete etter et egnet sted. Komiteen formidlet sin plan til fru White og spurte om hun hadde ytterligere innsikt å gi dem. Som svar sa hun:—

GSAM 459.2«Må Herren hjelpe oss til å handle med forståelse og i bønn. Jeg er sikker på at han ønsker at vi skal vite, og det ganske snart, hvor vi skal plassere forlaget vårt. Jeg er overbevist om at vår eneste trygge vei er å være klare til å flytte akkurat når skyen beveger seg. La oss be om at han vil lede oss. Han har gjennom sitt forsyn vist at han ønsker at vi skal forlate Battle Creek....

GSAM 459.3«New York trenger å bli bearbeidet, men om forlaget vårt bør etableres der, kan jeg ikke si. Jeg anser ikke det lyset jeg har mottatt som klart nok til å støtte en slik flytting.»

GSAM 459.4Etter å ha brukt nesten to uker på å lete rundt i New York City og de omkringliggende byene, klarte ikke komiteen å finne et passende sted for forlaget. På dette tidspunktet kom det et brev, datert 30. mai, der fru White skrev:—

GSAM 459.5«Mens våre brødre søker etter et sted for forlaget til Review and Herald, må de inderlig søke Herren. De må gå frem med stor forsiktighet, årvåkenhet og bønn, og med en stadig bevissthet om sin egen svakhet. Vi må ikke stole på menneskelig dømmekraft. Vi må søke den visdommen som Gud gir....

GSAM 459.6«Når det gjelder å etablere institusjonen i New York, må jeg si: Vær på vakt. Jeg er ikke for at den skal ligge i nærheten av New York. Jeg kan ikke nå gi alle mine grunner, men jeg er sikker på at ethvert sted innenfor tretti engelske mil fra den byen ville være for nær. Undersøk omgivelsene rundt andre steder. Jeg er sikker på at fordelene ved Washington, D.C., bør undersøkes nøye.

GSAM 460.1«Vi bør ikke etablere denne institusjonen i en by eller i forstedene til en by. Den bør etableres i et landlig distrikt, der den kan være omgitt av land.»

GSAM 460Forutsigelse om et gunstig tilbud

GSAM 460.2Med denne informasjonen begynte komiteen i bønn å se seg om rundt Washington, da et tredje brev kom med følgende instruksjon:

GSAM 460.2«Vi har bedt om innsikt angående plasseringen av vårt arbeid i øst, og innsikt har kommet til oss på en svært tydelig måte. Jeg har fått klart lys om at det vil bli tilbudt oss steder til salgs der det er brukt mye penger av menn som hadde penger å bruke fritt. Eierne av disse palassene dør, eller deres oppmerksomhet blir rettet mot noe annet, og eiendommen blir lagt ut for salg til en svært lav pris....

GSAM 460.3«Fra det lyset jeg har fått, vet jeg at hovedkvarteret til Review and Herald foreløpig bør ligge i nærheten av Washington.»

GSAM 460Det forutsagte stedet funnet

GSAM 460.4Med denne meldingen i hånden begynte komiteen å lete etter et sted i District of Columbia, men det var ikke mulig å finne noen tomt for mindre enn tusen dollar per acre. Til slutt ble oppmerksomheten deres rettet mot Takoma Park. Følgende er komiteens rapport:—

GSAM 460.5«Vi fant et område på rundt femti acre like utenfor distriktet, men innenfor bygrensen til Takoma Park, som vi kunne kjøpe for seks tusen dollar, eller til en pris på hundre og tjue dollar per acre. Vi undersøkte dette stedet grundig. Vi fant ut at det for noen år siden ble valgt ut av en lege fra Boston som tomt for et sanatorium. Han skal ha brukt rundt seksti tusen dollar på kjøpesummen og på å rydde området for alt kratt, trestammer og søppel. Økonomiske vanskeligheter hindret ham i å gjennomføre planene sine, og tomten gikk over i hendene på en herre som hadde pant i den, til en kostnad for ham på femten tusen dollar.

GSAM 461.1«Innbyggerne i Takoma Park, representert ved ordføreren og noen av de ledende mennene, ga oss en svært hjertelig velkomst til stedet og forsikret oss om vennlig samarbeid i gjennomføringen av våre planer.

GSAM 461.2«I alle våre reiser og søk fant vi intet annet sted som i så full grad oppfylte kravene i vitnesbyrdene som dette. Vi tror at Guds forsyn har ført oss til det stedet han ønsker at vi skal bosette oss.»

GSAM 461.3I lys av de mange oppfyllelsene av vitnesbyrdene som er presentert i dette og tidligere kapitler, la oss «tro på Herren vår Gud, og dermed bli befestet; og tro på hans profet, og dermed blomstre», slik at vi kan være forberedt på hendelsene som ennå ligger i fremtiden, og ikke bli overrasket av dem.