Kapittel 5 — Budskapet om det andre komme

GSAM 93.1«Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.»¹

GSAM 93.2I dette skriftstedet rettes vår oppmerksomhet mot den tiden da det er mulig å forstå at Kristi gjenkomst er «ved døren», med samme visshet som vi har om at sommeren er nær når vi ser de første spede, unge bladene spire frem. Det kan også forstås at vi har kommet til den generasjonen som ikke skal forsvinne fra scenen før Kristus selv kommer. Når tiden er inne for å forstå lignelsen, er det helt klart at det er Herrens tid å reise opp lærere som skal undervise i lignelsen. Apostelens spørsmål ved en annen anledning er like relevant her: «Hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner? og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt?»²

GSAM 93Tiden for tegnene

GSAM 93.3I forrige kapittel så vi hvordan kunnskap ble oppnådd om avslutningen av den 2300 dagers lange perioden, og at den strakte seg til «timen for hans dom». I lignelsen som her blir presentert, blir vi ført til Herrens tid for denne lignelsen og «dommens» budskap som skal forkynnes for verden. Etter å ha talt om den store «trengselen» som skulle komme over hans folk, og som skulle «forkortes», sa Frelseren: «Straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen.»³

GSAM 94.1Legg merke til at det ikke står om det siste tegn som nevnes at det er et tegn på hans gjenkomst, men et tegn på at Menneskesønnen er der, at han ses komme. Hendelsene som i denne teksten nevnes som tegn som troen på hans nært forestående gjenkomst skal bygge på, er tegnene i solen, månen og stjernene. De andre hendelsene som følger, finner sted i forbindelse med hans faktiske gjenkomst i himmelens skyer. Så umiddelbart etter det tredje av disse tegnene – det som gjelder stjernene – kommer Herrens tid for å reise opp sine lærere for å forkynne at Kristi gjenkomst står for døren.

GSAM 94.2Når det gjelder tidspunktet for disse tegnene: Det var umiddelbart etter trengselen at solen skulle formørkes.⁴ Som Markus skriver, skulle det skje «i de dager, efter den trengsel».⁵ Vår Frelser hadde sagt at dagene skulle forkortes. Ved Maria Theresias dekret og toleranselovene fra 1773 til 1776 ble forfølgelsens raseri mot kirken forkortet. Selv om forfølgermakten beholdt kontrollen over den sivile makten frem til 1798, ble forfølgelsene avsluttet omkring 1773. En sammenligning av Frelserens uttalelser vil plassere det første av disse tegnene mellom 1773 og 1798.

GSAM 94Den mørke dagen og natten

GSAM 94.3Den 19. mai 1780 ble solen på overnaturlig vis formørket. Det var ingen solformørkelse, da månen hadde vært full dagen før. Til tross for dette hersket det mørke over hele den nordøstlige delen av USA fra klokken elleve om morgenen til klokken elleve om kvelden. Ved den anledningen ble ikke bare solen formørket, men månen nektet også å reflektere solens lys. Det var et mørke som hindret solen i å skinne på måneskiven. Og som Noah Webster uttrykte det mange år senere: «Det er aldri blitt gitt noen tilfredsstillende forklaring på dette mørket.»

GSAM 95.1Om denne mørke dagen sa astronomen Herschel: «Den mørke dagen i Nord-Amerika var et av de vidunderlige naturfenomenene som alltid vil bli lest om med interesse, men som filosofien ikke klarer å forklare.»

GSAM 95.2De som beskrev mørket den natten 19. mai 1780, sa – til tross for at det var fullmåne – at «dersom hvert eneste lysende legeme i universet var dekket av ugjennomtrengelige skygger eller helt fjernet, kunne mørket ikke ha vært tettere.»

GSAM 95De fallende stjernene

GSAM 95.3Det tredje av disse tegnene, stjernenes fall, gikk i oppfyllelse den 13. november 1833. Den natten, eller rettere sagt fra fem timer før daggry, var det et meteorregn som noen sammenlignet med ildstrømmer som kom ned fra himmelen; andre sammenlignet det med gnister som fløy av et stort fyrverkeri. Dette fenomenet omfattet hele Nord-Amerika, fra Mexicogolfen i sør til Hudsonbukta i nord, og fra Sandwichøyene i vest til noen få hundre engelske mil fra Liverpool i øst. Uansett hvor det ble observert, var det det samme uavbrutte regnet av stjerner, som falt like tett som snøflak i en snøstorm.

GSAM 95.4Om dette stjerneregn i 1833 siterer vi videre fra Connecticut Observer av 25. november 1833:—

GSAM 95.5«Redaktøren av Old Countryman tar de ‘fallende stjernene’ svært alvorlig. Han sier: ‘Vi betegner ildregnet, som vi så onsdag morgen forrige uke, som et skremmende symbol, et sikkert varsel, et barmhjertighetens tegn på den store og forferdelige dagen som jordens innbyggere vil være vitne til når det sjette seglet skal åpnes. Tiden er like om hjørnet, beskrevet ikke bare i Det nye testamente, men også i Det gamle testamente; og et mer treffende bilde av et fikentre som kaster frukten sin når det blåser en kraftig vind, var det ikke mulig å se.’»

GSAM 96Thomas Burnetts spådom

GSAM 96.1Folket hadde blitt lært av tidligere tiders mennesker å se etter en bokstavelig oppfyllelse av dette tegnet. Thomas Burnett sa i sin Theory of the Earth, trykt i London år 1697 e.Kr., om Matteus 24:29:—

GSAM 96.2«Det vil uten tvil være alle slags brennende meteorer på den tiden; og blant annet de som kalles stjerneskudd, som, selv om de ikke er nevneverdige hver for seg, likevel, hvis de ble mangedoblet i stort antall og falt, som profeten sier, som blader fra vintreet eller fiken fra fikentreet, ville de utgjøre et forbløffende syn.... Vi trenger ikke å betrakte disse tingene som overdrivelser og poetiske uttrykk, men som åpenbare profetier og ting som bokstavelig talt vil skje.»

GSAM 96Olmsteads vitnesbyrd

GSAM 96.3Professor Olmstead ved Yale-høyskolen i Massachusetts, som har blitt kalt «Amerikas største meteorolog», sa følgende om stjerneskuddene 13. november 1833:—

GSAM 96.4«Omfanget av stjerneskuddsregnet i 1833 var slik at det dekket en ikke ubetydelig del av jordens overflate, fra midten av Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest; og fra den nordlige kysten av Sør-Amerika til udefinerte områder blant de britiske besittelsene i nord. Stjerneskuddsshowet var ikke bare synlig, men fremsto overalt på samme måte.»

GSAM 96.5Om dette skuespillet, som begynte rundt kl. 23.00 den 12. november og varte til rundt kl. 04.00 den 13., sier professoren:—

GSAM 96.6«De som var så heldige å være vitne til stjerneskuddsshowet om morgenen den 13. november 1833, så sannsynligvis det største himmelske fyrverkeriet som noensinne har blitt sett siden verdens skapelse, eller i det minste innenfor de annaler som er nedtegnet på historiens sider.»

GSAM 97Stjerneregn observert også i Europa

GSAM 97.1I en bok utgitt av Leonard Heinrich Kelber i Stuttgart, Tyskland, i 1835, får vi vite at dette fenomenet gjentok seg på den siden av Atlanterhavet, i samme måned, men noen dager senere. Han skriver:—

GSAM 97.2«Den 25. november 1833 var det et flott skue av stjerneskudd over Europa», og «i Minsterburg i Schlesien falt stjernene som et regn av ild. Sammen med dem falt ildkuler som gjorde natten så lys at folk trodde at husene i nærheten måtte stå i brann.

GSAM 97.3«Samtidig i Prin i Østerrike falt det et stjerneregn som dekket et område på over fem hundre engelske kvadratmil. Noen beskrev det som om det var strømmer av ild som kom ned fra himmelen. Noen kalte det et ildregn. Hester ble skremt av det og falt til bakken. Mange mennesker ble syke av frykt.»

GSAM 97Anvendelse av lignelsen

GSAM 97.4Når vi går videre i denne profetiske rekken forbi oppfyllelsen av det tredje tegnet – stjernene som faller – sier vår Frelser: «Lær en lignelse av fikentreet.» Dette språket gjelder ikke den generasjonen som levde da vår Herre holdt denne talen, men den generasjonen som skulle se disse tingene oppfylt – ikke i ferd med å oppfylles, men oppfylt. De tingene som skal oppfylles som tegn på at Kristus står for døren, omfatter ikke himmelens rystelse når han faktisk vil bli sett komme. Disse tegnene på hans nært forestående gjenkomst omfatter dette tredje tegnet, det som gjelder stjernene. Den tid Herren har fastsatt for at folket skal lære en lignelse av fikentreet, ligger på denne siden av 1833. Her er Herrens tid for at verden skal vekkes til den store sannheten om at hans gjenkomst står for døren, og at hans gjenkomst vil finne sted før den generasjonen som hører denne lignelsen, går bort. Så ser vi hvordan tiden er avgrenset i denne profetien for når den store adventproklamasjonen skal forkynnes for verden.

GSAM 98En verdensomspennende kunngjøring

GSAM 98.1Som oppfyllelse av denne profetien ser vi at akkurat da og der i 1833 reiste Herren opp sine budbringere eller predikanter i ulike deler av verden, som fra 1833 til 1844 forkynte at Kristi gjenkomst var nær, «for døren»; og disse underviste om lignelsen av fikentreet og pekte på disse tegnene på hans gjenkomst, akkurat slik han hadde pålagt dem å gjøre. Dette budskapet, enten gjennom den levende læreren eller via trykte skrifter, nådde ut til hver eneste misjonsstasjon i verden og til hver eneste havneby på jorden.

GSAM 98.2Omfanget av budskapet er tydelig fremlagt av redaktøren av Voice of Truth i Rochester, New York, i et nummer fra januar 1845:—

GSAM 98.3«Det evige evangeliet, slik det er beskrevet i Åpenbaringen 14:6–7, er blitt forkynt for alle nasjoner, stammer, tungemål og folk; med høy røst sier det: ‘Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!’ Ingen påstand kan underbygges tydeligere med fakta enn at dette budskapet har blitt brakt til alle nasjoner og tungemål under himmelen i løpet av de aller siste årene, gjennom forkynnelsen av Kristi gjenkomst i 1843 [1843 etter jødisk tidsregning – vår tidsregning, 1844], eller at den er like om hjørnet. Gjennom foredrag og publikasjoner har budskapet nådd ut over hele jorden, og ordene til verdens ende.»

GSAM 98.4Noen mennesker, som ikke er kjent med fakta, har sett på bevegelsen rundt Kristi gjenkomst som begrenset til et bestemt område, og antatt at det var et verk knyttet til William Miller og noen få hundre predikanter som var tilknyttet ham i den nordlige delen av USA. For slike kan det være en overraskelse å høre at bevegelsen i Amerika, der pastorene Miller og Himes var fremtredende ledere, bare var en liten del av en stor bevegelse som, som nevnt ovenfor, spredte seg «til jordens ender».

GSAM 99HVORDAN BEVEGELSEN STARTET I ULIKE LAND

GSAM 99.1Herrens tid var kommet for at denne forkynnelsen skulle gå ut til verden, og i tjue eller flere forskjellige deler av jorden, omtrent samtidig, ble det reist menn som, uten kjennskap til hverandres arbeid, gikk ut for å forkynne dette budskapet til alle deler av jorden. De som er nevnt i kapittel 4, og som mottok lyset om slutten av de 2300 dagene – med ett unntak, A. Campbell – ble drevet til å engasjere seg i forkynnelsen av den første engels budskap i Åpenbaringen 14; også dette skjedde ved direkte virkning av Guds Ånd, og ikke ved at de formidlet lyset til hverandre.

GSAM 99Sammenlignet med reformasjonen

GSAM 99.2Hvis vi anvender den samme regelen på denne bevegelsen som D’Aubigné anvendte på fremveksten av den store reformasjonen på 1500-tallet, må den helt sikkert regnes som Herrens budskap og i Herrens tid. Om reformasjonen som helhet sa historikeren:—

GSAM 99.3«Tyskland formidlet ikke sannheten til Sveits, heller ikke Sveits til Frankrike, og heller ikke Frankrike til England. Alle disse landene mottok den fra Gud, akkurat som den ene delen av verden ikke overfører lyset til en annen del; men den samme strålende kloden formidler det direkte til hele jorden. Kristus, daggryet fra det høye, uendelig opphøyet over hele menneskeheten, var i reformasjonen, akkurat som ved kristendommens opprinnelse, den guddommelige ild som ga liv til verden. I det sekstende århundret ble én og samme lære samtidig etablert i hjemmene og kirkene til de mest fjerntliggende og forskjellige nasjonene. Årsaken er at den samme Ånd var i virksomhet overalt og skapte den samme troen.

GSAM 99.4«Reformasjonen i Tyskland og den i Sveits viser denne sannheten. Zwingli hadde ingen kontakt med Luther. Det var uten tvil en forbindelse mellom disse to mennene, men vi må lete etter den over jorden. Han som fra himmelen ga sannheten til Luther, ga den også til Zwingli. Gud var formidleren mellom dem. ‘Jeg begynte å forkynne evangeliet,’ sier Zwingli, ‘i nådens år 1516, med andre ord på en tid da man i vårt land aldri hadde hørt navnet Luther nevnt. Jeg lærte ikke Kristi lære fra Luther, men fra Guds ord. Hvis Luther forkynner Kristus, gjør han det samme som jeg; det er alt.’»⁶

GSAM 100.1Når historikeren snakker om Farels og Lefèvres virke i Frankrike, sier han:—

GSAM 100.2«Reformasjonen i Frankrike var derfor ikke noe utenlandsk import. Den ble født på fransk jord; den spiret i Paris; den slo sine første røtter i selve universitetet, som utgjorde den andre makten i den romerske kristenheten. Gud la grunnprinsippene for dette arbeidet i de ærlige hjertene til menn fra Picardie og Dauphiné før det tok sin begynnelse i noe annet land.

GSAM 100.3«Vi har sett at den sveitsiske reformasjonen var uavhengig av den tyske reformasjonen. Den franske reformasjonen var på sin side uavhengig av begge. Verket begynte samtidig i disse ulike landene, uten noen form for kommunikasjon mellom dem; slik som i en kamp, hvor alle de ulike styrkene som utgjør hæren beveger seg i samme øyeblikk, selv om den ene ikke gir den andre ordre om å marsjere, fordi én og samme kommando, som kommer fra den samme øverstkommanderende, høres av alle. Tiden var inne, folket var forberedt, og Gud innledet reformasjonen av sin kirke i alle land samtidig. Slike fakta viser at den store reformasjonen i det sekstende århundret var et guddommelig verk.»⁷

GSAM 100.4Om reformasjonen i England, under Thos. Bilney, Fryth, Tyndale og andre, sier D’Aubigné videre:—

GSAM 100.5«Reformasjonen i England begynte derfor uavhengig av Luther og Zwingli, og sprang utelukkende fra Gud. I alle disse landene i den kristne verden var det en samtidig virkning av Guds ord. Opprinnelsen til reformasjonen i Oxford, Cambridge og London var det greske Nye Testamentet utgitt av Erasmus. [Tyndale og Thomas Bilney forlot Cambridge i år 1519.] Det kom en dag da England var stolt av denne høye opprinnelsen til reformasjonen.»⁸

GSAM 101.1Adventproklamasjonen oppsto på en måte som ligner den som er beskrevet ovenfor i forbindelse med reformasjonen. Mennesker ble samtidig drevet ut i mer enn fire ganger så mange deler av verden, uten kjennskap til eller noen form for meningsutveksling med hverandre, og begynte å forkynne de samme sannhetene fra Skriften, ikke bare i fire nasjoner på jorden, men til hele den siviliserte verden.

GSAM 101Joseph Wolffs virke

GSAM 101.2Det kan være på sin plass å rette oppmerksomheten mot fakta som angår omfanget av adventproklamasjonen:—

GSAM 101.3«I 1831 ble Joseph Wolff, D.D., sendt som misjonær fra Storbritannia for å arbeide blant jødene i Palestina. Ifølge dagbøkene sine forkynte han frem til år 1845 Herrens snarlige gjenkomst i Palestina, Egypt, ved Rødehavets kyster, Mesopotamia, Krim, Persia, Georgia, i hele Det osmanske riket, i Hellas, Arabia, Tyrkia, Bokhara, Afghanistan, Kasjmir, Hindustan, Tibet, i Nederland, Skottland, Irland, i Konstantinopel, Jerusalem, på St. Helena, også om bord på skip i Middelhavet og i New York City, til alle trosretninger. Han erklærer at han har forkynt blant jøder, tyrkere, muslimer, parsere, hinduer, kaldeere, yeseder, syrere, sabeere, til pasjaer, sjeiker, shaher, kongene av Organtsh og Bokhara, dronningen av Hellas osv.»⁹

GSAM 101.4I Jemen, regionen bebodd av etterkommerne av Hobab, Moses’ svigerfar, så Joseph Wolff en bok som han omtaler slik: «Araberne her har en bok kalt ‘Seera’, som handler om ‘Kristi gjenkomst og hans regjering i herlighet!’»¹⁰

GSAM 102.1I Jemen tilbrakte han seks dager sammen med rekabittene, om hvem han sier: «De drikker ikke vin, planter ikke vingårder, sår ikke. De bor i telt og minnes gode, gamle Jonadab, sønnen til Rechab. Blant dem fantes etterkommere etter israelittene, av Danstammen, ... som sammen med Rechabs etterkommere venter at Messias snart skal komme i himmelens skyer.»

GSAM 102.2Vi ser av det ovenstående at Wolff i løpet av disse fjorten årene selv hadde forkynt budskapet om at Kristi gjenkomst sto for døren, i mer enn tjue forskjellige nasjoner. I samme periode ble læren omfattende spredt i Tyskland, særlig i sør blant moraverne.

GSAM 102Budskapet i Tyskland og Russland

GSAM 102.3En engelsk forfatter, Mourant Brock, forteller oss at «i Württemberg fantes det en kristen koloni på flere hundre mennesker, som så frem til Kristi snarlige gjenkomst.» Læren ble forkynt i andre deler av Tyskland av Hengstenberg, som på den tiden ble ansett som den mest begavede teologen i Tyskland.

GSAM 102.4I Review and Herald av 13. desember 1892 sier pastor L. R. Conradi fra Tyskland:—

GSAM 102.5«Bengel vekket i Tyskland kjærligheten til vår Herres gjenkomst i mange hjerter, noe som førte til at tusenvis begynte å studere det profetiske ordet som aldri før.... Lyset strålte i Tyskland, og publikasjoner som viste anvendelsen av de 2300 dagene ble spredt der. Det fulgte en religiøs vekkelse, særlig i Württemberg, og da forfølgelsen satte inn, dro hundrevis av familier til Sør-Russland, hvor de spredte budskapet blant sine egne landsmenn som hadde flyttet dit mange år tidligere. Da pastorene stengte kirkene sine, holdt de – med svært få unntak – sine ‘stunden’, eller ‘timemøter’, i private hjem, og hundrevis ble omvendt. Selv på den tiden ble sabbaten diskutert blant dem, men siden ingen tok initiativet, ble saken lagt død. En russisk bonde ble omvendt under ‘stunden’, og deretter begynte han det samme arbeidet blant russerne. Dette førte til slutt til den store ‘Stundist’-bevegelsen vi kjenner i dag, hvis innflytelse strekker seg til de fjerneste hjørner av Sibir og Transkaukasus.»

GSAM 103.1I Review and Herald av 31. juli 1891 finnes en uttalelse fra pastor Conradi om bror Schäche fra Australia, som på det tidspunktet han omtaler, var bosatt i Schlesien og en del av tiden arbeidet for hjemmemisjonen til fader Gosner, en kjent tysk evangelist og teolog. Fra bror Schäche gjengir han følgende om Kelbers bok:—

GSAM 103.2«Etter 1836, eller da Bengels beregning var utløpt, dukket det opp en annonse i avisen for Schweidnitz-fylket fra bokhandelen til herr Sommerfeldt der, angående en bok av L. Henry Kelber om de store og gledelige begivenhetene som skulle finne sted i årene 1843 og 1844. Den nøyaktige tittelen på boken husker jeg ikke. Vi skaffet oss den nevnte boken og leste den sammen med en rekke interesserte personer, bak låste dører, i årene 1839–40. Boken viste ut fra Daniel, Åpenbaringen og Matteus 24 at enden var nær, og den inneholdt også en beregningstabell som viste hvordan man hadde kommet frem til det ovennevnte tidspunktet.»

GSAM 103Budskapet i Storbritannia

GSAM 103.3I en engelsk publikasjon med tittelen The Millennium står det at «syv hundre predikanter i Den engelske kirke forkynte at Forløseren skulle komme tilbake.» Blant noen av datidens mest begavede predikanter var de som forkynte adventlæren i England fra 1840 til 1844. Av disse vil vi nevne navnene Bickersteth, Birks, Brooks, Brock, Habershon, Plyn, Fremantle, Nathan Lord, McNeil, Winters, Cummings, J. A. McCaul, D.D., dr. Nisbett, rev. A. Dallas, M.A. [i sin bok Look to Jerusalem, side 114, anvender han lignelsen i Matteus 24 på denne generasjonen], Burgess, Routon, Gunner, Barker, Bonham, Dealtry osv.

GSAM 104Budskapet i Nederland

GSAM 104.1Læren om det andre komme ble forkynt i Nederland av Hentzepeter, som sies å ha vært den dyktigste predikanten i landet på den tiden. Han var bestyrer av Det kongelige museet i Haag, utnevnt av kongen. I et brev skrevet til redaktøren av Midnight Cry i juni 1844 sier han om seg selv at hans oppmerksomhet først ble rettet mot emnet gjennom en svært inntrykksfull drøm. Han undersøkte Skriften om emnet og ga i 1830 ut en pamflett der han redegjorde for læren. I 1841 ga han ut en ny pamflett om verdens ende. I det samme brevet sier han at den første informasjonen han fikk om William Miller og andre som offentlig forkynte læren om Kristi nært forestående gjenkomst, var i 1842, gjennom en samtale med en mann som kom til Nederland fra Amerika.

GSAM 104Budskapet i Tartaria

GSAM 104.2Allerede i 1821 ble læren om Herrens gjenkomst trodd på og undervist i Tartaria. Omtrent på denne tiden ble en irsk misjonær sendt til dette landet, og en tartarisk prest stilte ham spørsmålet: «Når skal Kristus komme for andre gang?» Han svarte at han ikke visste noe som helst om det, hvorpå presten uttrykte stor overraskelse over et slikt svar fra en misjonær som var kommet for å undervise dem i Bibelens læresetninger, og bemerket at han trodde «alle som hadde en Bibel, burde vite det». Presten ga deretter uttrykk for sine synspunkter og sa at han trodde Kristus ville komme omkring år 1844 e.Kr. Dette faktum finnes i Irish Magazine fra 1821.

GSAM 104Budskapet i Amerika, India og på kontinentet

GSAM 104.3I Advent Tracts, bind 2, side 135, 1844, sier Mourant Brock fra England:—

GSAM 105.1«Det er ikke bare i Storbritannia at man nærer forventninger om Forløserens snarlige gjenkomst og løfter advarselens røst, men også i Amerika, India og på det europeiske kontinent. I Amerika forkynner rundt tre hundre ordets predikanter på denne måten ‘dette evangelium om riket’, mens i dette landet løfter rundt syv hundre prester i Den engelske kirke det samme ropet.»

GSAM 105Til hver havneby på jorden

GSAM 105.2E. R. Pinney fra Seneca Falls, New York, en hengiven baptistpredikant som viet sitt liv til å forkynne adventlæren, sa i sin Exposition of Matthew 24 (s. 8–9):—

GSAM 105.3«Allerede i 1842 var publikasjoner om det andre komme blitt sendt til hver eneste misjonsstasjon i Europa, Asia, Afrika og Amerika, på begge sider av Rocky Mountains.... Kapteinene på våre skip og sjømennene forteller oss at de ikke anløper noen havn uten at denne forkynnelsen har kommet dem i forkjøpet, og at de ofte blir spurt om den.»

GSAM 105Tre tusen forkynner budskapet

GSAM 105.4Pastor G. W. Mitchel fra Zanesville i Ohio, en annen predikant som selv forkynte denne læren, fortalte forfatteren i en samtale i Newark i Ohio 8. august 1894, at pastor William Miller fortalte ham, i en samtale i McConnellsville, Ohio, i september 1844, at han hadde «navnene og adressene til tre tusen predikanter i ulike deler av verden som forkynte: ‘Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet,’ hvorav de fleste befant seg i Nord-Amerika og Storbritannia.»

GSAM 105.5William Miller sa følgende om den omfattende spredningen av dette «ropet»:—

GSAM 105.6«En eller to i hvert hjørne av kloden har forkynnet nyheten, og alle er enige om tidspunktet – Wolff i Asia; Irving, tidligere i England; Mason i Skottland; Davis i Sør-Carolina; og ganske mange i denne regionen er, eller har vært, med på å forkynne ropet.»¹¹

GSAM 106Hutchinsons Voice of Elijah ble spredt vidt og bredt

GSAM 106.1I 1837 ble pastor R. Hutchinson sendt fra England som wesleyansk misjonær til Canada. Han slo seg til slutt ned i Montreal. Han hadde et svært omfattende nettverk av bekjente i utlandet. I årene 1843 og 1844 ga han ut et tidsskrift kalt Voice of Elijah, der han behandlet adventlæren. Siden han hadde lett tilgang til skip til utlandet og hadde privilegiet å kunne sende store pakker med avisene sine uten portokostnader, sendte han dem i store mengder til alle verdensdeler. Han sa om sitt eget arbeid at han sendte dem gratis til Nova Scotia, New Brunswick, Newfoundland, England, Irland, Skottland, Wales, Frankrike, Tyskland, Konstantinopel, Roma og alle deler av det britiske riket og dets kolonier.

GSAM 106På Sandwichøyene

GSAM 106.2I Midnight Cry av 12. oktober 1843 sto det et brev fra en fru O. S. Burnham fra Kaloa på øya Kaui på Sandwichøyene. Hun og hennes mann var skolelærere på dette stedet. De hadde tatt imot adventlæren og forkynte den der, og en gruppe troende holdt gudstjenester sammen med dem på øyene.

GSAM 106Budskapet sammenlignet med Johannes døperens

GSAM 106.3Dermed ser vi at adventlæren ble forkynt i en grad som var fullt tilstrekkelig til å oppfylle Skriftens profetier om den.

GSAM 106.4Budskapet som skulle forkynne Kristi første komme, ble formulert av profeten Jesaja med disse ordene: «Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.»¹² Denne profetien ble oppfylt gjennom virket til «døperen Johannes», da han «forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!»¹³

GSAM 107.1Denne mannen alene oppfylte, i løpet av seks måneders virke i det ene landet Judea, denne vidunderlige profetien. Mens denne profetien begrenset Johannes’ virke med hensyn til tid og sted, er det ikke slik med de profetiene som gjelder forkynnelsen av det andre komme, for dette arbeidet skulle foregå med et «høyt rop» og omfatte hele verden.

GSAM 107.2Dermed ser man, i lys av de fremlagte fakta, hvor nøyaktig profetien om adventbudskapet ble oppfylt. Guds tid var kommet for at lignelsen av fikentreet skulle forkynnes, for at den første kunngjøringen av den første engels budskap skulle gis, og han reiste opp sine budbringere for å forkynne ropet til alle nasjoner, folk og tungemål.