Kapittel 26 — Våre utenlandske misjonsoppdrag

GSAM 403.1«Som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»¹

GSAM 403.2Vår første misjon til et område utenfor USA ble åpnet i 1874, da pastor J. N. Andrews ble sendt til Sveits og der begynte arbeidet.

GSAM 403DET SENTRAL-EUROPEISKE MISJONSOMRÅDET

GSAM 403.3Åtte nasjoner var på den tiden omfattet av denne misjonen, nemlig Sveits, Frankrike, Italia, Tyrkia, Belgia, Spania, Portugal og Hellas, et område med 140 000 000 innbyggere.

GSAM 403.4Det kan være interessant å nevne her omstendighetene som førte til at vårt folk påbegynte en misjon i et så vidstrakt område, på et tidspunkt da trossamfunnet var tallmessig svakt.

GSAM 403Pastor Czechowski

GSAM 403.5I året 1865 ønsket pastor M. B. Czechowski, en omvendt polsk katolsk prest som hadde tatt imot den nåværende sannheten, at vårt folk skulle sende ham som misjonær til Sentral-Europa. Da dette ikke var gjennomførbart på den tiden, la han frem sin sak for førstedags-adventistene i Boston, Massachusetts, som kanskje anså ham for å være helt uten tilknytning til vårt folk. Uansett skaffet de de nødvendige midlene og sendte ham til den misjonen han ønsket.

GSAM 404Sabbatsholdere i Sveits

GSAM 404.1I 1866 forkynte han sabbatssannheten og Den tredje engels budskap i Tramelan i Sveits, noe som resulterte i at en gruppe sabbatsholdere ble dannet. Kort tid etter forlot han dem for å forkynne budskapet i Ungarn. Han sa ingenting til gruppen i Tramelan om vårt arbeid i Amerika, men Albert Vuilleumier, en av dem, kunne lese engelsk. Han fikk ved en tilfeldighet øye på et eksemplar av Advent Review. På denne måten ble det innledet en brevveksling mellom de to landene.

GSAM 404Pastor Erzenberger sendt til Amerika

GSAM 404.2I 1869 ble James Erzenberger fra Tramelan sendt til Amerika for å lære seg det engelske språket og bli bedre kjent med læresetningene og skikkene til syvendedags-adventistene. Han ankom Battle Creek 18. juni og ble i Amerika i ett og et halvt år. Han forlot New York på hjemreisen 9. september 1870. I juni samme år besøkte Ademar Vuilleumier dette landet, hvor han ble i omtrent fire år. Da han vendte tilbake til hjemlandet, ble han ledsaget av pastor Andrews. De ankom Neuchâtel 16. oktober 1874.

GSAM 404.3I 1875 forlot pastor D. T. Bourdeau og hans familie Amerika for å reise til Frankrike, hvor de av komiteen ble utnevnt til å arbeide.

GSAM 404En fransk avis ble startet

GSAM 404.4Året etter, i juli 1876, ble det i Basel i Sveits startet utgivelsen av en avis på fransk med tittelen Les Signes des Temps (The Signs of the Times). 13. mai 1882, seks år senere, seilte pastor Haskell fra New York City til Europa. Under denne misjonsreisen tilbrakte han mer eller mindre tid i Sveits.

GSAM 405Pastor Whitney drar til Basel – Pastor Andrews’ død

GSAM 405.126. juli 1883 ankom pastor B. L. Whitney og hans familie til Basel; han var blitt utnevnt av Generalkonferansekomiteen til å overta ledelsen av denne misjonen, for å avløse pastor Andrews, hvis helse var i rask forverring. Noen måneder senere, i oktober samme år, gikk han bort.

GSAM 405.2Pastor Andrews hadde i sin ungdom ikke hatt fordelene ved videregående skoler og høyskoler, men han var likevel velutdannet, det man i verden kaller en selvlært eller selvgjort mann. Gjennom sin flid i studiene mestret han latin, gresk og hebraisk, og i senere år også det franske språket. Han lærte seg fransk for å kunne starte og drive arbeidet i den sentraleuropeiske misjonen, der han arbeidet de siste seks årene av sitt liv, skrev for og ga ut den franske utgaven av Signs of the Times, samt forkynte på dette språket. Det var mens han arbeidet på denne måten at han falt for døden.

GSAM 405Dr. Kellogg i Europa

GSAM 405.3Våren 1883 besøkte dr. J. H. Kellogg Europa i forbindelse med medisinsk forskning. Han tilbrakte noen dager ved hver av våre misjonsstasjoner, og hans besøk var en kilde til stor oppmuntring for arbeiderne; særlig ble hans råd angående arbeidet i Basel høyt verdsatt av pastor Andrews.

GSAM 405Pastor Butler besøker Europa

GSAM 405.4På Generalkonferansen som ble avholdt i oktober 1883, ble det anbefalt å så snart som mulig starte utgivelsen av en avis i England. Som følge av et annet vedtak som ble fattet på denne konferansen, reiste pastorene Geo. I. Butler, M. C. Wilcox og A. C. Bourdeau over for å bistå i arbeidet i Europa og England. Pastor Butler ankom Glasgow i Skottland 27. februar 1884. Et av målene med pastor Butlers besøk til de utenlandske misjonsfeltene var å gjennom egne observasjoner få innsikt i vanskelighetene ved å drive arbeidet i fremmede land, og hvordan man kunne overvinne dem. Også han tilbrakte mer eller mindre tid i Basel og i det sentraleuropeiske misjonsområdet. A. C. Bourdeau arbeidet blant franskmennene i dalene i Alpene, blant Valdenserne, mens M. C. Wilcox var engasjert i trykkeri- og redaksjonsarbeidet i England, hvor han ble værende til slutten av 1886.

GSAM 406Forlagshus reist i Basel

GSAM 406.1I 1884 ble forlagshuset Imprimerie Polyglotte (navnet betyr trykking på mange språk) reist i Basel. I mars 1885 fikk H. W. Kellogg fullmakt fra Generalkonferansekomiteen til å reise til Basel og kjøpe det nødvendige utstyret til trykkeriet. Dette gjorde han, og dermed ble et velutstyrt trykkeri, eid av syvendedags-adventistene, etablert i den gamle byen Basel.

GSAM 406.2Under pastor Butlers besøk i Europa ble en tysk avis ved navn Herold der Wahrheit trykket på kontoret i Basel. Samme år ble også et rumensk tidsskrift, Adevărulu Prezentu (Present Truth), utgitt på dette kontoret. Og enda et på italiensk, kalt L’Ultimo Messaggio (The Last Messages). De to sistnevnte tidsskriftene var kvartalsblader på seksten sider. På den sveitsiske konferansen i oktober 1884 ble det opplyst at det i løpet av året var blitt trykket og distribuert 146 000 eksemplarer av disse fire tidsskriftene. Frem til 1895, da trykkeriet (som følge av forfølgelse i Basel) ble flyttet fra denne byen til Hamburg i Tyskland, ble det utgitt bøker og traktater på elleve forskjellige språk, nemlig fransk, tysk, italiensk, rumensk, spansk, bøhmisk, russisk, nederlandsk, ungarsk, armensk, tyrkisk og tyrkisk-gresk. Det var altså, som navnet tilsa, en institusjon som «trykket på mange språk».

GSAM 407Fru White besøker Europa

GSAM 407.13. september 1885 ankom fru White, hennes sønn W.C. White og familien til Basel. I ett og et halvt år oppholdt de seg i de gamle landene og besøkte misjonsstasjonene i det sentraleuropeiske området, hvor de ytte uvurderlig tjeneste for de ulike misjonsstasjonene.

GSAM 407Den sveitsiske konferansen ble organisert

GSAM 407.210. september 1885 ble den sveitsiske konferansen stiftet. I en rapport som ble lagt frem på den tiden, ble det opplyst at konferansen besto av én ordinert predikant, syv lisensierte, ti menigheter og 224 medlemmer. Disse hadde betalt tiende på 1 645,11 dollar året før. I tillegg var det gitt donasjoner til arbeidet på 2 041,22 dollar.

GSAM 407Pastor Waggoner i Europa

GSAM 407.3Fru White, sammen med W.C. White og familien, vendte tilbake til Amerika i 1887. Samme år ble pastor J. H. Waggoner invitert til å slutte seg til den sentraleuropeiske misjonen. Han tilbrakte over to år i dette misjonsområdet og hadde i denne tiden sitt hjem i Basel. Det var i denne byen han døde, 20. april 1889, som tidligere nevnt.

GSAM 407.4Pastor Whitneys sviktende helse og hans påfølgende død (9. april 1889) var et annet alvorlig tilbakeslag for denne misjonen.

GSAM 407Pastor Robinson i Europa

GSAM 407.5Pastor D. A. Robinson, som arbeidet i England, ble valgt som etterfølger etter pastor Whitney. Han arbeidet effektivt i dette distriktet i omtrent seks år, før han, etter invitasjon fra Generalkonferansen, dro til India i 1895. Hans avgang gjorde det nødvendig å utnevne en ny distriktsleder.

GSAM 408Pastor Holser, misjonsleder

GSAM 408.1Pastor H. P. Holser var den som ble valgt til stillingen, og i tillegg til dette vervet ble han utnevnt til leder for hele den sentraleuropeiske misjonen. Her arbeidet han utrettelig og effektivt frem til 1901, da også han måtte gi etter for sykdommens herjinger. Han døde i Canyon City, Colorado, 11. september 1901.

GSAM 408.2Til tross for disse ugunstige omstendighetene vokste misjonen og arbeidet gikk fremover, slik det fremgår av en rapport til Generalkonferansen i 1895, der det fremgår at den sentraleuropeiske konferansen består av nitten menigheter med 484 medlemmer, som året før betalte tiende på 4 378,18 dollar. De hadde på det tidspunktet fire ordinerte predikanter og fem lisensierte predikanter.

GSAM 408DEN TYSK-RUSSISKE MISJONEN

GSAM 408.3I 1870 begynte J. H. Linderman, pastor i en menighet nær Elberfeld i Preussen, sammen med førti av menighetens medlemmer, å holde den syvende dagen som sabbat på grunnlag av bibelstudier, uten å vite om noen annen gruppe kristne i verden som holdt denne dagen som sabbat. Kunnskapen om denne gruppen ble formidlet til vårt folk på en særegen måte. En tigger kom innom misjonshjemmet i Basel på sabbaten. Familien studerte leksjonen fra sabbatsskolen med Bibelen åpen foran seg. Scenen gjorde inntrykk på mannen og fikk ham til å stille spørsmål.

GSAM 408Gruppen i Elberfeld

GSAM 408.4Da han fikk vite at de ikke var jøder, men kristne som holdt den syvende dag som sabbat, fortalte han om denne gruppen i Elberfeld. Pastor Andrews anså det som klokt å undersøke opplysningen; derfor dro han sammen med pastor Erzenberger til Preussen tidlig i 1875, hvor de fant gruppen slik den var beskrevet. Pastor Erzenberger ble værende en stund og arbeidet i den delen av Tyskland, og 8. januar 1876 ble åtte personer døpt i Elberfeld, noe som var den første dåpen utført av syvendedags-adventistene i Tyskland.

GSAM 409.1Sannheten hadde fått fotfeste i Russland allerede i 1882, gjennom lesestoff som tyske brødre i Amerika sendte til sine venner i de tyske koloniene i Russland.

GSAM 409Pastor Conradi i Europa

GSAM 409.2I 1885 forlot pastor L. R. Conradi Amerika for å reise til det sentraleuropeiske misjonsfeltet for å arbeide blant tyskerne. Den 28. juni 1886 forlot han Basel for å reise til Krim i Russland. Her reiste han sammen med pastor Perk til Berdebulat, hvor to søstre ble døpt og en menighet med nitten medlemmer ble organisert; dette var den første syvendedags-adventistmenigheten i Russland.

GSAM 409Pastor Conradi og pastor Perk fengslet

GSAM 409.3Umiddelbart etter dette ble pastorene Conradi og Perk arrestert for å ha undervist i strid med den ortodokse troen, og ble fengslet i fem uker i Perekop. Etter løslatelsen (takket være inngripen fra USAs ambassadør) besøkte pastor Conradi Øst-Russland, før han vendte tilbake til Sveits.

GSAM 409Arbeidet ved Volga, Russland

GSAM 409.4Det var i løpet av dette samme året at pastor Laubhan begynte å arbeide i Russland, nær sitt hjem, som lå ved elven Volga. I 1880 begynte pastor Klein fra Kansas å arbeide i det tyske Russland, og slik har det blitt rekruttert arbeidere til dette tøffe og vanskelige feltet, og selv om de troende har blitt utsatt for forvisning og fengsling, har Herren gitt en bemerkelsesverdig velsignelse til arbeidet.

GSAM 409Suksess for kolportører i Tyskland

GSAM 409.5I 1888 begynte kolportører sitt arbeid i Rhin-Preussen, Württemberg, Baden og Alsace. De åtte eller ti energiske og trofaste arbeiderne var så vellykkede at følgende antall bøker ble solgt på ett år: Life of Christ, 3 000; From Eden to Eden, 2 000; og 12 000 brosjyrer. Som et resultat av dette arbeidet omfavnet noen, én eller flere, sannheten nesten overalt der bøkene ble solgt og lest.

GSAM 410Misjonsarbeidet startet i Hamburg

GSAM 410.1I mai 1889 ble misjonsarbeidet innledet i Hamburg, Tyskland, av pastor Conradi, og på svært kort tid ble det opprettet en opplæringsskole for arbeidere. Den påfølgende oktober ble det organisert en sabbatsskole med tjueåtte medlemmer. Det var i løpet av dette året at pastor Haskell besøkte misjonen, og en menighet med tjue medlemmer ble organisert, samt at det ble opprettet et boklager.

GSAM 410.2Pastor J. T. Boettcher var på denne tiden engasjert i det tyske arbeidet i Barmen. I 1890 ble det avlagt en rapport til Generalkonferansen som opplyste at det i den tysk-russiske misjonen var ni organiserte menigheter med et samlet medlemstall på 422, i tillegg til 75 sabbatsholdere som ennå ikke var organisert. Den 7. april samme år ble ytterligere tolv døpt og sluttet seg til menigheten i Hamburg. I desember hadde medlemstallet i denne menigheten økt til førti. Inntektene fra boksalget fra boklageret i Hamburg, Nederland, Russland og ulike deler av Tyskland utgjorde 5 000 dollar.

GSAM 410Suksess i Europa

GSAM 410.3Sakte, men sikkert, gikk arbeidet fremover i den sentraleuropeiske misjonen, slik det fremgikk av en rapport som ble lagt frem på Generalkonferansen i 1891. På den tiden var det fem menigheter i Tyskland, med et medlemstall på 140, hvorav 64 var medlemmer av menigheten i Hamburg. Tienden som ble betalt, utgjorde 1 000 dollar. Salget av bøker på skipene, gjennom skipsmisjonæren i Hamburg, utgjorde 500 dollar, mens salget fra kolportørene for året, i hele det sentraleuropeiske misjonsfeltet, var på 6 000 dollar. 150 hadde tatt imot sannheten i Østerrike, og det var 13 menigheter med 400 medlemmer i Russland.

GSAM 411Fem russiske sabbatsholdere ble forvist

GSAM 411.1Omtrent på denne tiden (1891) var fem medlemmer av en russisk menighet, inkludert lederen, blitt arrestert for å ha forkynt læresetninger som stred mot den etablerte kirken, og dømt til fem års forvisning til Transkaukasus. De skulle lenkes sammen og ble pålagt å gå fem hundre engelske mil. I denne prøvelsen ga troen dem styrke, og de var lykkelige i Herren. I løpet av året var det blitt utarbeidet en brosjyre i form av bibellesninger på russisk, om Kristi lidelser, de dødes søvn, hvilken dag og hvorfor, og kan vi vite det?

GSAM 411.2Ved Generalkonferansen i 1895 hadde medlemstallet i Tyskland økt til 368, og tienden året før var på 2 327,43 dollar.

GSAM 411Flere sabbatsholdere i Russland

GSAM 411.3I Russland hadde medlemstallet, til tross for at svært mange hadde emigrert til andre land, økt til 467, som betalte en tiende på 841,60 dollar.

GSAM 411.4Fra uttalelsen fra utenriksmisjonssekretæren i bønneukens lesning for 1896 får vi vite at

GSAM 411.4«i det tysk-russiske området hadde antallet medlemmer nesten blitt fordoblet i løpet av det foregående året; antallet var økt med over fire hundre. I Berlin, Tyskland, deltok seksti personer på de faste sabbatsgudstjenestene. Oppføringen av misjonskapellet i Hamburg hadde styrket arbeidet der. I München i Bayern ventet en rekke mennesker på dåp. Det var troende i Leipzig, Königsberg, Magdeburg, Posen, Stuttgart og andre ledende byer i Tyskland. Det var også en gruppe i Rotterdam i Nederland.

GSAM 412.1«I Russland hadde kolportører fått tillatelse fra myndighetene. Litteraturen var blitt oversatt til lettisk og estisk. Det tyske bladet var flyttet fra Basel til Hamburg, og på det kontoret trykket de sannheten på fjorten språk.»

GSAM 412Dåp i Ungarn

GSAM 412.2I løpet av året hadde den første dåpen funnet sted i Ungarn, og det første sakramentmøtet i Böhmen. Det var blitt opprettet en skipsmisjon i Galatz i Romania, med virksomhet på Donau og ved Svartehavet.

GSAM 412Kolportørarbeid i Tyskland

GSAM 412.3I Home Missionary fra desember 1895 sa pastor Spies om kolportørarbeidet i det tyske misjonsfeltet:

GSAM 412.3«De som hadde ansvaret for kolportørarbeidet, da det ble påbegynt i dette området, sluttet ikke å fremme det, selv om noen av de ledende forleggerne og bokhandlerne i Leipzig forsikret dem om at ‘å selge bøker ved subskripsjon ville vise seg å være en fiasko’.

GSAM 412.4«I august 1887 kom den første utgaven av Life of Christ ut på tysk. Omtrent samtidig som den nevnte boken var klar for distribusjon, ble det avholdt et kurs for kolportører i Basel; dette markerte begynnelsen på kolportørarbeidet, ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Den syvende utgaven av denne boken har nå kommet fra trykken på tysk.

GSAM 412.5«Siden 1. januar 1895 har tolv nye kolportører kommet inn i feltet. I juni 1895 viste rapporten en økning i salget på femti prosent. For tiden gjøres det en spesiell innsats med Herold der Wahrheit, vår tyske avis. Noen, ikke særlig store menigheter, tar imot mellom femti og to hundre eksemplarer, som de selger. Og de har svært gode erfaringer med kjøperne. I Review av 18. februar 1896 sa pastor Conradi: ‘Vi avslutter 1895 med femten hundre sabbatsholdere i det tysk-russiske området.’»

GSAM 413DEN SKANDINAVISKE MISJONEN

GSAM 413.1Misjonen blant det skandinaviske folket ble innledet av pastor John Matteson i 1877. Den 6. juni ankom han Vejle på Jylland i Danmark. Da han dro til dette landet, var det noen få som hadde begynt å holde sabbaten gjennom lesing av aviser og traktater som venner i Amerika hadde sendt dem.

GSAM 413.2Når vi sporer opprinnelsen til dette arbeidet, får vi vite at i 1850 begynte fire personer som hadde flyttet til Amerika fra Norge, å holde Herrens sabbat. De bodde i Oakland i Wisconsin. To av disse var faren og moren til pastor O. A. Olsen. I 1863 begynte pastor John Matteson å holde den syvende dag som sabbat. Han bodde i Poysippi i Wisconsin. I løpet av de neste seks månedene omfavnet rundt førti dansk-norske innbyggere, takket være hans innsats, syvendedags-adventistenes læresetninger. Den første aktive forkynneren som sluttet seg til ham i tjenesten, var pastor J. F. Hanson fra Minnesota.

GSAM 413Den første boken utgitt på dansk-norsk

GSAM 413.3I 1866 henvendte pastor John Matteson seg til ledelsen ved kontoret til Review and Herald for å finne ut om de ville trykke brosjyrer og traktater for skandinavene på deres eget språk. Han fikk beskjed om at manglende midler ved forlaget gjorde det umulig for dem å gjøre dette; men det var personer av hans nasjonalitet i Wisconsin og Minnesota som var så ivrige etter å få sannheten trykt på sitt morsmål at de, selv om de levde under beskjedne kår og var færre enn femti, samlet inn 1 000 dollar i kontanter og overrakte ham pengene til dette formålet. Med disse pengene og en mengde pent utarbeidet manuskript kom pastor Matteson til Battle Creek og søkte på nytt om trykte bøker. Siden han var forberedt på å imøtegå de tidligere innvendingene, ble hans ønsker innvilget, og 18. mars 1867 begynte han å lese opp manuskriptet sitt, utarbeidet til boken Liv og Død (Life and Death), for pastor J. N. Andrews og meg selv, som da var medlemmer av publiseringskomiteen. Med andre ord fortalte han oss på engelsk hva manuskriptet hans sa på dansk-norsk.

GSAM 414Pastor Matteson blir trykker

GSAM 414.1På den tiden var det ingen trykker som kunne avse tid til å sette typene for ham, og derfor ba han om å få lov til å lære å sette dem selv. Han fortsatte med dette arbeidet til han hadde fått trykket omtrent tusen sider med pamfletter og traktater på sitt eget språk.

GSAM 414.2Med dette nye middelet for å spre sannheten blant sitt folk, dro han ut med fornyet mot og holdt møter i ulike delstater. Fra den tid av gikk arbeidet ganske raskt fremover blant skandinavene.

GSAM 414Det første fremmedspråklige tidsskriftet

GSAM 414.3Arbeidet blant dansk-norskene hadde vokst seg så stort at det oppstod et behov for et månedlig blad der personer av denne nasjonaliteten kunne få veiledning og oppmuntring på sitt eget språk. Derfor ble det 1. januar 1872 utgitt ved Review and Herald-kontoret et dansk månedsblad, et 24-siders tidsskrift i magasinformat, med navnet Advent Tidende (Advent Tidings). Året etter ble omfanget på dette bladet utvidet til 32 sider. Det var det første tidsskriftet som ble utgitt av syvendedags-adventistene på et fremmedspråk.

GSAM 414.4I 1874 var interessen blant de svensktalende troende så stor at det ble startet et månedlig blad på 16 sider på dette språket, kalt Svensk Härold.

GSAM 414.5Da pastor Matteson påbegynte misjonsarbeidet blant det skandinaviske folket (juni 1877) i det gamle landet, ble det hver måned sendt 266 eksemplarer av Tidende fra Amerika til Danmark og 60 til Norge. Gjennom å lese disse tidsskriftene holdt allerede en rekke personer sabbaten i Skandinavia. Som et resultat av hans innsats i ett år i Danmark ble det dannet grupper av troende på flere forskjellige steder.

GSAM 415Et trykkeri i Norge

GSAM 415.1Etter dette dro pastor Matteson til Norge, hvor han 7. juni 1879 organiserte en menighet med trettiåtte medlemmer, som et resultat av hans arbeid i Kristiania. Pastor J. P. Jasperson, fra Amerika, sluttet seg til ham i tjenesten omtrent på denne tiden. Samme år ble det også dannet en forlagsforening i Norge, og det ble kjøpt eiendom i Kristiania til et trykkeri, et møterom for gudstjenester og bolig, til en pris av 14 580 dollar. En stund ble det gitt ut et lite opplag av avisen Tidernes Tegn ukentlig fra kontoret i Kristiania.

GSAM 415.2Tidlig på høsten 1880 reiste pastor Matteson til Amerika for å skaffe hjelp til å utvide det skandinaviske arbeidet. Han deltok på Generalkonferansen det året og vendte tilbake til Europa i april 1881, sterkt oppmuntret. Kort tid etter hjemkomsten ble det kjøpt inn en sylinderpresse som ble plassert i kontoret i Kristiania.

GSAM 415Helseblad på dansk og svensk

GSAM 415.3De begynte straks å gi ut et helsetidsskrift på dansk, kalt Sundheds Bladet. I 1883 ga han ut et lignende tidsskrift på svensk, samt et religiøst tidsskrift kalt Sanningens Härold. I 1884 hadde de et trykkeriutstyr verdt 2 563 dollar. I løpet av dette året var det trykket og distribuert 115 000 aviser i alt, i tillegg til mange tusen traktater og noen bøker.

GSAM 415Pastor Haskell i Skandinavia

GSAM 415.4Arbeidet i de skandinaviske landene fikk stor hjelp av pastor Haskells besøk i 1882, og i 1884 fikk de betydelig støtte gjennom innsatsen til pastorene Geo. I. Butler, B. L. Whitney, A. B. Oyen og E. G. Olsen.

GSAM 416Fru White gir stor hjelp til Skandinavia

GSAM 416.1I 1885 besøkte fru E. G. White og hennes sønn, W.C. White, Skandinavia, noe som var av uvurderlig verdi for arbeidet i dette området. Noen hadde fått den oppfatningen at de fattige i dette landet ikke kunne betale tiende, og at det var nytteløst å prøve å drive kolportørarbeid. Vitnesbyrdet som fru White fremførte, kom på rett tidspunkt og ble godt mottatt av folket, noe som kom til uttrykk i svaret: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.» Under dette besøket skjedde det en fullstendig forandring i det skandinaviske området, hovedsakelig takket være fru Whites utrettelige innsats.

GSAM 416Nytt kontorbygg reist i Norge

GSAM 416.2I 1886 besøkte pastorene O. A. Olsen og N. Clausen de skandinaviske landene, og sistnevnte ble der i ganske lang tid. I 1885 ble det reist et nytt kontorbygg i Kristiania, og for året som endte 1. september 1886, innbrakte kontoret alene fra salg av bøker og traktater et beløp på 5 386,68 dollar, mens inntektene fra abonnementer på tidsskrifter utgjorde 3 146,03 dollar.

GSAM 416Tjuefem menigheter i Skandinavia

GSAM 416.3En rapport som ble lagt frem for Generalkonferansen i 1889, opplyste at det i det skandinaviske området var tjuefem menigheter med 926 medlemmer, som betalte tiende på 2 548,75 dollar; det var også seks predikanter, fire lisensierte og femtito kolportører. Boksalget for Norge og Sverige i ett kvartal utgjorde 2 161,26 dollar.

GSAM 416Skole i Kristiania

GSAM 416.4På denne tiden var det en skole i drift i Kristiania med femti elever. I 1891 ble det drevet et bibelinstitutt i Kristiania av pastorene O. A. Olsen og E. J. Waggoner, med hundre elever. Ved dette instituttet ble det gitt grundig opplæring i kolportørarbeidet.

GSAM 417Førti menigheter i Skandinavia i 1895

GSAM 417.1Seks år senere, i 1895, finner vi en rapport fra pastor D. A. Robinson, som da var distriktsleder for utenlandsarbeidet, og som så tydelig viser en markant vekst i arbeidet i denne perioden at vi siterer følgende: «Skandinavia har førti menigheter og 1 458 medlemmer. Årets tiende utgjorde 5 585,55 dollar. Det er femten ordinerte predikanter, elleve lisensierte, og boksalget for året beløper seg til 40 000 dollar. Dette store beløpet skyldes hovedsakelig innsatsen fra kolportørene, og det i et land hvor bokhandlere og til og med predikanter av vår tro i 1885 hevdet at det ikke var mulig å selge bøker ved kolportørarbeid.

GSAM 417Tre skandinaviske konferanser

GSAM 417.2I det skandinaviske området finnes det for tiden tre konferanser, med følgende stiftelsesdatoer: Danmark, 30. mai 1880; Sverige, 12. mars 1882; Norge, 10. juni 1887. Pastor John Matteson, som først åpnet den skandinaviske misjonen og var en pioner i arbeidet med så stor suksess, og som arbeidet så inderlig og oppofrende for dette folkets velstand, ble rammet av den dødelige sykdommen tuberkulose og døde i El Monte, California, 30. mars 1896, 61 år gammel.

GSAM 417DEN BRITISKE MISJONEN

GSAM 417.3William Ings, opprinnelig fra Hampshire i England, men amerikaner i ånd og utdannelse, da han hadde bodd i USA siden barndommen, ankom Southampton fra Basel i Sveits 23. mai 1878. Denne gangen var oppholdet kort, bare to uker, før han vendte tilbake til kontinentet for en kort stund. Kort tid etter dro han imidlertid igjen til Southampton, hvor han etter fire måneder med dør-til-dør-arbeid, der han delte ut traktater og utførte det misjonsarbeidet som bød seg, kunne rapportere at ti personer holdt sabbat. 30. desember samme år ankom min kone og jeg Southampton, hvor vårt arbeid ble forenet med pastor Ings’ arbeid, ved at vi holdt møter gjennom vinteren i Shirley Hall og i vårt eget leide hus. Sommeren 1879 holdt vi teltmøter i Southampton. På dette tidspunktet og stedet sluttet frøken Maud Sisley (nå fru Boyd) seg til arbeidet, hvor hun holdt bibelstudier og gikk fra hus til hus. Som et resultat av denne innsatsen omfavnet flere sannheten. Den påfølgende vinteren holdt vi møter i en sal i Ravenswood Villa, bygningen der vi bodde og hadde vårt lager.

GSAM 418Teltmøte i England

GSAM 418.1Sommeren 1880 kom pastor Andrews, til tross for sviktende helse, fra Sveits for å bistå ved et teltmøte i Romsey, hvor flere personer tok imot budskapet.

GSAM 418.211. januar 1880 ble det organisert en traktatforening. Medlemmene var svært engasjerte i dette arbeidet, og det ble delt ut mye litteratur.

GSAM 418.38. februar 1880 fant vår første dåp sted, og seks kandidater ble døpt. Frem til 2. juli 1881 hadde tjueni kandidater blitt døpt ved nedsenking i Southampton.

GSAM 418Antallet arbeidere økte i England

GSAM 418.4Etter vedtak fra Generalkonferansen høsten 1881 reiste pastor A. A. John og hans kone, Geo. R. Drew og frøken Jennie Thayer til England og sluttet seg til arbeidet i dette misjonsfeltet. I løpet av året 1882 besøkte pastor Haskell det europeiske misjonsfeltet og tilbrakte en rekke dager sammen med arbeiderne i den engelske misjonen, hvor han ytte verdifull hjelp gjennom råd og veiledning.

GSAM 418.5I mars 1882 begynte man å trykke et tosidig britisk tillegg til Signs of the Times, som ble lagt ved tusen eksemplarer av Signs som ble sendt fra Amerika. Disse ble brukt i misjonsarbeidet i Storbritannia. En rapport om arbeidet fra 1. oktober 1883 viser at det på det tidspunktet var hundre sabbatsholdere. Tienden som var betalt siden oppstarten av misjonen utgjorde 2 078,71 dollar.

GSAM 419Misjonsarbeid via skip

GSAM 419.1Takket være skipsvokternes velvilje fikk pastor Ings lov til å sende pakker med traktater og aviser gratis til åtti av de viktigste havnene til «Peninsular and Oriental Steam Ship Company» i Sør-Afrika, Øst- og Vestindia, Mellom-Amerika og Bay-øyene. Det var gjennom innflytelsen fra lesestoffet som ble sendt på denne måten, at interessen først ble vekket på øya Demarara. Denne informasjonen mottok vi gjennom brev fra øya.

GSAM 419«History of the Sabbath» plassert i engelske biblioteker

GSAM 419.2Et eksemplar av pastor Andrews’ History of the Sabbath var også blitt plassert i seksti av de offentlige bibliotekene og gratis lesesalene over hele Storbritannia, og der ligger bøkene fremdeles og forteller historien til dem som er villige til å lese.

GSAM 419.3I 1884 besøkte pastor Butler England, ledsaget av andre arbeidere for dette misjonsfeltet. Pastor S. H. Lane og pastor Robert Andrews seilte fra Boston for å slutte seg til misjonen i Storbritannia 9. mai 1885. Fru Whites besøk i England var en kilde til styrke og oppmuntring for arbeiderne. Fru White og hennes sønn tilbrakte noen uker der før de vendte tilbake til Amerika fra det europeiske misjonsfeltet.

GSAM 419«Present Truth» starter

GSAM 419.4I begynnelsen av 1884, kort tid etter at pastor Butler ankom England, ble det besluttet å starte et åttesiders halvmånedlig blad i Grimsby, med M. C. Wilcox som redaktør, kalt Present Truth. Det samme bladet utgis nå som et sekstensiders ukeblad i London, England, med et ukentlig opplag på rundt 18 000 eksemplarer.

GSAM 420.1I 1889 rapporterte pastor Holser at den britiske misjonen besto av åtte menigheter, med to hundre sabbatsholdere, hvorav sekstifem var i London. Tienden for det foregående året var 1 244,58 dollar. Det var to ordinerte predikanter, to lisensierte, to skipsmisjonærer og syv bibelarbeidere. Det var omtrent på denne tiden at pastorene Wm. Hutchinson og Francis Hope kom til den engelske misjonen.

GSAM 420Pacific Press i London

GSAM 420.2I løpet av året 1890 etablerte Pacific Press Publishing Company fra Oakland i California et avdelingskontor på 48 Paternoster Row i London og et trykkeri på 451 Holloway Road, London, N. Bokomsetningen fra kontoret det første året, til engrospriser, utgjorde 9 556,89 dollar.

GSAM 420.3I februar 1895 avla pastor Robinson følgende rapport:

GSAM 420.3«I Storbritannia er det elleve menigheter, 363 medlemmer, fem predikanter og én lisensiert. Tienden for det siste året utgjorde 5 077,20 dollar, eller et gjennomsnitt på 13,98 dollar per medlem. Forlagets eiendom eies og forvaltes nå av International Tract Society, Limited, et engelsk selskap.»

GSAM 420.4I desember 1895 rapporterte utenriksmisjonssekretæren at Storbritannia hadde 560 medlemmer. Tienden hadde økt med 1 000 dollar i løpet av året. På det tidspunktet holdt åtte grupper sabbatsmøter på forskjellige steder i London.

GSAM 420.5Dermed gikk arbeidet på dette misjonsfeltet fremover, til tider nesten umerkelig. Frø spirer ikke like raskt i noen jordtyper som i andre. Spiringa går tregere, men veksten er sikrere og mer motstandsdyktig. Slik er det også med sannheten i det tredje budskapet i dette riket. Frøet er sådd, har slått rot og vokst sakte, inntil det nå har nådd forholdsvis store proporsjoner.

GSAM 421DEN AUSTRALASIATISKE MISJONEN

GSAM 421.110. mai 1885 seilte pastorene S. N. Haskell, J. O. Corliss og hans familie, M. C. Israel og hans familie, Wm. E. Arnold og Henry Scott fra San Francisco for å åpne en misjon i det australske misjonsfeltet. Elleve år før dette, i 1874, sa fru White på et møte i Battle Creek at mange nasjoner ennå ville ta imot sannheten, og at hun hadde sett trykkpresser i drift og bøker og aviser bli trykt i ulike land. Da hun ble bedt om å spesifisere hvilke land det var snakk om, svarte hun at Australia var det eneste navnet hun kunne huske.

GSAM 421Bible Echo

GSAM 421.2Takket være den ivrige og vellykkede innsatsen til pastor Haskell og hans følge spredte budskapet seg så raskt at det ble ansett som nødvendig å trykke en avis i Australia. Følgelig ble det gjort forberedelser for utgivelse, og 1. januar 1886 ble det utgitt en månedlig avis på seksten sider i Melbourne, kalt Bible Echo and Signs of the Times. Det første nummeret ble trykt i et opplag på seks tusen eksemplarer, mens det vanlige opplaget var på bare tre tusen.

GSAM 421Den første menigheten ble organisert i Australia

GSAM 421.3Søndag 10. april 1886 ble den første syvendedags-adventistmenigheten i Australia stiftet. Det var atten til stede som hadde undertegnet pakten, og syv andre søkte om opptak gjennom dåp. Disse ble døpt den påfølgende sabbaten, og hver sabbat i flere uker kom det nye medlemmer til, inntil menigheten talte femtifem. Fram til mai 1886 var det totale antallet registrerte medlemmer nitti. I tillegg til disse var det omtrent trettifem på andre steder som holdt sabbaten.

GSAM 421.4I trykkeriet var det to gode trykkpresser og en motor, alt betalt og eid av syvendedags-adventistene i det fjerne landet – omtrent syv tusen engelske mil fra vårt store kontor i Oakland, California.

GSAM 422.1I løpet av 1886 spredte budskapet seg til New Zealand. En rapport fra det australske feltet oppgir at det var femti sabbatsholdere i New Zealand. Inntektene fra boksalget ved kontoret utgjorde 700 dollar. I tillegg hadde kolportørene solgt fire hundre eksemplarer av Mot historiens klimaks i New Zealand og tusen eksemplarer av Thoughts on Daniel i Australia.

GSAM 422Det australske kontorbygget

GSAM 422.2Fra en rapport av 19. juli 1889 kan vi utlede følgende fakta: En bygning for et trykkeri i Melbourne er ferdigstilt, med et kapell for gudstjenester.

GSAM 422Tasmania er nå med

GSAM 422.3Det er blitt organisert en konferanse både i Australia og i New Zealand, og arbeidet er utvidet til Tasmania av pastorene Israel og Steed. I Tasmania er det allerede blitt organisert tre menigheter, med et samlet medlemstall på 136. I tillegg til disse finnes det andre spredte sabbatsholdere som ennå ikke er organisert.

GSAM 422.4Tiendene for året i det australske misjonsområdet var på 9 371 dollar. Det var femten kolportører i området, og deres boksalg beløp seg til 19 500 dollar.

GSAM 422.5På pastor Haskells andre jordomreise besøkte han igjen Australia, deltok på konferansen der i august 1889 og ytte på mange måter effektiv hjelp, noe som ble høyt verdsatt av det nyopprettede menighetsfellesskapet. Ulike arbeidere fra Amerika har fra tid til annen besøkt Australia i den ene store sakens interesse – å bygge opp og styrke Guds verk.

GSAM 422Fru White i Australia

GSAM 422.6Høsten 1891 reiste fru E. G. White, hennes sønn W.C. White, pastor Geo. B. Starr og andre fra California til Australia, hvor de ankom i desember – midt på sommeren på det kontinentet. Fru Whites vitnesbyrd, til tross for den fysiske svakheten hun slet med i løpet av de ni årene hun oppholdt seg i landet, bidro i stor grad til å sette arbeidet i et riktig forhold til ånden og innholdet i Den tredje engels budskap. Mens de var i Australia, knyttet pastor J. O. Corliss seg igjen til arbeidet her, og W. A. Colcord og andre kom inn i feltet som predikanter, lærere osv.

GSAM 423Pastor Olsen i Australia

GSAM 423.1Under pastor O. A. Olsens tid som president for Generalkonferansen besøkte han alle våre ledende institusjoner over hele landet. Dette krevde omfattende reising – en reise rundt hele verden. Han gjorde dette for bedre å bli kjent med behovene og forholdene i de ulike misjonene, slik at han kunne være forberedt på å tjene dem upartisk. Det var på denne reisen, i 1893, at han tilbrakte flere uker i Australia.

GSAM 423Den australasiatiske unionskonferansen

GSAM 423.2I denne perioden ble Den australasiatiske unionskonferansen organisert, bestående av konferansene i Australia og New Zealand samt misjonsfeltene i Australia. Denne konferansen møtes en gang hvert annet år og gjennomføres etter samme modell som unionskonferansene i andre land. I løpet av året 1893 solgte de få kolportørene som var i dette området et opplag på 5 000 eksemplarer av Veien til Kristus, og en andre utgave med samme antall ble trykket. Sommeren 1894–95 mottok de 4 000 bestillinger på subskripsjonsbøker i løpet av fire måneder.

GSAM 423Pastor Prescott i Australia

GSAM 423.3I 1895 tilbrakte pastor W. W. Prescott, kirkesamfunnets utdanningssekretær, flere måneder i denne konferansen og viet mye tid og omtanke til denne delen av arbeidet. I mellomtiden ledet han et pedagogisk kurs som var til stor nytte for dem.

GSAM 424.1Rapporten om årets arbeid til Generalkonferansen ble avlagt av pastor W. C. White og lyder som følger:

GSAM 424.1«Den australske unionskonferansen består av sytten menigheter med 1 074 medlemmer, som året før betalte tiende på 9 810,10 dollar. Denne konferansen har tolv ordinerte predikanter, to lisensierte, tre bibelarbeidere og femti kolportører, som i løpet av året solgte bøker for 28 731,11 dollar. I løpet av året ble kolonien New South Wales, med seks menigheter og 321 medlemmer, skilt ut fra den australske konferansen og fikk navnet New South Wales-konferansen.»

GSAM 424MISJONEN I SØR-AFRIKA

GSAM 424.2På Generalkonferansen i Battle Creek i 1886 ble spørsmålet om å åpne en misjon i Sør-Afrika drøftet. Da det ble vedtatt å gå videre med prosjektet, ble det i løpet av sommeren 1887 gjort et forsøk på å etablere arbeidet i dette fjerne landet, hvor noen få, som allerede hadde begynt å holde sabbat, ba om arbeidere.

GSAM 424Pastor Boyd og pastor Robinson i Sør-Afrika

GSAM 424.3For dette formålet seilte pastor C. L. Boyd og hans familie, pastor D. A. Robinson og hans kone, sammen med andre arbeidere, den 11. mai fra New York City, på vei til Afrika via Liverpool og London. Tre år senere, på Generalkonferansen, uttalte P. W. B. Wessels at da disse arbeiderne ankom Afrika, var det omtrent førti personer som allerede holdt sabbaten i henhold til det fjerde budet, som et resultat av å ha lest publikasjoner om emnet og studert Skriftene.

GSAM 424.4Pastor Robinson og pastor Boyd startet misjonsarbeidet i Cape Town, og derfra spredte det seg nordøstover nesten åtte hundre engelske mil til Kimberley, i diamantfeltene.

GSAM 424.5Frem til år 1889 var det bare to predikanter, én lisensiert, fire menigheter og åtti medlemmer; disse betalte en tiende på 2 798,36 dollar. I løpet av dette året arbeidet pastor Ira J. Hankins fra Amerika i Cape Town med gode resultater, og herr og fru Druillard kom fra Nebraska for å slutte seg til arbeidet på dette stedet og ta del i de anstrengelser og avsavn som påfaller dem som er kalt til å være pionerer i arbeidet på et nytt felt. Fru Druillards arbeid var hovedsakelig begrenset til boklageret, hvor driften av denne avdelingen ble overlatt til hennes ledelse, mens herr Druillard var opptatt med den generelle misjonsvirksomheten. I løpet av året solgte han bøker for 750 dollar på skip som anløp denne havnen.

GSAM 425Pastor Haskell i Afrika

GSAM 425.1Det var i august samme år at pastor Haskell ankom Cape Town. Fem måneder ble godt utnyttet til å besøke og arbeide sammen med de ulike gruppene i Sør-Afrika. Gjennom dette besøket ble saken styrket og bygget opp, og hans eget hjerte ble oppmuntret ved at han så frukten av sitt arbeid. Det ble vekket interesse for utdanningsarbeidet, i så stor grad at tolv studenter fra Afrika kom til Amerika for å gå på våre kirkeskoler.

GSAM 425.2I mellomtiden fikk kolportørarbeidet den oppmerksomheten det fortjente. Det ble avholdt et kurs i Cape Town for å fremme dette arbeidet, ledet av E. M. Morrison, noe som ga nytt liv og ny energi til denne viktige grenen av budskapet. Umiddelbart etter opplæringen på dette kurset solgte og leverte tretten kolportører, i løpet av seks måneder, bøker for et beløp på 5 621,28 dollar. Faktisk var bestillingene så tallrike at de fullstendig «oversvømmet» kontoret i London, ettersom bøkene ikke kunne klargjøres raskt nok til å dekke etterspørselen.

GSAM 425.3I 1892 ble pastor A. T. Robinson tilknyttet arbeidet i Sør-Afrika. På den tiden hadde arbeidet vokst i en slik grad at det var behov for et nytt lager som kunne erstatte det gamle. Derfor ble det reist en ny bygning som var stor nok til å gi plass til menighetens møter.

GSAM 426Høyskolebygning i Afrika

GSAM 426.1Slik har arbeidet fortsatt å utvikle seg skritt for skritt, inntil det i Claremont, en forstad til Cape Town, ble reist et høyskolebygg til en kostnad av 35 000 dollar. Den eneste hjelpen man ba om fra de amerikanske brødrene, var å sende en gruppe lærere som var kvalifisert til å undervise på høyskolenivå, og de ville selv dekke utgiftene. Da denne forespørselen ble innvilget, åpnet skolen 1. februar 1893.

GSAM 426Den sørafrikanske konferansen

GSAM 426.2Den sørafrikanske konferansen ble organisert i 1892. På Generalkonferansen i 1893 ble den vedtatt inn i Generalkonferansen. Den hadde da fem menigheter og 138 medlemmer, som året før hadde betalt tiende på 34 077,32 dollar. På denne konferansen ble den sørafrikanske konferansen representert av Peter Wessels, som sjenerøst donerte 16 000 dollar til Generalkonferansen – et beløp som var større enn det Generalkonferansen hadde brukt på å starte arbeidet i Sør-Afrika. I tillegg til denne gaven donerte han og en av brødrene hans 40 000 dollar for å starte det gratis poliklinikkarbeidet i byen Chicago.

GSAM 426.3På Generalkonferansen i 1895 sa utenriksmisjonssekretæren om det afrikanske misjonsfeltet:

GSAM 426.3«Konferansen i Sør-Afrika har bare vært organisert i to år, men i løpet av den tiden har Generalkonferansen sendt tolv arbeidere til dette feltet. To av disse har dratt inn i innlandet som selvforsørgende misjonærer, mens de andre har gått inn i arbeidet i ulike avdelinger. Den konferansen har en blomstrende skole, et barnehjem og et sanatorium under oppføring. Statistikken viser at de har 184 medlemmer.»

GSAM 426Aviser utgitt i Sør-Afrika

GSAM 426.4Temaet religionsfrihet i Sør-Afrika har de siste månedene inspirert vårt folk til å gi ut to aviser, den ene på nederlandsk, kalt De Wachter, og den andre på engelsk, kalt The South African Sentinel and Gospel Echo. Sistnevnte har et opplag på 4 000.

GSAM 427Den sørafrikanske unionskonferansen

GSAM 427.1I januar 1903 ble den sørafrikanske unionskonferansen organisert, bestående av konferansene i Kappkolonien og Natal-Transvaal, samt misjonene i Basutoland og Matabeleland under unionskonferansens ledelse. I konferansen er det femten organiserte menigheter med 595 medlemmer, ni uorganiserte grupper på nitti medlemmer og tretti isolerte sabbatsholdere – til sammen 715, som betalte tiende på 7 850 dollar. Det var trettini arbeidere, hvorav tjueen sto på lønningslisten til de ulike konferansene.

GSAM 427DET POLYNESISKE ARBEIDSOMRÅDET

GSAM 427.2I året 1876 sendte pastor James White og undertegnede et bind av Signs of the Times og noen traktater, ledsaget av et brev, til Pitcairn-øya. Disse dokumentene ble lagt om bord på et skip som skulle seile rundt Kapp Horn til New York. Vi fikk forsikring om at skipet ville stoppe på Pitcairn, og at pakken der ville bli levert. Vi kjente ingen på øya og visste ingenting om selve øya, bortsett fra at den hadde rykte på seg for å ha hengivne, gudfryktige innbyggere. Avisene ble sendt på en sjanse.

GSAM 427Besøk på Pitcairn

GSAM 427.3Vi hørte ingenting fra folket eller om vår litteratur før John I. Tay besøkte øya i 1886, ti år senere, da vi fikk vite at som et resultat av å ha lest bindet med Signs og traktatene, hadde hele øya på et tidspunkt nesten bestemt seg for å endre sin gudstjenestedag fra den første dagen i uken til den syvende dagen og holde Herrens sabbat. Dette gjorde de imidlertid ikke før på tidspunktet for Tays besøk. Han hadde lenge følt en sterk trang til å besøke øya, men visste ingenting om befolkningen personlig, og heller ikke om den interessen for sannheten som allerede var vekket hos dem.

GSAM 428.1Etter at han kom tilbake til Amerika, argumenterte han svært inderlig for at det skulle bygges et skip som kunne frakte misjonærer fra øy til øy i Stillehavet. Han deltok på Generalkonferansen som ble holdt i 1889, med denne tanken i forgrunnen, og der talte han de polynesiske øyenes sak. Konferansen, som så nytten av dette foretaket, vedtok å samle inn 12 000 dollar gjennom donasjoner, som skulle brukes til å bygge eller kjøpe et skip for arbeid blant øyene i Stillehavet.

GSAM 428Pitcairn ble bygget

GSAM 428.2I tråd med dette vedtaket ble skipet Pitcairn bygget sommeren 1890 i nærheten av Benicia, omtrent tretti engelske mil fra Oakland i California, til en kostnad på 12 035,22 dollar. På tre fjerdedeler av et år ble dette beløpet samlet inn og donert av sabbatsskolene utelukkende til dette formålet, og aldri har en gave blitt gitt med større glede og entusiasme. Skipet ble innviet i Oakland, California, 25. september 1890. Omtrent 1 500 mennesker samlet seg på skipet og kaien for å være vitne til seremonien.

GSAM 428Pitcairns første seilas

GSAM 428.3Fartøyet seilte ut på sin første reise fra San Francisco mot sitt fjerne arbeidsfelt 20. oktober. Ombord som misjonærer var pastor E. H. Gates og hans kone, pastor A. J. Read og hans kone, John I. Tay og hans kone, sammen med en misjonærbesetning under kaptein Marsh. Dette skipet seilte først til Pitcairn-øya, 4 000 engelske mil sør for San Francisco, hvor det ankom 25. november. Da skipet forlot øya 17. desember, hadde 82 voksne blitt døpt og organisert i en syvendedags-adventistmenighet. Deretter satte skipet kursen mot Selskapsøyene, Hervey-øyene, Samoa, Vennskapsøyene og Fiji, hvor det etterlot religiøse bøker samt hefter om helse og avholdenhet til den engelsktalende befolkningen. I løpet av åtte måneder, frem til september 1891, solgte misjonærene bøker for 1 900 dollar, i tillegg til at de delte ut store mengder lesestoff gratis.

GSAM 429.1Misjonærene var stasjonert som følger: pastor Read på Tahiti; pastor Gates ble igjen på Pitcairn for å fullføre det arbeidet som allerede var påbegynt der; mens herr Tay valgte å arbeide på øya Fiji. I Review av 14. april 1904 sier pastor Fulton om arbeidet på Fiji: «Det er nå mer enn 150 sabbatsholdere i dette misjonsfeltet.» Fra Fiji seilte skipet til Auckland i New Zealand for å utføre nødvendige reparasjoner og forbedringer, samt for å hente inn et forråd av bøker.

GSAM 429Misjonærenes død

GSAM 429.2Etter å ha vært borte i ett år, elleve måneder og atten dager, vendte Pitcairn tilbake til San Francisco, hvor den ankom 9. oktober 1892. I løpet av denne tiden hadde kaptein Marsh gått bort og blitt begravet på øya New Zealand. Herr Tay ble rammet av lungebetennelse, som han aldri kom seg over. Også han gikk fredfullt bort og ble lagt til hvile i det fjerne landet Fiji; og slik ble to dyrebare liv så tidlig ofret for den polynesiske misjonen.

GSAM 429.3Misjonærene på øya Tahiti, i Papaete, hadde grunn til å glede seg over å se fruktene av sitt arbeid nesten umiddelbart. De kunne på dette tidspunktet sende hjem den oppløftende rapporten om at førti personer hadde omvendt seg og blitt organisert i en syvendedags-adventistmenighet.

GSAM 429Pitcairns andre reise

GSAM 429.4Skipet seilte ut fra San Francisco på sin andre reise 17. januar 1893 med følgende misjonærer om bord: B. J. Cady og hans kone, J. M. Cole og hans kone, E. C. Chapman og hans kone, samt M. G. Kellogg, M.D. Frøken Hattie Andre fra Ohio fulgte med dem som lærer for Pitcairn-øya. Høsten 1893 åpnet herr Cady en skole på Raiatea, som tilhører Selskapsøyene, med seksti elever. Ved slutten av første semester hadde antallet økt til hundre og fem. Ved starten av andre semester var det hundre og tjue elever som gikk på skolen.

GSAM 430Pitcairns tredje reise

GSAM 430.1Skipets tredje reise fant sted i 1893–94. Misjonærene på denne reisen var G. O. Wellman og hans kone samt Lillian White, alle fra Michigan, som skulle til Raiatea for å bistå pastor Cady i hans arbeid. Herr Stringer og hans kone reiste som selvforsørgende misjonærer. De gjorde et stopp på Rurutu. På Raratonga (hvor befolkningen holdt lørdag i stedet for søndag) var dr. Caldwell og hans kone stasjonert, mens pastor Buckner og hans kone, fra California, ble igjen på Pitcairn. Under oppholdet blant dette folket ble mange nye næringer innført, noe som på mange måter har vist seg å være til nytte for innbyggerne. Først og fremst ble det bygget en vindmølle for å male maisen som nå dyrkes på øya, og den samme vindkraften driver også lette maskiner, noe som har ført til andre næringer som hittil var ukjente for øyboerne.

GSAM 430Pitcairns fjerde reise

GSAM 430.215. desember 1895 uttalte utenriksmisjonssekretæren:—

GSAM 430.3«Pitcairn ligger nå i havn etter sin fjerde reise.... Arbeidet er blitt utvidet til ni forskjellige øygrupper, og følgende arbeidere er ansatt i disse:—

GSAM 430.4«På Pitcairn-øya: lærerne E. S. Butz og hans kone, samt Hattie Andre. På Norfolk-øya er noen selvforsørgende misjonærer engasjert i arbeidet her, som kom fra Australia. Selskapsøyene: predikant B. J. Cady; medisinske misjonærer, herr og fru R. A. Prickett. Raratonga: medisinske misjonærer, dr. J. E. Caldwell og hans kone, frøken Lillian White og frøken Maude Young; lærere, G. O. Wellman og hans kone, pastor J. D. Rice og hans kone. Fiji: pastor J. M. Cole og hans kone. Vennskapsøyene: pastor E. Hilliard og hans kone. Rurutu: herr og fru Stringer, selvforsørgende misjonærer. Hawaii: pastor E. H. Gates og hans kone; lærere: H. H. Brand og hans kone. Samoa: dr. F. E. Braucht og hans kone. Pastor D. A. Owen med sønn og datter, selvforsørgende misjonærer.

GSAM 431.1«Pitcairn har solgt og delt ut store mengder litteratur i løpet av sine fire reiser. Som følge av dette har det dukket opp sabbatsholdere mange steder. Det er blitt organisert menigheter på Pitcairn, Norfolk og Tahiti.»

GSAM 431Pitcairn solgt

GSAM 431.2Siden det nå finnes muligheter for å nå det polynesiske misjonsfeltet som ikke eksisterte da skipet ble bygget, er fartøyet solgt, og andre midler er tatt i bruk for å fortsette arbeidet. Pastor E. H. Gates er nå leder for det polynesiske misjonsfeltet og rapporterer om fremgang i de ulike øygruppene.

GSAM 431VESTINDIA

GSAM 431.3Vinteren 1889 begynte Wm. Arnold fra Amerika å arbeide som kolportør i Vestindia. Mens han var engasjert i dette, lyktes han i å innhente navn og adresser til tolv hundre personer, som ble sendt til International Tract Society for bruk i misjonsarbeidet. Gjennom korrespondanse og utsendelse av lesestoff til disse adressene ble det vekket en interesse for sannheten, og dermed ble veien åpnet for forkynnelsen av evangeliet gjennom forkynnelsen av Ordet.

GSAM 431.4Som svar på oppfordringen om misjonsarbeid dro pastor D. A. Ball i november 1890 til Barbados og andre steder for å arbeide. Flere personer tok imot sannheten som et resultat av hans innsats. I 1892 drev Patterson fra California kolportørarbeid på øyene med Bible Readings, med godt resultat. I 1893 dro B. B. Newman fra Florida til Jamaica for å lede kolportørarbeidet mens herr Arnold var borte. Herr Evans og herr Hackett dro også til Vestindia samme år for å engasjere seg i denne delen av arbeidet. I mai kom pastor Haysmer og hans kone til dette området for å arbeide der mulighetene måtte åpne seg. Kort tid etter dette kom herr Arnold tilbake, denne gangen for å drive kolportørarbeid med bøker som omhandlet helse. Frem til juli 1895 var det alene på Jamaica solgt bøker av denne typen for et beløp på 8 200 dollar, mens salget av religiøse bøker utgjorde 7 654 dollar, eller totalt 15 854 dollar. Distribusjonen av en så stor mengde litteratur bidro i stor grad til å etablere en velorganisert menighet med 75 medlemmer i Kingston, og til å åpne veier for misjonsarbeid i andre deler av øya.

GSAM 432Trinidad

GSAM 432.1Arbeidet her ble innledet på en måte som lignet på det i Jamaica. I året 1889 ble F. B. Grant og hans kone invitert til å besøke øya for å introdusere vår kirkes litteratur, og etter invitasjon fulgte pastor Flowers og hans kone snart etter for å arbeide etter hvert som mulighetene åpnet seg. De oppnådde god suksess, inntil pastor Flowers ble rammet av feber, noe som førte til hans død 29. juni 1894. Pastor E. W. Webster ble valgt som hans etterfølger, og han seilte fra New York i august 1895.

GSAM 432.2I 1896 var arbeidsstokken i Vestindia som følger: På Jamaica var pastor A. J. Haysmer og W. W. Eastman, og en rekke kolportører var på Bahamas. På De små Antillene, hvor pastor E. Van Deusen og hans kone, sammen med C. F. Parmlee og hans kone som bibelarbeidere, samt herr Bean og herr Hackett som kolportører. I Trinidad var pastor E. W. Webster og hans kone, sammen med frøken Stella Colvin som medisinsk misjonær. Resultatene: 110 sabbatsholdere på Jamaica og 50 sabbatsholdere i Trinidad, hovedsakelig rundt Couva; én menighet på Barbados og én gruppe på Antigua i De små Antillene.

GSAM 432MELLOM-AMERIKA

GSAM 432.3Pastor F. J. Hutchins og hans kone forlot USA for å reise til Bay-øyene 16. november 1891. På dette tidspunktet var det, hovedsakelig på Ruatan, omtrent tjue personer som holdt sabbaten i henhold til det fjerde budet i de ti bud, etter at de først hadde blitt gjort oppmerksom på denne sannheten gjennom lesestoff som ble sendt dem med posten. Tre år senere, i 1894, reiste W. A. Miller og hans kone fra California til Bonacca, hvor de engasjerte seg i utdanningsarbeidet som lærere ved en skole som ble åpnet 4. juli 1894 i en skolebygning oppført av syvendedags-adventistene. Gjennomsnittlig oppmøte i første semester var på trettifire. I 1895 ble skolen erklært selvbærende, da antallet elever hadde økt til førtifem.

GSAM 433.1På Generalkonferansen i 1895 rapporterte pastor Hutchins at det var hundre personer på øyene som fulgte budskapet, og han opplyste også at det var blitt reist to forsamlingshus som var eid av syvendedags-adventistene. På grunn av knapphet på land, som derfor var svært verdifullt for dyrking, ble ett av disse forsamlingshusene bygget over vannet. Disse to bygningene og skolehuset ble overdratt til General Conference Association. Verdien av konferansens eiendom på øya ble anslått til 1 789,60 dollar. Salget av bøker frem til 1895 utgjorde 2 243 dollar.

GSAM 433Liten båt til Mellom-Amerika

GSAM 433.2Da konferansens oppmerksomhet ble rettet mot bekvemmeligheten og fordelene ved å ha et lite skip som kunne frakte misjonærer fra en øy til en annen, ble det vedtatt at et slikt skip skulle bygges for arbeidet blant Bay-øyene, til en kostnad som ikke skulle overstige 3 000 dollar.

GSAM 433.3I 1896 var det bare fire arbeidere i Mellom-Amerika: pastor F. J. Hutchins og hans kone, samt pastor J. A. Morrow og hans kone i Spansk Honduras. I Belize, hovedstaden i Britisk Honduras, fantes det en gruppe troende som holdt den syvende dagen i henhold til det fjerde budet. Størstedelen av arbeidet på dette området har blitt utført på øyene i Det karibiske hav. Her var det solgt bøker for flere tusen dollar, og seksti personer gledet seg over sannheten i Den tredje engels budskap.

GSAM 434Pastor Hutchins’ død

GSAM 434.1I omtrent tolv år arbeidet pastor F. J. Hutchins svært trofast og ivrig i det sentralamerikanske området. Til slutt sviktet kreftene hans, og han bukket under for sykdommen. Han hviler nå i søvn og venter på kallet fra Mesteren – kallet som skal vekke de trofaste.

GSAM 434SØR-AMERIKA

GSAM 434.2Det var gjennom trykte skrifter at syvendedags-adventistene sine synspunkter først ble introdusert i Sør-Amerika. I oktober 1891 begynte herrene Snyder, Stauffer og Nowlin sitt arbeid som kolportører i Argentina. I 1893 ble pastor F. H. Westphal fra Illinois, en tysk predikant, etter vedtak i Generalkonferansen tilknyttet arbeidet i dette misjonsfeltet, og i 1894 dro Frank Kelley fra California til De forente stater av Colombia som selvforsørgende misjonær. Noen måneder senere fulgte andre arbeidere etter, og dermed ble det lagt grunnlaget for denne nye misjonen. I 1896 ble følgende rapport avgitt om arbeidet i dette området: Chile har én predikant, pastor G. H. Baber, som ankom 19. oktober 1895, og to kolportører, F. W. Richards og F. H. Davis. Argentina har også to predikanter, F. H. Westphal og Jean Vuilleumier, samt to kolportører, O. Oppegard og C. A. Nowlin. I tillegg til disse er det fire bibelarbeidere: Lucy Post, herr og fru Snyder og John McCarthy. Brasil har to predikanter, pastor W. H. Thurston og H. F. Graf, samt tre kolportører: A. B. Stauffer, J. F. og J. A. Berger. Britisk Guyana har to predikanter, pastor W. G. Kneeland og pastor P. Giddings, samt to medisinske misjonærer: dr. B. J. Fercoit og hans kone.

GSAM 435.1I 1896 var det solgt bøker for tusen dollar i Chile, og tretti sabbatsholdere hadde tatt imot sabbaten og beslektede sannheter ved å lese litteraturen de hadde kjøpt av kolportørene. I Brasil og Argentina var det solgt bøker for ti tusen dollar; og det som var enda bedre, var at det var hundre som holdt sabbaten. Én menighet og fem sabbatsskoler var blitt organisert. I Argentina var det tre organiserte menigheter, henholdsvis i Buenos Aires, Crespo og San Cristóbal. Det var også én organisert menighet i Britisk Guyana og femti sabbatsholdere, noe som ga en samlet sum på hundre og femti syvendedags-adventister i Sør-Amerika.

GSAM 435SOUTHERN MISSIONARY SOCIETY

GSAM 435.2Strengt tatt kan ikke denne foreningen kalles utenlandsk, selv om det utfører et evangeliseringsarbeid blant et fremmed folk (afrikanere) i vårt eget land. Mye av æren for de resultatene som allerede er oppnådd, tilkommer den utholdende innsatsen til pastor J. E. White, under Guds velsignelse.

GSAM 435.3Vinteren 1893, da jeg var president for Illinois-konferansen, kom pastor White til meg med en tung byrde for de fargede menneskene i de sørlige delstatene. Da han tilbrakte noen uker i Chicago, ba han om å få lov til å arbeide blant de fargede menneskene som bodde i byen. Forespørselen ble med stor glede innvilget, og der begynte virkelig hans arbeid for dette uheldige folket.

GSAM 435Pastor Whites misjonsdampbåt

GSAM 435.4Fra den tiden av ba han og planla for misjonsfeltet i Sørstatene. Mens han studerte, modnet planene hans og kulminerte i byggingen av et dampskip ved Lake Michigan, kalt Morning Star. Utstyrt med dette flytende «Bethel» dro han til Chicago, derfra nedover elvene Illinois og Mississippi, og nådde Vicksburg i Mississippi 10. januar 1895. Her begynte han, sammen med noen få medarbeidere, sitt arbeid på uberørt grunn.

GSAM 436Arbeidet til Southern Missionary Society

GSAM 436.1Vi siterer fra en rapport av pastor White på Generalkonferansen 9. april 1903, som redegjør for resultatene av arbeidet og viser tilstanden i misjonsarbeidet i Sørstatene på det tidspunktet:—

GSAM 436.2«Vår forening har opprettet og driver nå fem skoler i Mississippi.... Disse skolene ligger i Vicksburg, Yazoo City, Columbus og Jackson.... Våre arbeidere har også videreført innsatsen i Nashville, Memphis og Edgefield Junction i Tennessee, samt i Louisville og Bowling Green i Kentucky.

GSAM 436Arbeidere i Sørstatene

GSAM 436.3«For tiden er det tjuesju arbeidere i ulike avdelinger av foreningen. Fem ordinerte predikanter har blitt utdannet gjennom arbeidet i Southern Missionary Society.... Tretten skolelærere har på ulike måter blitt rustet til sitt arbeid.... En ung mann utdannes av foreningen til lege ved Meharry medisinske høyskole i Nashville, og en annen får støtte i studiene ved samme skole.... Det er blitt utdannet noen gode bibelarbeidere. Noen av lærerne er også i ferd med å bli dyktige arbeidere på dette området.

GSAM 436Dampbåten «Morning Star»

GSAM 436.4«Morning Star er min personlige eiendom, bygget for mine egne penger. Videre har alle driftsutgiftene til denne båten blitt betalt av min egen inntekt. Jeg vil også si at levekostnadene om bord på båten alltid ble dekket av meg selv. Ofte besto besetningen av mellom ti og atten mann.... Selv lønningene til alle arbeiderne som var ansatt av foreningen i årevis, ble ikke dekket av donasjoner, men av min egen personlige inntekt.

GSAM 437Hvordan pengene til den sørlige misjonen kom

GSAM 437.1«Spørsmålet kan stilles: ‘Hvor fikk du disse pengene fra?’ Herren ga dem til oss. Noen små bøker ble utgitt. Først Gospel Primer, som opprinnelig var ment for bruk i undervisningen av fargede mennesker. Man forventet et salg på noen få tusen eksemplarer, men til vår store overraskelse har det nådd nesten en million eksemplarer.

GSAM 437.2«Mor [fru E. G. White] hjalp oss med boken Christ our Saviour, som solgte tre eller fire hundre tusen eksemplarer. To eller tre hundre tusen eksemplarer av Best Stories er solgt. Det anslås at det er distribuert et tilstrekkelig antall eksemplarer av Coming King til å danne en søyle som er fire engelske mil høy. Med royaltyinntektene fra disse bøkene, i tillegg til å drive mange andre virksomheter og arbeidsområder, bygde vi Morning Star.»

GSAM 437I MANGE LAND

GSAM 437Mexico

GSAM 437.3Vårt arbeid i dette landet begynte i 1894, med etableringen av en medisinsk misjon i Guadalajara. I 1896 ble arbeidsstokken rapportert som følger: Pastor D. T. Jones og hans kone, som hadde ansvaret for misjonen. Lærerne var Ora A. Osborne, fru A. Cooper, Kate Ross og en innfødt hjelper. De medisinske misjonærene var dr. J. A. Neal, A. Cooper, fru A. J. Rice, fru Bartlett og fru Rachel Flowers. Førti pasienter om dagen benyttet seg av misjonen, og førti elever gikk på misjonsskolen. Et nytt sanatorium var under oppføring på det tidspunktet, til en kostnad av 12 000 dollar.

GSAM 437Sentral-Afrika

GSAM 437.4I 1893 hadde saken om Den tredje engels budskap kommet så langt at Generalkonferansekomiteen anså det berettiget å anbefale at det ble opprettet en misjon i Sentral-Afrika. Det ble derfor vedtatt: «At det så snart som praktisk mulig skal åpnes en misjon i Matabeleland.» I tråd med dette vedtaket reiste en gruppe syvendedags-adventister i 1894 inn i landet og valgte ut en gård på 12 000 acre. På konferansen i 1895 ble pastor C. B. Tripp og hans kone, W. H. Anderson og hans kone samt dr. A. S. Carmichael valgt som misjonærer for dette fjerne misjonsfeltet. De begynte umiddelbart forberedelsene til den lange reisen, og etter en vellykket seilas nådde de frem til sin destinasjon 26. juli 1895.

GSAM 438Gullkysten

GSAM 438.1I en årrekke hadde det makedonske ropet om hjelp nådd syvendedags-adventistene fra Afrikas vestkyst. Lesningen av adventistpublikasjoner hadde vekket en interesse for sannheten, men det var først rundt år 1894 at hjelp ble sendt. Da ble pastor Sanford og herr Rudolph invitert av Generalkonferansekomiteen til å ta fatt på det arbeidet som hadde ventet så lenge. De gikk inn i misjonsfeltet med iver og mot. Ikke lenge etter ble imidlertid pastor Sanford rammet av feberen, som var så utbredt der at landet kalles «den hvite manns grav». Han fikk tre anfall, og for å overleve ble han tvunget til å reise tilbake til Amerika. Andre ble sendt til vestkysten, blant dem pastor D. U. Hale, Geo. F. Kerr og hans kone, samt G. P. Riggs. Sistnevnte var imidlertid så svekket av sykdom at man hadde mistet håpet om at han skulle overleve, og han flyktet til England i håp om at en klimaendring skulle gjøre ham godt; i dette ble han og hans venner skuffet, for han ble gradvis svakere og døde til slutt, og der ble han begravet. Også han venter på Livgiverens gjenkomst.

GSAM 438India

GSAM 438.212. januar 1890 seilte pastor Haskell fra Port Durban på Afrikas sørøstkyst med kurs for Calcutta, India, Kina og Japan. Før denne datoen hadde Percy T. Magan, hans sekretær, sluttet seg til ham. Formålet med denne reisen til India var å «rekognosere» for å innhente informasjon som ville sette dem i stand til å gi råd og veiledning når syvendedags-adventistene skulle starte aktiv misjonsvirksomhet i dette området. Med tanke på å etablere en misjon i India anbefalte Generalkonferansen i 1893 at Wm. Lenker skulle reise til landet som kolportør. I samsvar med denne anbefalingen dro han til India og introduserte syvendedags-adventistenes litteratur. Senere rapporterte Lenker at han og fire andre personer frem til 1896 hadde drevet kolportørarbeid i ulike deler av India og solgt publikasjoner for 10 000 dollar. For å illustrere interessen som de solgte bøkene hadde vekket, fortalte han videre at mens han drev kolportørarbeid i nærheten av Madras på India sin østkyst, «gikk en innfødt predikant seksti engelske mil for å kjøpe et eksemplar av Thoughts on Daniel and the Revelation».

GSAM 439Georgia Burrus i India

GSAM 439.1I 1895 reiste frøken Georgia Burrus fra California til India. Da hun ankom dit, begynte hun umiddelbart å studere det bengalske språket og gikk snart i gang med misjonsarbeidet. Frem til 1896 hadde flere personer begynt å holde Herrens sabbat gjennom omgang med våre arbeidere.

GSAM 439.2Arbeiderne i feltet i 1896 var pastor D. A. Robinson og hans kone. Frøken May Taylor og frøken Georgia Burrus var bibelarbeidere. Herr Lenker og herr Masters var kolportører. Man hadde sikret seg et egnet bygg til misjonshjemmet, og det var sendt ut en oppfordring til hjemlandet om leger, sykepleiere og ytterligere hjelp for å møte de presserende behovene. Pastor Brown og andre svarte på denne oppfordringen. Både han og pastor D. A. Robinson døde i Karmatar, Bengal, India, i slutten av desember 1899.

GSAM 439Hawaii, Sandwichøyene

GSAM 439.3I 1884 dro La Rue og Henry Scott på egen bekostning som misjonærer til Hawaii. De begynte sitt arbeid med personlig misjonsvirksomhet og salg av bøker. Dette vekket så stor interesse på øya at Generalkonferansen i november 1885 vedtok at pastor Wm. Healy skulle reise til Hawaii neste sesong for å arbeide, og at California-konferansen skulle anmodes om å låne ut et telt til dette formålet. Således utstyrt gjennomførte pastor Healy og de som allerede var på øya et teltmøte i løpet av sommeren 1886. Som et resultat av denne innsatsen tok en rekke personer imot budskapet. Herr La Rue ble værende i Honolulu frem til 1889, da han seilte til Hongkong i Kina.

GSAM 440Kinesisk arbeid på Hawaii

GSAM 440.1Det ble imidlertid utført lite predikantarbeid på øya inntil Generalkonferansen trådte sammen i mars 1895, da det ble vedtatt at «pastor Gates og hans kone, sammen med herr og fru Brand som lærere for kineserne, skal reise til Honolulu for å drive misjonsarbeid.» Undervisningsarbeidet begynte umiddelbart, og pastor Gates, til tross for svak helse, gjorde hva han kunne for å fremme arbeidet. En lege og sykepleiere fulgte snart etter misjonærene, og arbeidet med denne delen av budskapet kom godt i gang.

GSAM 440Oppsummering av misjonsarbeidet, 1. januar 1903

GSAM 440.2Rapporten fra utenriksmisjonssekretæren, avlagt 31. desember 1902, presenterer arbeidet med budskapet utenfor USA på følgende måte:—

GSAM 440.3Den australske unionskonferansen, bestående av konferansene i Victoria, New South Wales, New Zealand, Queensland, Sør-Australia, Tasmania og Vest-Australia.

GSAM 440.4Den europeiske generalkonferansen, som består av den tyske unionskonferansen, Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Sør-Tyskland, Nederland og det flamske Belgia, Østerrike-Ungarn og Balkan-statene, Tysk-Sveits, Sør-Russland, Nord-Russland og Midt-Russland.

GSAM 440.5Den skandinaviske unionskonferansen, bestående av Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island.

GSAM 441.1Den britiske unionskonferansen, som omfatter Nord-England, Sør-England, Irland, Skottland og Wales.

GSAM 441.2Den fransk-latinske unionskonferansen, som omfatter det fransktalende Sveits, Frankrike og Italia.

GSAM 441.3Den orientalske misjonen, som omfatter Egypt, Syria og Tyrkia.

GSAM 441.4Den sørafrikanske unionskonferansen, som omfatter Kappkolonien, Natal-Transvaal, Basutoland og Matabeleland.

GSAM 441.5Diverse: Bermuda, Brasil, Britisk og nederlandsk Guyana, Sentral-Amerika (sør), Kina, Fiji, India, Jamaica, Japan, De små Antillene, Mexico, Njassaland, Pitcairn, Puerto Rico, River Plate, Raratonga, Samoa, Selskapsøyene, Sumatra, Tonga, Trinidad, Vestkysten (Sør-Amerika) og Vestkysten (Afrika).

GSAM 441.6Antallet aktive arbeidere i disse ulike feltene, inkludert predikanter, lisensierte, bibelarbeidere, kolportører og bokevangelister, er 754.

GSAM 441Strategiske punkter etablert

GSAM 441.7Ut fra disse korte redegjørelsene om våre misjonsfelt kan vi si, slik utenriksmisjonssekretæren gjorde i 1896:

GSAM 441.7«Nå som budskapet har inntatt disse strategiske posisjonene i nesten alle deler av verden, kan Gud, ved sin uendelige kraft, utføre et stort og mektig verk på svært kort tid. Han vil fullføre sitt verk i rettferdighet.»