Kapittel 22 — Organisasjon

GSAM 343.1«Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig.»¹

GSAM 343.2I arbeidet med å fremme Den tredje engels budskap hadde det gått tolv år (fra 1846 til 1858) før vårt folk så ut til å innse behovet for en mer formell organisering enn bare troen på sannheten og kristen kjærlighet. Selv om Herren hadde talt til sitt folk om dette emnet gjennom profetiens gave, så det ut til at det krevdes noen motgangserfaringer for å vekke dem fullt ut til en forståelse av nødvendigheten av å organisere konferanser, menigheter og foreninger for å forvalte sakens verdslige anliggender.

GSAM 343Motstand mot organisering

GSAM 343.3I en fotnote på side 12 i Supplement to Experience and Views, utgitt i 1854, sier pastor James White:—

GSAM 343.4«Etter at tiden i 1844 var gått, hersket det stor forvirring, og flertallet var imot enhver form for organisering, idet de hevdet at det var uforenlig med evangeliets fullkomne frihet! Fru White var alltid imot enhver form for fanatisme, og hun ga tidlig uttrykk for at en eller annen form for organisering var nødvendig for å forhindre og rette opp forvirringen. Få i dag kan sette pris på den standhaftighet som da var nødvendig for å opprettholde hennes standpunkt mot det rådende kaoset.»

GSAM 344.1Den enheten som har eksistert blant syvendedags-adventistene, har i stor grad blitt fremmet og opprettholdt gjennom hennes rettidige advarsler og instruksjoner.

GSAM 344George Storrs om organisering

GSAM 344.2Følgende utdrag fra George Storrs, skrevet i 1844, viser hva som ble lært om organisering til dem som hadde skilt seg fra menighetene under adventproklamasjonen:—

GSAM 344.3«Pass på at dere ikke søker å organisere en annen menighet. Ingen menighet kan organiseres ved menneskelig oppfinnelse uten at den blir til Babylon i det øyeblikket den blir organisert. Herren organiserte sin egen menighet ved kjærlighetens sterke bånd. Sterkere enn det kan ikke skapes; og når slike bånd ikke holder de bekjennende Kristi etterfølgere sammen, slutter de å være hans etterfølgere og faller naturlig nok bort fra legemet.»²

GSAM 344Orden i apostolisk tid

GSAM 344.4Syvendedags-adventistene var, som tidligere nevnt, uten noen form for formell organisasjon i mange år, og hadde ikke engang en kirkeorganisasjon. Enhver som hadde moralsk mot til å ta imot sannheten og adlyde den under det ytre presset fra motstanden som da eksisterte, ble ansett som ærlig og verdig kristen kjærlighet og fellesskap. Det kom en tid i apostlenes dager da det ble nødvendig å «sette det i rette skikk som ennu stod tilbake».³ Omkring år 65 e.Kr. fikk Titus fullmakt til å «innsette eldste i hver by» der det var troende, og Timoteus mottok ganske utførlige instruksjoner om emnet.⁴

GSAM 344Pastor White om organisering

GSAM 344.5Følgende uttalelse fra pastor James White om temaet organisering og disiplin ble publisert i Review den 4. januar 1881:—

GSAM 345.1«Organisasjonen ble utformet for å sikre enhet i handling og som beskyttelse mot svindel. Den var aldri ment som en pisk for å tvinge frem lydighet, men snarere for å beskytte Guds folk. Kristus driver ikke sitt folk; han kaller dem. ‘Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig.’ Vårt levende Hode viser veien og kaller sitt folk til å følge etter.

GSAM 345.2«Menneskelige trosbekjennelser kan ikke skape enhet. Kirkens makt kan ikke tvinge kirken sammen til ett legeme. Kristus har aldri ment at menneskelige sinn skal formes for himmelen gjennom påvirkning fra andre menneskelige sinn. ‘Kristus er enhver manns hoved.’ Hans oppgave er å lede, å forme og å prege arvingene til evig herlighet med sitt eget bilde. Uansett hvor viktig organisering måtte være for å beskytte kirken og sikre samstemmighet i handling, må den ikke komme inn for å ta disiplinen ut av Mesterens hender.

GSAM 345Enhet mellom to ytterpunkter

GSAM 345.3«Mellom de to ytterpunktene – kirkens tvang og uhelliget uavhengighet – finner vi den store hemmeligheten bak enhet og effektivitet i tjenesten og i Guds kirke. Vår oppmerksomhet blir rettet mot dette i en svært høytidelig oppfordring fra den ærverdige apostelen Peter til de eldste i hans tid: ‘De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid.’⁵

GSAM 346Enkelhet og form i den nytestamentlige organisasjonen

GSAM 346.1«De som utarbeidet den organisasjonsformen som ble vedtatt av syvendedags-adventistene, arbeidet for å innlemme i den, så langt det var mulig, den enkelheten i uttrykk og form som finnes i Det nye testamente. Jo mer evangeliets ånd kommer til uttrykk, og jo enklere det er, desto mer effektivt er systemet.

GSAM 346.2«Generalkonferansen har det overordnede tilsynet med arbeidet i alle dets grener, inkludert delstatskonferansene. Delstatskonferansen har tilsynet med alle grenene av arbeidet i delstaten, inkludert menighetene i delstaten. Og menigheten er et fellesskap av kristne som er forent i den enkle pakt om å holde Guds bud og Jesu tro.

GSAM 346Menighetsledere er tjenere

GSAM 346.3«Tjenestemennene i en lokal menighet er tjenere for den menigheten, og ikke herrer som skal herske over den med makt. ‘Den største blandt eder skal være eders tjener.’⁶ Disse tjenestemennene bør være forbilder for menighetsmedlemmene når det gjelder tålmodighet, årvåkenhet, bønn, vennlighet og gavmildhet, og de bør vise en god grad av den kjærligheten til dem de tjener, som kommer til uttrykk i vår Herres liv og lære.»

GSAM 346Det første vitnesbyrdet om orden

GSAM 346.4I supplementet til Experience and Views, utgitt i 1854, gis det noen spesielle instruksjoner om emnet menighetsorden. På side atten (Herren Har Vist Meg…, s. 91) leser vi følgende:—

GSAM 346.5«Menigheten må søke til Guds ord og grunnfestes i menighetsorden, som har blitt oversett og forsømt. Dette er helt nødvendig for at menigheten skal få en enhetlig tro.»

GSAM 347Orden nødvendig nær slutten

GSAM 347.1I et vitnesbyrd gitt 23. desember 1860 leser vi:

GSAM 347.1«Når vi nærmer oss tidens slutt, kommer Satan ned med stor kraft, vel vitende om at hans tid er kort. Spesielt vil hans makt rettes mot resten. Han vil føre krig mot dem og søke å splitte og spre dem, slik at de kan bli svake og bli overvunnet. Guds folk bør handle med forståelse og være forenet i sine bestrebelser. De bør være av samme sinn og ha samme vurdering; da vil deres innsats ikke bli spredt, men vil ha en kraftig innvirkning på oppbyggingen av den nåværende sannhetens sak. Orden må opprettholdes, og det må være enighet om å opprettholde orden, ellers vil Satan utnytte dem.»⁷

GSAM 347Englenes orden skal etterlignes

GSAM 347.2I Testimony No. 14, utgitt i 1868, leser vi: «Jo nærmere vi etterligner harmonien og ordenen i englehæren, desto mer vellykkede vil disse himmelske tjenernes innsats på våre vegne være. Hvis vi ikke ser noen nødvendighet i harmonisk handling, og er uordentlige, udisiplinerte og uorganiserte i vår fremgangsmåte, kan ikke englene, som er grundig organisert og beveger seg i fullkommen orden, arbeide for oss med hell. De vender seg bort i sorg, for de har ikke fullmakt til å utstede velsignelser for forvirring, splittelse og uorganisering.

GSAM 347Gud er fortsatt en ordensgud

GSAM 347.3«Har Gud forandret seg fra å være en ordenens Gud? Nei; han er den samme i den nåværende tidsalder som i den forrige. Paulus sier: ‘Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.’ Han er like nøye nå som da. Og han ønsker at vi skal lære leksjoner om orden og organisering fra den fullkomne orden han innførte i Moses’ dager til beste for Israels barn.»⁸

GSAM 348Kristi bønn om orden

GSAM 348.1I et vitnesbyrd skrevet i 1882 ser vi den samme tanken uttrykt med disse ordene:

GSAM 348.1«At det måtte herske enhet og kjærlighet blant hans disipler, var kjernen i vår Frelsers siste bønn for dem før korsfestelsen.... ‘Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig.’»⁹

GSAM 348Faren ved individuell uavhengighet

GSAM 348.2I 1885 ble dette vitnesbyrdet gitt:

GSAM 348.2«Det er ett punkt vi må være på vakt mot, og det er individuell uavhengighet. Som soldater i Kristi hær bør det være samordning i de ulike delene av arbeidet.»¹⁰

GSAM 348Satan gleder seg over å undergrave orden

GSAM 348.3I et spesielt vitnesbyrd publisert i 1895 leser vi:

GSAM 348.3«Å, hvor ville det ikke fryde Satan om han kunne ha hell med seg i sine anstrengelser for å komme inn iblant dette folket og bringe virksomheten i uorden i en tid da grundig organisasjon er nødvendig og vil være den beste kraft til å holde falske bevegelser utenfor og til å gjendrive påstander som Guds Ord ikke bifaller! Vi må trekke jevnt og samdrektig for at ikke noe skal bryte ned det organisasjons- og ordenssystem.»

GSAM 348Anerkjennelse av predikanter

GSAM 348.4Et av de første punktene som måtte vurderes for å skape orden blant vårt folk, i samsvar med de nettopp siterte vitnesbyrdene, var en måte å anerkjenne dem som forkynte budskapet på. Fra 1850 til 1861 var den planen som ble vedtatt å gi predikantene som hadde bevist sin gave, og som åpenbart var godkjent av Herren og i samklang med hele arbeidet, et kort som anbefalte dem til fellesskapet blant Herrens folk overalt, der det ganske enkelt sto at de var godkjent i evangelietjenesten. Disse kortene var datert og signert av to av de ledende predikantene, som vårt folk kjente som ledere i arbeidet.

GSAM 349Støtte til predikantene

GSAM 349.1Vinteren 1858–59 ble det gitt veiledning om at Bibelen inneholdt et fullstendig system for støtte til tjenesten, og at hvis vårt folk studerte emnet ut fra et bibelsk ståsted, ville de finne dette systemet. Følgelig ble det holdt en bibelklasse i Battle Creek, ledet av pastor J. N. Andrews. Etter en grundig og bønnfull gjennomgang av Skriften ble det utarbeidet en artikkel som ble publisert i Review den 3. februar 1859, der det ble presentert en plan som omfattet tiendeprinsippet. En tale om dette emnet ble holdt for en stor forsamling av vårt folk, samlet til et generalmøte i Battle Creek, Michigan, den 6. juni 1859, og ble enstemmig vedtatt av hele forsamlingen.

GSAM 349Den etablerte ordenen ble anbefalt

GSAM 349.2I Testimony No. 6 fra 1861 talte Herren slik gjennom fru White om det systemet som var blitt vedtatt av syvendedags-adventistene:

GSAM 349.2«Berøv ikke Gud ved å holde tilbake tienden og ofringene deres fra ham. Det er den første hellige plikten å gi Gud en passende andel. La ingen fremføre sine krav og føre dere til å berøve Gud. La ikke barna deres stjele ofringene deres fra Guds alter til egen fordel.

GSAM 349Tiendesystemet for å utvikle karakter

GSAM 349.3«Dette tiendesystemet, så jeg, ville utvikle karakteren og avsløre hjertets sanne tilstand. Hvis folk får denne saken presentert for seg i sin rette sammenheng, og de får bestemme selv, vil de se visdom og orden i tiendesystemet.»

GSAM 349.4På denne måten ble det etablert et finanssystem blant syvendedags-adventistene for å støtte tjenesten, og det er nå i bruk blant vårt folk over hele verden.

GSAM 350.1I Review av 21. juli 1859 ble det, som følge av tidligere veiledning gitt gjennom Testimonies, for første gang foreslått at hver delstat skulle avholde et årlig møte der arbeidet skulle planlegges nøye; og dermed unngå den forvirringen som altfor ofte preget tjenesten, og at orden og system skulle ivaretas i vårt arbeid. Dette forslaget pekte egentlig frem mot dannelsen av delstatskonferanseorganisasjoner.

GSAM 350Eie av kirkelig eiendom

GSAM 350.2Etter hvert som budskapet spredte seg og antallet medlemmer økte, fulgte det naturlig nok en oppbygging av eiendom, noe som førte til at man begynte å vurdere å eie kirkens eiendom på lovlig vis. I en artikkel av pastor White, som finnes i Review av 23. februar 1860, leser vi følgende:—

GSAM 350.3«Vi håper imidlertid at tiden ikke er langt unna da dette folket vil være i den posisjonen som er nødvendig for å kunne forsikre kirkens eiendom, eie sine forsamlingshus på en forsvarlig måte, slik at de som oppretter testamenter og ønsker å gjøre det, kan avsette en andel til forlagsavdelingen. Vi oppfordrer våre predikanter og ledende brødre til å vie saken sin oppmerksomhet. Dersom noen har innvendinger mot våre forslag, ber vi dem vennligst utarbeide en plan som vi som folk kan handle etter.»

GSAM 350Juridisk organisering godkjent

GSAM 350.4I løpet av sommeren dette året var det en mer eller mindre vennlig diskusjon om dette emnet i Review. Og på et generelt møte med representanter for vårt folk fra Michigan og flere andre stater, som ble holdt i Battle Creek fra 28. september til 1. oktober, ble emnet behandlet åpent, og det ble ført en fullstendig og fri diskusjon om juridisk organisering med det formål å eie kontoret og annen kirkelig eiendom – forsamlingshus osv. Denne diskusjonen er gjengitt i sin helhet i Review, bind 16, nr. 21, 22 og 23, utgitt 9., 16. og 23. oktober 1860.

GSAM 351.1Som et resultat av drøftelsene på dette møtet ble det enstemmig vedtatt å opprette en forlagsforening som juridisk person, og for at et slikt selskap skulle kunne dannes så snart som mulig, ble det valgt en komité på fem personer av den forsamlede konferansen.

GSAM 351Et trosretningsnavn

GSAM 351.2Denne konferansen tok også opp spørsmålet om hvilket navn vårt folk skulle kalles. Dette førte igjen til ulike meninger, der noen talte for det ene navnet og andre for det andre. Da «Guds kirke» ble foreslått, ble det reist innvendinger mot det med den begrunnelsen at det ikke ga uttrykk for noen av de særegne trekkene ved vår tro, mens navnet «syvendedags-adventistene» ikke bare ville fremheve vår tro på Kristi snarlige gjenkomst, men også vise at vi holdt den syvende dag som sabbat. Forsamlingen var så enstemmig i sin støtte til det sistnevnte navnet at da det ble satt til avstemning, var det bare én mann som stemte imot det, og han trakk kort tid etter tilbake sin innvending.

GSAM 351Navnet godkjent

GSAM 351.3I Testimony No. 6 leser vi:

GSAM 351.3«Ikke noe navn som vi kan ta, vil kunne passe uten det som svarer til vår bekjennelse og gir uttrykk for vår tro og peker oss ut som et særskilt folk....

GSAM 351.4«Navnet syvendedags adventist bringer de sanne trekk i vår tro i forgrunnen og overbeviser det søkende sinn. Som en pil fra Herrens kogger vil det såre overtrederne av Guds lov, og det vil føre til omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.»

GSAM 351.4Virkningen av dette vitnesbyrdet var å avklare dette spørsmålet en gang for alle i de troendes sinn.

GSAM 351Den sanne gaves oppgave

GSAM 351.5Er ikke dette det spesielle området for en åpenbaring av Guds Ånds gaver? Paulus sa at de ble gitt til menigheten «forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro», osv.¹¹ Hvor passende er det ikke at etter at de troende i bønn og ydmykhet har søkt etter lys, skal Ånden tale og si: «Dette er veien; deres konklusjoner er riktige», og deretter «oppbygge» menigheten enda mer, som i dette tilfellet, ved å fortelle dem den praktiske betydningen av spørsmålet og noen av de gode resultatene som vil følge av deres beslutninger.

GSAM 352Kirkens organisering

GSAM 352.1I en tale holdt av pastor White foran Generalkonferansen i Battle Creek i april 1861, og publisert i Review 11. juni 1861, introduserte han ideen om en mer fullstendig organisering av våre menigheter. På invitasjon holdt ni predikanter en bibelklasse for å søke lys over emnet, og ble bedt av konferansen om å publisere resultatene av denne undersøkelsen i Review. Etter å ha fremlagt det bibelske vitnesbyrdet om kirkeordning og kirkelige embetsmenn, ble temaet om lik representasjon fra de ulike delstatene i Generalkonferansen drøftet, samt riktig og lik representasjon av menighetene i delstatskonferansene. I realiteten var dette den første introduksjonen av ideen om å ha behørig valgte delegater til fellesforsamlingene etter et likt forhold som man kunne bli enige om.

GSAM 352Michigan-statskonferansen ble organisert

GSAM 352.26. oktober 1861 ble Michigan-konferansen organisert ved valg av en formann, en sekretær og et eksekutivutvalg på tre medlemmer. Ved avstemning i konferansen ble det anbefalt at menighetene skulle organisere seg og vedta følgende som en menighetspakt:—

GSAM 352.3«Vi, undertegnede, slutter oss herved sammen som en menighet under navnet syvendedags-adventistene; vi inngår en pakt om å holde Guds bud og Jesu Kristi tro.»

GSAM 353Predikantenes fullmakter

GSAM 353.1På denne konferansen ble det først vedtatt at fullmakter skulle gis til alle syvendedags-adventistpredikanter i denne delstaten som hadde et godt omdømme, og at predikantene skulle bære med seg dokumenter bestående av et ordinasjonsbevis og fullmakter underskrevet av konferansens formann og sekretær, og at disse fullmaktene skulle fornyes årlig.

GSAM 353.2Det ble også vedtatt at det skulle nedsettes et utvalg for å utarbeide en tale som skulle forklare vårt folk fremgangsmåten ved organisering av menigheter. Denne talen ble publisert i Review av 15. oktober 1861.

GSAM 353Delegatenes fullmakter

GSAM 353.3I september 1862 holdt Michigan-konferansen sin første sesjon i Monterey. Her ble det for første gang fremmet ideen om å ta imot menigheter i konferansene på samme måte som medlemmer ble vedtatt inn i menighetene. Siden sytten menigheter i delstaten allerede var organisert, ble disse ved avstemning tatt inn i konferansen; og alle medlemmer av disse menighetene som var til stede, ble akseptert som delegater.

GSAM 353Predikantenes lønn

GSAM 353.4Det var også på denne konferansen at planen om å betale predikantene et bestemt beløp per uke for utførte tjenester ble vedtatt. Predikantene på sin side ble pålagt å rapportere tiden de hadde brukt på arbeid i konferansen, sammen med inntekter og utgifter; og konferansen, som mottok denne rapporten, skulle foreta et riktig oppgjør.

GSAM 353Fullmakter fremlagt av delegatene for første gang

GSAM 353.520. mai 1863 ble Generalkonferansen avholdt i Battle Creek, Michigan. Det var den første sesjonen i dette organet hvor delegatene hadde fullmakter fra sine respektive delstater. Representasjonen var imidlertid ikke basert på et numerisk grunnlag. Delstatene som var representert ved denne anledningen, var Michigan, Wisconsin, Iowa, Minnesota, New York og Ohio.

GSAM 354Vedtekter for generalkonferansen og delstatskonferansene

GSAM 354.121. mai vedtok Generalkonferansen en vedtekt, og samme dag ble en delstatsvedtekt anbefalt til delstatskonferansene. Den ble vedtatt på et møte i Michigan-konferansen. Disse vedtektene ga et numerisk grunnlag for delegatrepresentasjonen i delstatskonferansene og i Generalkonferansen. Delstatsvedtekten som ble anbefalt der, er omtrent den samme som den som nå brukes av våre 72 lokale konferanser over hele verden.

GSAM 354.2På tidspunktet for Generalkonferansen, våren 1864, ble det for første gang fremsatt en anbefaling til delstatskonferansen om at det skulle velges et revisjonsutvalg bestående av lekfolk som ikke hadde vært ansatt av konferansen i løpet av året, for å samarbeide med eksekutivutvalget om revisjon og avregning av regnskapene med predikantene. Slik ble det, trinn for trinn og etter hvert som behovet krevde det, etablert orden i Guds verk og sak.

GSAM 354.3Dermed har vi kort skissert trinnene som førte til den formelle organiseringen av arbeidet. Dette skjedde da trossamfunnet var svært lite sammenlignet med hva det er i dag.

GSAM 354.4Da Generalkonferansen var fullt organisert i 1863, var det totale antallet delegater ikke så stort som det vi i dag har hvert år i noen av de små lokale konferansene.

GSAM 354Formålet med organiseringen

GSAM 354.5Formålet med organisasjonen var at organisasjonens eiendom skulle eies lovlig og forvaltes rettmessig, og at de som arbeidet i tjenesten skulle kunne arbeide i harmoni uten forvirring, fordi deres handlinger var basert på råd og derfor uten forstyrrelser. De samme prinsippene som ble vedtatt i vår organisasjon frem til 1864, ble innarbeidet i arbeidet etter hvert som det vokste og utvidet seg til andre land og nasjonaliteter.

GSAM 355Dannede generelle organisasjoner

GSAM 355.1Etter hvert som budskapet spredte seg, ble følgende generelle organisasjoner dannet, hvis tillitsvalgte ble valgt på de ordinære møtene i Generalkonferansen:—

GSAM 355.2General Conference Association – et juridisk organ med tjueen medlemmer, som skulle inneha eiendomsretten til de ulike institusjonene i Amerika og andre land.

GSAM 355.3Utlandsmisjonsstyret – som skal lede og utvide misjonsarbeidet utenfor de organiserte konferansene.

GSAM 355.4International Tract Society – hvis oppgave var distribusjon av lesestoff og korrespondanse, med sikte på å åpne opp nye misjonsfelt.

GSAM 355.5Religious Liberty Association – med spesielt fokus på å hjelpe de som ble forfulgt på grunn av sin samvittighet, og å spre litteratur om prinsippene for religionsfrihet.

GSAM 355.6International Sabbath-School Association – hvis formål var å bygge opp og fremme sabbatsskolearbeidet på alle områder.

GSAM 355.7Medical Missionary and Benevolent Association – hvis arbeid omfattet utdanning av leger og sykepleiere, drift av sanatorier, hjem for foreldreløse barn, eldre osv.

GSAM 355Virkeområdet frem til 1868

GSAM 355.8Frem til 1868 omfattet vårt virkeområde den delen av USA som lå øst for Missouri-elven og nord for breddegraden som tilsvarer den sørlige grensen til Missouri. På den tiden hadde Generalkonferansekomiteen bare tre medlemmer, hvorav konferansens president var ett av dem. De åtte lokale konferansene var alle under tilsyn av Generalkonferansen, som hadde sitt hovedkvarter i Battle Creek, Michigan.

GSAM 356Hvorfor en omorganisering var nødvendig

GSAM 356.1Etter hvert som budskapet spredte seg til andre land, oppstod det et behov for en omorganisering av hele virksomhetsområdet. Derfor ble det i 1897 tatt skritt i den retningen; men omorganiseringsarbeidet har blitt gjennomført mer grundig i løpet av de siste fire årene, en periode hvor det er blitt organisert en europeisk generalkonferanse med et eksekutivutvalg på fjorten medlemmer; og den opprinnelige Generalkonferansen, med hovedkvarter i Washington, D.C., har et eksekutivutvalg på tjueåtte medlemmer, som representerer alle de ulike interessene knyttet til budskapet, og som erstatter noen av de generelle foreningene, som er blitt avviklet.

GSAM 356Organisert per 1. januar 1903

GSAM 356.2Følgende utdrag fra General Conference Year Book for 1904 gir noen interessante statistiske fakta frem til 1. januar 1903:—

GSAM 356.3På den tiden besto vårt organiserte arbeid av to generalkonferanser, sammensatt av fjorten unionskonferanser, syttito lokale konferanser og førtito misjonsfelt. Disse er fordelt som følger: Lokale konferanser i Nord-Amerika, førtini; utenfor Nord-Amerika, tjuetre. Unionskonferanser i Amerika, åtte; i andre land, seks. Misjonsfelt i Amerika, inkludert Alaska, Hawaii og Newfoundland, fem; misjonsfelt utenfor Amerika, trettisju, fordelt som følger: Tolv i Europa; fire i Afrika; tre i Asia; to i Sør-Amerika; to i Sør-Afrika; og resten i Mellom-Amerika, Mexico, Vestindia og Stillehavsøyene. Tilknyttet disse misjonsfeltene er sekstisju ordinerte og lisensierte predikanter og hundre og trettien menigheter.

GSAM 356Enhet i mangfold

GSAM 356.4Det er en kilde til oppmuntring å vite at disse ulike organisasjonene i forskjellige land og nasjonaliteter alle er forent i arbeidet for den ene store saken: sannheten og menneskenes frelse. Vi stoler ikke på organisasjonens rent formelle struktur, men på Gud, ordens opphavsmann. Med hans velsignelse over den forente og harmoniske innsatsen til hans arbeidere kan vi innse hvor godt og behagelig det er å la «alt skje sømmelig og med orden».